Mangel på empati?

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Lurer på om dette er noe, eller om jeg har forvrengt saker og ting litt her.

Et eksempel:

Jeg har hatt forferdelige problemer med søvnen i flere år, og sliter med å få en hel god natt søvn. Jeg klarer dessuten ikke å sove utover på morgenen og sitter ofte med kaffekoppen kl 7 i helgene.

Min mann sovner som en stein, sover som en stein, står aldri opp før et minimums søvn på 8 timer, snorker en del som holder meg også våken.

Pga at hans mor er syk en periode nå så har vi tatt vare på katten hennes. Vi har også katt, og disse to har det med å krangle innimellom, spesiellt på nettene når resten av huset er i ro.

Jeg er den som våkner, og går ned og skiller dem. Jeg setter den ene katten ut, stenger for katteluka og lar den andre være inne. Det fungerer veldig bra og den som er ute er vant med dette.

Min mann er så godt som alltid i seng senere enn meg, forde han røyker.

Så blir jeg veket gang på gang av kattene og spør min mann om hvorfor han ikke kan huske på å dele kattene før han går og legger seg.

Han tar ikke sorgene på forskudd sier han (om at det skal bli bråk)

Men åtte av ti ganger så blir det jo bråk mellom dem sier jeg

Kan du ikke vekke meg da sier han

Men hvis jeg skal dunke borti ham masse og hardt for å få vekket ham så er jeg jo såpass våken selv at det er like greit at jeg er den som går opp og ordner med dem

Dessuten så er det ofte slik at når jeg først blir vekket så får jeg ikke sove igjen

Han sover veldig godt, og jeg må dunke hardt og flere ganger for å få ham våken

Så jeg er oppe hver gang det er noe

Jeg kan selvsakt sørge for å få delt kattene selv før jeg går og legger meg og jeg prøver jo på det og, men når han går ut for å røyke og har med hunden så kan en katt springe inn, en ut osv.

Poenget her er uansett at han ikke gidder å legge noe jobb i å separere dem siden det ikke er hundre prosent sikkert at det blir noe bråk (merk, det fungerer veldig greit med en katt ute, den er vant til det og har gode soveplasser)

Så uten å diskutere så mye rundt katter og at det er midlertidig osv så vil jeg frem til hans måte å se dette på. Er dette totalt mangel på empati? Dette er en liten sak kanskje, men et eksempel på hvordan jeg opplever ham i mange forskjellige situasjoner i livet vårt. Jeg blir faktisk litt lei meg for at han ikke viser meg litt mer forståelse, i allefall når det ikke koster mer enn jeg føler det gjør i f.eks. dette tilfellet.

Samtidig som dette er prototypen på hvordan ting er mellom oss i slike situasjoner som dette så er han ansett for å være veldig snill og grei utad.

Er det jeg som har feil her, er det ikke normalt å vise slike hensyn til partneren sin?

[Gjest lykke til videre og tenk kreativt.]

Hel natt søvn, hva er det? Har ikke hatt det siden barna ble født. (12år siden førstemann).Er oppe 2-4 ganger hver natt da minsten kanskje gråter fordi han har hatt mareritt, er tørst eller må på do osv.osv. Har også hund som av og til må ut og tisse om natten i hagen.

Mens mannen min sover gjennom natten akkurat som din.Men det kunne ikke falle meg inn å tenke på empatimangel slik som du gjør her. Mannen min hjelper meg så godt han kan hele dagen når han ikke er på jobb. Men om natten så har han bare bedre sovehjerte og hvorfor skulle jeg da vekke han også for å ødelegge hans sin søvn? Nei, jeg klager ikke, det går helt fint. Om jeg ikke sovner med en gang igjen så tenker jeg på noe koselig i senga og sovner jo til slutt.

Det beste jeg gjør for å få nok søvn i perioder er at jeg legger meg tidlig om kveldene i ukedagene . Da kan jeg legge meg før 22.00 og sover godt et par timer før min mann legger seg.

Man må bare godta hverandre og legge forholdene til rette. Sett kattene på forskjellige rom eller steng en katt inn i bur når du legger deg så slipper du at mannen slipper inn/ut en katt når bikkja luftes eller at kattene sloss i samme rom.

