Hvordan reagerer du på å bli baksnakket?

[Gjest jobbproblemer]

Hvis du fikk høre at folk på jobben snakket nedsettende om deg, hvordan hadde du reagert? Jeg har slitt psykisk en periode og har nok hatt mye å tenke på. Jeg kjenner ikke så mange av kollegaene mine og jobber med ulike folk hver gang. Men så får jeg høre at folk på jobben (vet ikke hvem de er) omtaler meg som fjern, bortreist og i min egen verden, og ikke til å snakke til. Jeg blir så utrolig lei meg! Hvis folk har oppfattet meg som veldig fjern, kan de ikke snakke til meg om det?

Jeg synes dette er så vond. Hvordan hadde dere reagert på det?

[Gjest heller fjern enn feig]

Tror jeg også ville blitt lei meg. Men jeg ville også tenkt at det er mye verre å være feig med å baksnakke enn å være fjern.

[Gjest Verden er ikke perfekt]

Før så ville jeg blitt veldig lei meg og følt meg utilpass på jobben fikk jeg vite noe sånt.

I dag så bryr jeg meg ikke større om sånt (er i 40 årene) Jeg har lært at ikke alle synes jeg er spiselig, at ting jeg sier og gjør kan virke dumt eller teit.

Jeg har også skjønt at alle rundt meg har sine feil, hørt at også de sier dumme og teite ting i blant, at de er akkurat like lite perfekte som meg

Derfor tar jeg slikt prat meg ro.

Tenk deg selv, det er lov, og vanlig, å ha meninger. Det er lov å si dem høyt pleier jeg å si, så lenge vi kan stå for dem i ettertid.

Folk kan ha syntes at du denne perioden var akkurat det, fjærn, i din egen verden, noe merkelig.

Hva skal de gjøre? Gå bort til deg og si noe sånt? Det vet du at ikke er vanlig, og det er vel strengt tatt ikke nødvendig heller. Men folk må få se, føle, erfare ting, og det må få være lov å dele det med andre også. Jeg er helt sikker på at du også kan prate om noen, si ting kanskje vedkommende ville føle ille, men som du kanskje ikke mente vondt.

Dette er natulig for deg å dele med noen.

Det bør ikke nødvendigvis settes så langt ned som til baksnakk.

Prøv å se verden slik den er, ikke perfekt. Folk prater, la dem få lov til det, vi gjør det alle. Poenget er at vi prøver å ikke si ting som er usanne, direkte stygge, eller ikke kan stå for det.

Ta deg en god tankepause rundt dette temaet og prøv å innfinne deg med at sånn er det bare.

Fortere du klarer å innfinne deg med det og lære deg å leve med det, dess fortere vil du få det mye bedre med deg selv

Lykke til, og haka opp, verden har ikke gått under kjære du

[meg__123!]

hadde spurt hvorfor de baksnakket meg jeg..

[Gjest jobbproblem]

Før så ville jeg blitt veldig lei meg og følt meg utilpass på jobben fikk jeg vite noe sånt.

I dag så bryr jeg meg ikke større om sånt (er i 40 årene) Jeg har lært at ikke alle synes jeg er spiselig, at ting jeg sier og gjør kan virke dumt eller teit.

Jeg har også skjønt at alle rundt meg har sine feil, hørt at også de sier dumme og teite ting i blant, at de er akkurat like lite perfekte som meg

Derfor tar jeg slikt prat meg ro.

Tenk deg selv, det er lov, og vanlig, å ha meninger. Det er lov å si dem høyt pleier jeg å si, så lenge vi kan stå for dem i ettertid.

Folk kan ha syntes at du denne perioden var akkurat det, fjærn, i din egen verden, noe merkelig.

Hva skal de gjøre? Gå bort til deg og si noe sånt? Det vet du at ikke er vanlig, og det er vel strengt tatt ikke nødvendig heller. Men folk må få se, føle, erfare ting, og det må få være lov å dele det med andre også. Jeg er helt sikker på at du også kan prate om noen, si ting kanskje vedkommende ville føle ille, men som du kanskje ikke mente vondt.

Dette er natulig for deg å dele med noen.

Det bør ikke nødvendigvis settes så langt ned som til baksnakk.

Prøv å se verden slik den er, ikke perfekt. Folk prater, la dem få lov til det, vi gjør det alle. Poenget er at vi prøver å ikke si ting som er usanne, direkte stygge, eller ikke kan stå for det.

Ta deg en god tankepause rundt dette temaet og prøv å innfinne deg med at sånn er det bare.

Fortere du klarer å innfinne deg med det og lære deg å leve med det, dess fortere vil du få det mye bedre med deg selv

Lykke til, og haka opp, verden har ikke gått under kjære du

Det jeg reagerer på her er at det kan bli et rykte, uten at noen har giddet å finne ut hva det er for noe med den personen som virker fjern. Om en kollega virket fjern og i sin egen verden så hadde jeg vært mer nysgjerrig på hva det var for noe, enn å konkludere med at personen var alle de egenskapene. Det er en stor forskjell på å si at noen virker fjern og virker som å være i sin egen verden, enn å konkludere med at de er det. Og det er jo ingen som ønsker å være i sin egen verden fordi det er gøy å være deer.