Mangel på empati?

[Gjest Elextra]

Jo, takk for tips. Men jeg klarer ikke få bukt med søvnproblemene på stående fot. Det som gjelder er å ha det rolig på natten.

Jeg er selvsakt veldig klar på det med kattene. Han vet jo at jeg står opp, og at jeg har forferdelig søvmønster. Ingen ting av dette er uklart for ham. Da kunne jeg jo ikke hatt bebreidet ham heller, men slik ting er så er alt klinkende klart for ham.

Vi synes begge om å sove sammen, derfor så gjør vi det. Jeg prøver å lære meg å sove med snorkingen og det går ofte greit, jeg våkner men klarer å sovne fort igjen. Det blir mange ganger i løpet av natta til tider men det går.

Og siden jeg gjør så godt jeg kan på de områdene så synes jeg det er større grunn kanskje til at han skal hjelpe meg på dette området med kattene f.eks.

Det er hans mors katt. Og når den ene har det topp ute på natten og den andre har det bra inne så er problemet egentlig løst, det er ingen grunn til å finne noen andre løsninger på dette.

Derfor var skuffelsen min ringet rundt det at han faktisk ikke gadd å ordne opp før leggetid når han er sistemann i seng. Det er jo bare å lempe en katt ut og stenge for luka.

Og svaret er at "jeg synes så synd om katten som er ute, så jeg velger å ikke ta sorgene på forskudd" Jo, takk for den, de sorgene er det jo jeg som tar de åtte av ti gangene det blir bråk

For å si det sånn, det ER måter å løse ting på men dette mønsteret gjentar seg rundt flere situasjoner i livet vårt og jeg blir så skuffet over at han viser meg så lite empati og forståelse. Som det fremstår i mitt hode da.

Når det gjelder barn så har vi større. Men det hadde garantert vært akkurat det samme der i såfall. Jeg hadde i såfall måttet slite så med å få vekket ham så da er det like greit å stå opp selv.

Det er ikke poenget å få sove fler timer, poenget er å få sammenhengende søvn. Timene har jeg gitt opp for lengst nemmelig

''Vi synes begge om å sove sammen, derfor så gjør vi det. Jeg prøver å lære meg å sove med snorkingen og det går ofte greit, jeg våkner men klarer å sovne fort igjen. Det blir mange ganger i løpet av natta til tider men det går.

Og siden jeg gjør så godt jeg kan på de områdene så synes jeg det er større grunn kanskje til at han skal hjelpe meg på dette området med kattene f.eks.''

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener, og synes du får ufortjent pepper om manglende forståelse for kattens behov her!

Men noen veldig gode råd har jeg ikke! :/

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tror mange her mener at det handler om å akseptere mannen din slik han er, all den tid han ikke er direkte slem eller har dårlige hensikter. Du nevner -en- situasjon i et forhold og det er vanskelig for de som leser å forstå overskriften din. Hvis du hadde nevnt ti andre situasjoner hvor han var hensynsløs, så hadde du nok fått mer respons i forhold til dette.

Forøvrig lurer jeg på om det var du som sprakk angående skifting til vinterdekk også? Synes argumentasjonen ligner.

''Forøvrig lurer jeg på om det var du som sprakk angående skifting til vinterdekk også? Synes argumentasjonen ligner.''

Jeg er enig, skrivemåten virker lik. Det at hun blir så aggressiv når folk sier henne i mot ligner også.

[Ysah]

''Forøvrig lurer jeg på om det var du som sprakk angående skifting til vinterdekk også? Synes argumentasjonen ligner.''

Jeg er enig, skrivemåten virker lik. Det at hun blir så aggressiv når folk sier henne i mot ligner også.

Uenig med deg her, jeg tolket ingen av innleggene hennes som aggressive.

[Gjest Ulvinnen]

Uenig med deg her, jeg tolket ingen av innleggene hennes som aggressive.

Virkelig ikke?

[Ysah]

Virkelig ikke?

Nei, hun undrer seg over svarene hun har fàtt og virker litt skuffet, ja, men hvor ser du tegn til agressivitet?

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Jeg tror rett og slett ikke de med godt sovehjerte klarer å sette seg inn i hvordan det er å ha søvnproblemer. Jeg hadde en gang en venninne som mente det måtte være deilig å ha tid til å tenke over ting om natten, selv sovnet hun "dessverre" bestandig med en gang og våknet ikke før hun måtte opp.

Tror ikke du bør overfortolke din manns reaskjonsmønster her, han skjønner vel rett og slett ikke hvor ille dette er for deg. Med andre ord dreier det seg om kommunikasjon, og her har du jo en utfordring.

Takk for forståelsen Elextra

[Gjest Lurer litt jeg nå]

''Forøvrig lurer jeg på om det var du som sprakk angående skifting til vinterdekk også? Synes argumentasjonen ligner.''

Jeg er enig, skrivemåten virker lik. Det at hun blir så aggressiv når folk sier henne i mot ligner også.

For det første så er jeg ikke agressiv.

For det andre så føler jeg ikke du sier meg i mot. Du drar opp ting som ikke har noe med realiteten å gjøre.

Og dessuten så backer du ut når du får spørsmål du ikke klarer å svare på ser jeg.

Når du klarer å få deg til å si noe så dumt, at "jeg får finne noe annet å dressere mannen på så han gjør som jeg vil" forde jeg ønsker at han skal ta litt hensyn til meg i en sak som kan være veldig forstyrrende for meg og overhode ikke farlig eller ille for katten, så må du bare forstå av jeg faktisk reagerer. For det blir for dumt.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Nei, hun undrer seg over svarene hun har fàtt og virker litt skuffet, ja, men hvor ser du tegn til agressivitet?