Tenk løsninger. Ligg på to rom om natten om det hjelper deg . Er ikke noe nederlag i det. Intimitet trenger ikke skje midt på natta.

[Gjest togli]

Hel natt søvn, hva er det? Har ikke hatt det siden barna ble født. (12år siden førstemann).Er oppe 2-4 ganger hver natt da minsten kanskje gråter fordi han har hatt mareritt, er tørst eller må på do osv.osv. Har også hund som av og til må ut og tisse om natten i hagen.

Mens mannen min sover gjennom natten akkurat som din.Men det kunne ikke falle meg inn å tenke på empatimangel slik som du gjør her. Mannen min hjelper meg så godt han kan hele dagen når han ikke er på jobb. Men om natten så har han bare bedre sovehjerte og hvorfor skulle jeg da vekke han også for å ødelegge hans sin søvn? Nei, jeg klager ikke, det går helt fint. Om jeg ikke sovner med en gang igjen så tenker jeg på noe koselig i senga og sovner jo til slutt.

Det beste jeg gjør for å få nok søvn i perioder er at jeg legger meg tidlig om kveldene i ukedagene . Da kan jeg legge meg før 22.00 og sover godt et par timer før min mann legger seg.

Man må bare godta hverandre og legge forholdene til rette. Sett kattene på forskjellige rom eller steng en katt inn i bur når du legger deg så slipper du at mannen slipper inn/ut en katt når bikkja luftes eller at kattene sloss i samme rom.

Tenk løsninger. Ligg på to rom om natten om det hjelper deg . Er ikke noe nederlag i det. Intimitet trenger ikke skje midt på natta.

Hvordan hadde dere gjort det om begge to sov like godt da? Hvem skulle tatt ansvaret for ungene? Jeg synes ikke man skal akseptere en så stor skjevfordeling dersom man ikke trives med det selv (noe trådstarter ikke gjør). Ellers er jeg enig i at man må forsøke å finne løsninger som minimerer problemet.

[Gjest togli]

Er du helt tydelig og klar på hvordan du vil ha det? Jeg innbiller meg at du ikke er helt bestemt og kanskje litt "vinglete"? Menn trenger som regel klar tale for å forstå hva vi ønsker

Lag en avtale mellom dere om at kattene SKAL være ute på natta (om det er mulig og forsvarlig for dyra selvsagt) og at det er hans ansvar å sørge for at de er ute når han legger seg.

Lag en avtale om at mannen din skal stå opp om morgenen med ungene dersom du har vært våken på natta. Hvis du våkner om morgenen og ikke får sove, så les ei bok/et blad og slapp godt av til du sovner igjen. Jeg har like lett sovehjerte som deg og en mann som sover like godt som din mann Mitt tips til å sovne når jeg har blitt vekket på natta er å ligge på magen med puta under magen. Da sovner jeg som regel fort.

Ang. snorking så har jeg en mann som snorker som et uvær, men heldigvis er jeg døv så dette skaper ikke problemer for oss

[Lillemus]

Å kalle dette en total mangel på empati er vel i overkant, han er kanskje ikke klar over hvor dårlig du sover? Ha kattene på hvert sitt rom om det ikke funker at du hiver ut den ene før du legger deg.

Om han vekker deg om natten så har dere kanskje muligheten til å ligge på hvert deres rom?

[trollemor;o)]

Hvordan hadde dere gjort det om begge to sov like godt da? Hvem skulle tatt ansvaret for ungene? Jeg synes ikke man skal akseptere en så stor skjevfordeling dersom man ikke trives med det selv (noe trådstarter ikke gjør). Ellers er jeg enig i at man må forsøke å finne løsninger som minimerer problemet.

Enig med deg.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Å kalle dette en total mangel på empati er vel i overkant, han er kanskje ikke klar over hvor dårlig du sover? Ha kattene på hvert sitt rom om det ikke funker at du hiver ut den ene før du legger deg.

Om han vekker deg om natten så har dere kanskje muligheten til å ligge på hvert deres rom?

Jeg skjønner meg ikke helt på de her inne jeg. Dere spør så ofte "kanskje ikke han er klar over". Men vi har da vært sammen i mange, mange år, og sover sammen hver kveld. Det er da klart at han er veldig klar over min mangel på søvn.

Joda, som jeg skrev i innlegget mitt så kan jeg gjør forskjellige ting (ikke lukke inn en katt på et rom da, det går jo ikke) men poenget mitt var jo hvordan han taklet denne situasjonen. Det jeg kaller mangel på empati.

For å bli kvitt problemene så kan vi jo sove på hvert vårt rom, gi bort vår katt, la noen andre ta hans mors katt ol. Det er da mange måter å løse problemer på.

Men er ikke det litt av det å være i forhold da, at vi viser litt hensyn og bryr oss om den andre? Det var som sakt det som såret meg i denne saken her. Det skulle da være (i mitt hode) mye enklere å vise litt empati og ordne opp på kvelden vedr. kattene, enn å måtte gi bort en, lukke inn en på et rom ol.

Når jeg spurte ham hvorfor han ikke gjorde det så svarte han "jeg synes jo synd på katten som må være ute da"

Synes du mer synd på den enn meg da spør jeg. "Nei" svarer han.

Selv om han får allt timer søvn han trenger pga et flott sovehjerte så setter ikke jeg tv høyt på i helgene f.eks. Og går ikke inn på sovrommet for å hente meg tøy før klokka hans ringer på morgenen.

Det er å vise hensyn, og burde koste lite fra mennesker som bryr seg om hverandre synes jeg

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Er du helt tydelig og klar på hvordan du vil ha det? Jeg innbiller meg at du ikke er helt bestemt og kanskje litt "vinglete"? Menn trenger som regel klar tale for å forstå hva vi ønsker

Lag en avtale mellom dere om at kattene SKAL være ute på natta (om det er mulig og forsvarlig for dyra selvsagt) og at det er hans ansvar å sørge for at de er ute når han legger seg.

Lag en avtale om at mannen din skal stå opp om morgenen med ungene dersom du har vært våken på natta. Hvis du våkner om morgenen og ikke får sove, så les ei bok/et blad og slapp godt av til du sovner igjen. Jeg har like lett sovehjerte som deg og en mann som sover like godt som din mann Mitt tips til å sovne når jeg har blitt vekket på natta er å ligge på magen med puta under magen. Da sovner jeg som regel fort.

Ang. snorking så har jeg en mann som snorker som et uvær, men heldigvis er jeg døv så dette skaper ikke problemer for oss

Jo, takk for tips. Men jeg klarer ikke få bukt med søvnproblemene på stående fot. Det som gjelder er å ha det rolig på natten.

Jeg er selvsakt veldig klar på det med kattene. Han vet jo at jeg står opp, og at jeg har forferdelig søvmønster. Ingen ting av dette er uklart for ham. Da kunne jeg jo ikke hatt bebreidet ham heller, men slik ting er så er alt klinkende klart for ham.

Vi synes begge om å sove sammen, derfor så gjør vi det. Jeg prøver å lære meg å sove med snorkingen og det går ofte greit, jeg våkner men klarer å sovne fort igjen. Det blir mange ganger i løpet av natta til tider men det går.

Og siden jeg gjør så godt jeg kan på de områdene så synes jeg det er større grunn kanskje til at han skal hjelpe meg på dette området med kattene f.eks.

Det er hans mors katt. Og når den ene har det topp ute på natten og den andre har det bra inne så er problemet egentlig løst, det er ingen grunn til å finne noen andre løsninger på dette.

Derfor var skuffelsen min ringet rundt det at han faktisk ikke gadd å ordne opp før leggetid når han er sistemann i seng. Det er jo bare å lempe en katt ut og stenge for luka.

Og svaret er at "jeg synes så synd om katten som er ute, så jeg velger å ikke ta sorgene på forskudd" Jo, takk for den, de sorgene er det jo jeg som tar de åtte av ti gangene det blir bråk

For å si det sånn, det ER måter å løse ting på men dette mønsteret gjentar seg rundt flere situasjoner i livet vårt og jeg blir så skuffet over at han viser meg så lite empati og forståelse. Som det fremstår i mitt hode da.

Når det gjelder barn så har vi større. Men det hadde garantert vært akkurat det samme der i såfall. Jeg hadde i såfall måttet slite så med å få vekket ham så da er det like greit å stå opp selv.

Det er ikke poenget å få sove fler timer, poenget er å få sammenhengende søvn. Timene har jeg gitt opp for lengst nemmelig

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Hel natt søvn, hva er det? Har ikke hatt det siden barna ble født. (12år siden førstemann).Er oppe 2-4 ganger hver natt da minsten kanskje gråter fordi han har hatt mareritt, er tørst eller må på do osv.osv. Har også hund som av og til må ut og tisse om natten i hagen.

Mens mannen min sover gjennom natten akkurat som din.Men det kunne ikke falle meg inn å tenke på empatimangel slik som du gjør her. Mannen min hjelper meg så godt han kan hele dagen når han ikke er på jobb. Men om natten så har han bare bedre sovehjerte og hvorfor skulle jeg da vekke han også for å ødelegge hans sin søvn? Nei, jeg klager ikke, det går helt fint. Om jeg ikke sovner med en gang igjen så tenker jeg på noe koselig i senga og sovner jo til slutt.

Det beste jeg gjør for å få nok søvn i perioder er at jeg legger meg tidlig om kveldene i ukedagene . Da kan jeg legge meg før 22.00 og sover godt et par timer før min mann legger seg.

Man må bare godta hverandre og legge forholdene til rette. Sett kattene på forskjellige rom eller steng en katt inn i bur når du legger deg så slipper du at mannen slipper inn/ut en katt når bikkja luftes eller at kattene sloss i samme rom.

Tenk løsninger. Ligg på to rom om natten om det hjelper deg . Er ikke noe nederlag i det. Intimitet trenger ikke skje midt på natta.

""Man må bare godta hverandre og legge forholdene til rette. Sett kattene på forskjellige rom eller steng en katt inn i bur når du legger deg så slipper du at mannen slipper inn/ut en katt når bikkja luftes eller at kattene sloss i samme rom.""

Dette du skriver her ser veldig fint ut. Men hvorfor er det jeg som skal godta ham som han er og ikke han meg?

For det ER ikke noe problem å sette ut en katt og stenge for luka. Han synes synd om katten som er ute og gidder ikke ta sorgene på forskudd. Neida, takk for den, de er det jo jeg som tar.

Skulle ikke han godta meg som jeg er da, at jeg har mye dårligere søvnhjerte enn ham slik at det å separere katter er en liten jobb som kan gjøre at jeg får sove noen flere timer sammenhengende.

Det er mange måter å løse dette på. Finne noen andre som kan passe hans mors katt, gi bort vår egen katt, putte i meg mye sovepiller osv Men skal slike drastiske tiltak virkelig være nødvendige når det finnes så enkle metoder som bare å tenke litt på den andre parten?

Det er DET som er problemet mitt her, mangelen på empati som jeg kaller det.

F.eks. så er jeg tidlig oppe i helgene, men setter da ikke tv høyt på i fare for å vekke ham. Jeg går ikke inn på sovrommet for å henge meg klær på morgenen før hans klokke ringer ol.

Skal jeg ikke bry meg om han da mener du?

[Katt-ja]

Jeg skjønner meg ikke helt på de her inne jeg. Dere spør så ofte "kanskje ikke han er klar over". Men vi har da vært sammen i mange, mange år, og sover sammen hver kveld. Det er da klart at han er veldig klar over min mangel på søvn.

Joda, som jeg skrev i innlegget mitt så kan jeg gjør forskjellige ting (ikke lukke inn en katt på et rom da, det går jo ikke) men poenget mitt var jo hvordan han taklet denne situasjonen. Det jeg kaller mangel på empati.

For å bli kvitt problemene så kan vi jo sove på hvert vårt rom, gi bort vår katt, la noen andre ta hans mors katt ol. Det er da mange måter å løse problemer på.

Men er ikke det litt av det å være i forhold da, at vi viser litt hensyn og bryr oss om den andre? Det var som sakt det som såret meg i denne saken her. Det skulle da være (i mitt hode) mye enklere å vise litt empati og ordne opp på kvelden vedr. kattene, enn å måtte gi bort en, lukke inn en på et rom ol.

Når jeg spurte ham hvorfor han ikke gjorde det så svarte han "jeg synes jo synd på katten som må være ute da"

Synes du mer synd på den enn meg da spør jeg. "Nei" svarer han.

Selv om han får allt timer søvn han trenger pga et flott sovehjerte så setter ikke jeg tv høyt på i helgene f.eks. Og går ikke inn på sovrommet for å hente meg tøy før klokka hans ringer på morgenen.

Det er å vise hensyn, og burde koste lite fra mennesker som bryr seg om hverandre synes jeg

Kun kommentarer ang. selve katte-problemet...:

Hvorfor kan ikke kattene være på hvert sitt rom...?

Om morens katt ikke er vant til å være ute hele natten far før, er jeg egentlig enig med mannen din at det er synd på den om den skal hives ut hele natten nå... Og hvis dere akkurat har fått den til passing, så skal den vel heller ikke ut et fremmed sted med en gang?

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Kun kommentarer ang. selve katte-problemet...:

Hvorfor kan ikke kattene være på hvert sitt rom...?

Om morens katt ikke er vant til å være ute hele natten far før, er jeg egentlig enig med mannen din at det er synd på den om den skal hives ut hele natten nå... Og hvis dere akkurat har fått den til passing, så skal den vel heller ikke ut et fremmed sted med en gang?

Ingen av kattene er vant til å bli stengt inne på et rom. Det hadde sikkert blitt mye mjauing og klaging.

Katten til hans mor er vant til å være ute og den har nå vært hos oss en god stund allerede. Den holdes rundt her hos oss og har ingen problemer med å være ute på natten. Den har gode sovemuligheter også.

Vår katt er ikke vant til å være ute hele natten.

For å være helt ærlig så synes jeg det er like synd på meg som skal opp tidlig, avgårde på jobb, fungere i en krevende jobb hele dagen, lage middag og stelle for en familie osv som på en katt som må være ute på natten!!

[Katt-ja]

Ingen av kattene er vant til å bli stengt inne på et rom. Det hadde sikkert blitt mye mjauing og klaging.

Katten til hans mor er vant til å være ute og den har nå vært hos oss en god stund allerede. Den holdes rundt her hos oss og har ingen problemer med å være ute på natten. Den har gode sovemuligheter også.

Vår katt er ikke vant til å være ute hele natten.

For å være helt ærlig så synes jeg det er like synd på meg som skal opp tidlig, avgårde på jobb, fungere i en krevende jobb hele dagen, lage middag og stelle for en familie osv som på en katt som må være ute på natten!!

Ja,- hvis den er vant til å være ute, så...

[Lillemus]

Jeg skjønner meg ikke helt på de her inne jeg. Dere spør så ofte "kanskje ikke han er klar over". Men vi har da vært sammen i mange, mange år, og sover sammen hver kveld. Det er da klart at han er veldig klar over min mangel på søvn.

Joda, som jeg skrev i innlegget mitt så kan jeg gjør forskjellige ting (ikke lukke inn en katt på et rom da, det går jo ikke) men poenget mitt var jo hvordan han taklet denne situasjonen. Det jeg kaller mangel på empati.

For å bli kvitt problemene så kan vi jo sove på hvert vårt rom, gi bort vår katt, la noen andre ta hans mors katt ol. Det er da mange måter å løse problemer på.

Men er ikke det litt av det å være i forhold da, at vi viser litt hensyn og bryr oss om den andre? Det var som sakt det som såret meg i denne saken her. Det skulle da være (i mitt hode) mye enklere å vise litt empati og ordne opp på kvelden vedr. kattene, enn å måtte gi bort en, lukke inn en på et rom ol.

Når jeg spurte ham hvorfor han ikke gjorde det så svarte han "jeg synes jo synd på katten som må være ute da"

Synes du mer synd på den enn meg da spør jeg. "Nei" svarer han.

Selv om han får allt timer søvn han trenger pga et flott sovehjerte så setter ikke jeg tv høyt på i helgene f.eks. Og går ikke inn på sovrommet for å hente meg tøy før klokka hans ringer på morgenen.

Det er å vise hensyn, og burde koste lite fra mennesker som bryr seg om hverandre synes jeg

''Det var som sakt det som såret meg i denne saken her. Det skulle da være (i mitt hode) mye enklere å vise litt empati og ordne opp på kvelden vedr. kattene, enn å måtte gi bort en, lukke inn en på et rom ol.''

Jeg er helt enig i det altså - slike hensyn bør det falle seg helt naturlig å ta uten å tenke seg om engang. Det var bare noen forslag til hvorfor han ikke gjorde dette, men jeg skjønner nå at han rett og slett ikke tenker på det selv om du har sagt det til ham mange ganger. Jeg hadde også blitt såret og lei meg her. *Klem*

[Gjest Ulvinnen]

Jeg skjønner meg ikke helt på de her inne jeg. Dere spør så ofte "kanskje ikke han er klar over". Men vi har da vært sammen i mange, mange år, og sover sammen hver kveld. Det er da klart at han er veldig klar over min mangel på søvn.

Joda, som jeg skrev i innlegget mitt så kan jeg gjør forskjellige ting (ikke lukke inn en katt på et rom da, det går jo ikke) men poenget mitt var jo hvordan han taklet denne situasjonen. Det jeg kaller mangel på empati.

For å bli kvitt problemene så kan vi jo sove på hvert vårt rom, gi bort vår katt, la noen andre ta hans mors katt ol. Det er da mange måter å løse problemer på.

Men er ikke det litt av det å være i forhold da, at vi viser litt hensyn og bryr oss om den andre? Det var som sakt det som såret meg i denne saken her. Det skulle da være (i mitt hode) mye enklere å vise litt empati og ordne opp på kvelden vedr. kattene, enn å måtte gi bort en, lukke inn en på et rom ol.

Når jeg spurte ham hvorfor han ikke gjorde det så svarte han "jeg synes jo synd på katten som må være ute da"

Synes du mer synd på den enn meg da spør jeg. "Nei" svarer han.

Selv om han får allt timer søvn han trenger pga et flott sovehjerte så setter ikke jeg tv høyt på i helgene f.eks. Og går ikke inn på sovrommet for å hente meg tøy før klokka hans ringer på morgenen.

Det er å vise hensyn, og burde koste lite fra mennesker som bryr seg om hverandre synes jeg

Du syns ikke synd på den katten som må være ute, men det gjør mannen din. Han har vel en grunn til å synes synd på den? Hvis katten ikke har det bra når den hives ut, er det ikke rart at mannen din kvier seg for å gjøre det. Og da kan man spørre seg om hvem som har minst empati.

Har dere to katter som ikke går sammen, så må dere løse det ved å få gitt bort en av kattene.

Og så får du heller finne en annen sak å bruke for å oppdra din mann til å gjøre noe for deg.

[Gjest lurer litt jeg nå]

''Det var som sakt det som såret meg i denne saken her. Det skulle da være (i mitt hode) mye enklere å vise litt empati og ordne opp på kvelden vedr. kattene, enn å måtte gi bort en, lukke inn en på et rom ol.''

Jeg er helt enig i det altså - slike hensyn bør det falle seg helt naturlig å ta uten å tenke seg om engang. Det var bare noen forslag til hvorfor han ikke gjorde dette, men jeg skjønner nå at han rett og slett ikke tenker på det selv om du har sagt det til ham mange ganger. Jeg hadde også blitt såret og lei meg her. *Klem*

Takk

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Du syns ikke synd på den katten som må være ute, men det gjør mannen din. Han har vel en grunn til å synes synd på den? Hvis katten ikke har det bra når den hives ut, er det ikke rart at mannen din kvier seg for å gjøre det. Og da kan man spørre seg om hvem som har minst empati.

Har dere to katter som ikke går sammen, så må dere løse det ved å få gitt bort en av kattene.

Og så får du heller finne en annen sak å bruke for å oppdra din mann til å gjøre noe for deg.

"Og så får du heller finne en annen sak å bruke for å oppdra din mann til å gjøre noe for deg."

Du tuller! Dette har da ikke noe med oppdragelse å gjøre, dette er regelrett dumt å si.

Vil du påstå at det ikke er noe du forventer deg av din partner, ikke noe du har forhåpninger om, krever, tar som en selvfølge, håper på?

Er det oppdragelse av din partner da? (for du kan garantert ikke svare nei til alt ovenfor)

Til din opplysning (jeg har sakt dette flere ganger i tråden allerede)

Katten hennes er vant med å være ute på natten, den var aldri inne hos henne på natten. Derfor er det selvsakt ikke noe problem at den er ute her heller.

[Gjest Ulvinnen]

"Og så får du heller finne en annen sak å bruke for å oppdra din mann til å gjøre noe for deg."

Du tuller! Dette har da ikke noe med oppdragelse å gjøre, dette er regelrett dumt å si.

Vil du påstå at det ikke er noe du forventer deg av din partner, ikke noe du har forhåpninger om, krever, tar som en selvfølge, håper på?

Er det oppdragelse av din partner da? (for du kan garantert ikke svare nei til alt ovenfor)

Til din opplysning (jeg har sakt dette flere ganger i tråden allerede)

Katten hennes er vant med å være ute på natten, den var aldri inne hos henne på natten. Derfor er det selvsakt ikke noe problem at den er ute her heller.

Hvorfor synes mannen din synd på katten hvis det ikke er noen grunn til det?

Jeg er helt enig i at det er dumt å skulle oppdra en voksen mann. Men det virker ærlig talt som om det er det du ønsker å gjøre.

Hvor bra eller dårlig dere har det sammen, skal jeg uttale meg om. Det er godt mulig han er en drittsekk som du aldri skulle blitt sammen med.

Men i det eksempelet du trekker frem, skurrer det skikkelig for meg.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Hvorfor synes mannen din synd på katten hvis det ikke er noen grunn til det?

Jeg er helt enig i at det er dumt å skulle oppdra en voksen mann. Men det virker ærlig talt som om det er det du ønsker å gjøre.

Hvor bra eller dårlig dere har det sammen, skal jeg uttale meg om. Det er godt mulig han er en drittsekk som du aldri skulle blitt sammen med.

Men i det eksempelet du trekker frem, skurrer det skikkelig for meg.

Hvorfor synes mannen din synd på katten hvis det ikke er noen grunn til det?

Ja, si det. Det må du nesten spørre han om. Hvorfor tror du jeg er skuffet og mener det er mangel på empati da du?

Jeg er helt enig i at det er dumt å skulle oppdra en voksen mann. Men det virker ærlig talt som om det er det du ønsker å gjøre.

Det er da ikke snakk om å oppdra noen her. Vi må da kunne viser hverandre hensyn uten at det må kalles oppdragelse?

Merkelig syn du har på dette.

Så når jeg på morgenen holder lyder på tv ol lavt, og når jeg ikke går inn på sovrommet for å finne meg klær før jobb før klokka hans ringer så er dette i mitt hode å vise hensyn ovenfor mannen min, mens det hos deg menes at han har oppdratt meg da eller?

[Gjest Elextra]

Jeg tror rett og slett ikke de med godt sovehjerte klarer å sette seg inn i hvordan det er å ha søvnproblemer. Jeg hadde en gang en venninne som mente det måtte være deilig å ha tid til å tenke over ting om natten, selv sovnet hun "dessverre" bestandig med en gang og våknet ikke før hun måtte opp.

Tror ikke du bør overfortolke din manns reaskjonsmønster her, han skjønner vel rett og slett ikke hvor ille dette er for deg. Med andre ord dreier det seg om kommunikasjon, og her har du jo en utfordring.

[Glimtipper]

Hvorfor synes mannen din synd på katten hvis det ikke er noen grunn til det?

Ja, si det. Det må du nesten spørre han om. Hvorfor tror du jeg er skuffet og mener det er mangel på empati da du?

Jeg er helt enig i at det er dumt å skulle oppdra en voksen mann. Men det virker ærlig talt som om det er det du ønsker å gjøre.

Det er da ikke snakk om å oppdra noen her. Vi må da kunne viser hverandre hensyn uten at det må kalles oppdragelse?

Merkelig syn du har på dette.

Så når jeg på morgenen holder lyder på tv ol lavt, og når jeg ikke går inn på sovrommet for å finne meg klær før jobb før klokka hans ringer så er dette i mitt hode å vise hensyn ovenfor mannen min, mens det hos deg menes at han har oppdratt meg da eller?

Jeg tror mange her mener at det handler om å akseptere mannen din slik han er, all den tid han ikke er direkte slem eller har dårlige hensikter. Du nevner -en- situasjon i et forhold og det er vanskelig for de som leser å forstå overskriften din. Hvis du hadde nevnt ti andre situasjoner hvor han var hensynsløs, så hadde du nok fått mer respons i forhold til dette.

Forøvrig lurer jeg på om det var du som sprakk angående skifting til vinterdekk også? Synes argumentasjonen ligner.