Takk for forståelsen Ysah.

Jeg er ikke agressiv, men jeg må innrømme at jeg blir oppgitt over personer som Ulvinnen når hun mener jeg driver og skal dressere mannen min for å få ham til å gjøre som jeg vil når det helt enkelt (trodde jeg i allefall) gjelder å vise litt forståelse og hensyn i et forhold.

Trodde virkelig det var vanlig jeg, og undrer meg veldig over folk som blir så hissige forde et mennesker har forhåpninger, krav, ønsker fra partneren sin. Jeg er vel ikke slem forde jeg mener han bør vise hensyn til meg når det er slik en plage for meg, og katten tross alt ikke lider noen nød i det hele tatt.

Faktisk burde han synes synd på vår katt, for den får så hårene fyker, og er den som går rundt med store sår etter kranglene.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Jeg tror rett og slett ikke de med godt sovehjerte klarer å sette seg inn i hvordan det er å ha søvnproblemer. Jeg hadde en gang en venninne som mente det måtte være deilig å ha tid til å tenke over ting om natten, selv sovnet hun "dessverre" bestandig med en gang og våknet ikke før hun måtte opp.

Tror ikke du bør overfortolke din manns reaskjonsmønster her, han skjønner vel rett og slett ikke hvor ille dette er for deg. Med andre ord dreier det seg om kommunikasjon, og her har du jo en utfordring.

Vet du hva Elextra, du gav meg en ide.

Når de ikke har begrep om hvor ille dette er for de søvnløse og de (som det ser ut for meg) ikke ser ut til å egentlig gidde å sette seg inn i det heller så kanskje det er greit å få litt av sin egen medisin.

Kanskje jeg rett og slett burde slutte å vise slik hensyn jeg også. Spille musikk eller ha på tv høyt tidlig på morgenen, gå inn og hente meg klær når jeg trenger ol

Da kanskje han skjønner hva jeg går gjennom. Han sier han gjør det, men det er kanskje bare ord. Mye ord i det forholdet her egentlig.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Jeg tror mange her mener at det handler om å akseptere mannen din slik han er, all den tid han ikke er direkte slem eller har dårlige hensikter. Du nevner -en- situasjon i et forhold og det er vanskelig for de som leser å forstå overskriften din. Hvis du hadde nevnt ti andre situasjoner hvor han var hensynsløs, så hadde du nok fått mer respons i forhold til dette.

Forøvrig lurer jeg på om det var du som sprakk angående skifting til vinterdekk også? Synes argumentasjonen ligner.

Jo, men skal jeg bare akseptere hvordan han er, eller burde han akseptere meg også.

Mener du virkelig at jeg skal gå ned og separere katter natt etter natt hvis jeg selv ikke går ned og dobbelsjekker at de er separerte, og jeg skal se på andre katten som har sår og som er enstelig i sitt eget hjem uten å klage eller mukke.

Men han skal ha lov til å bare overse, selv om det burde koste svært lite å gjøre det, mine søvnproblemer og at jeg natt etter natt sliter men skal opp hver dag til en strevsom jobb og en lang hverdag med barn og middag og greier?

Beklager, men jeg synes noen av dere har et veldig enkelt og litt naivt syn på dette med forhold. Og at dere setter mannen som på en pidestall på en måte. Bare han ikke er slem så skal vi godta alt.

Synes det er en merkelig måte å se på ting på jeg.

[Glimtipper]

Jo, men skal jeg bare akseptere hvordan han er, eller burde han akseptere meg også.

Mener du virkelig at jeg skal gå ned og separere katter natt etter natt hvis jeg selv ikke går ned og dobbelsjekker at de er separerte, og jeg skal se på andre katten som har sår og som er enstelig i sitt eget hjem uten å klage eller mukke.

Men han skal ha lov til å bare overse, selv om det burde koste svært lite å gjøre det, mine søvnproblemer og at jeg natt etter natt sliter men skal opp hver dag til en strevsom jobb og en lang hverdag med barn og middag og greier?

Beklager, men jeg synes noen av dere har et veldig enkelt og litt naivt syn på dette med forhold. Og at dere setter mannen som på en pidestall på en måte. Bare han ikke er slem så skal vi godta alt.

Synes det er en merkelig måte å se på ting på jeg.

''Jo, men skal jeg bare akseptere hvordan han er, eller burde han akseptere meg også.''

Han har jo ikke kritisert deg. Han gjør bare ikke som du ønsker.

''Mener du virkelig at jeg skal gå ned og separere katter natt etter natt hvis jeg selv ikke går ned og dobbelsjekker at de er separerte, og jeg skal se på andre katten som har sår og som er enstelig i sitt eget hjem uten å klage eller mukke.''

Vel, hva jeg mener er vel ganske ubetydelig for situasjonen? Det jeg undrer meg over er hva du ønsker å oppnå ved innlegget ditt. Jeg synes ikke mannen din mangler empati på grunn av denne konflikten alene. Du vil vel helst ha en løsning på situasjonen. Den må du finne sammen med mannen din eller alene.

''Men han skal ha lov til å bare overse, selv om det burde koste svært lite å gjøre det, mine søvnproblemer og at jeg natt etter natt sliter men skal opp hver dag til en strevsom jobb og en lang hverdag med barn og middag og greier?''

Jeg forstår problemet. Jeg sliter med mareritt og noen netter sover jeg knapt. Det gjør hverdagen til et rent helvete (for å si det rett ut). Søvnmangel er en velkjent torturmetode for en grunn. Derfor må du finne en løsning, som ikke kommer ved at jeg sier at mannen din er helt håpløs.

Har du forsøkt ørepropper? Det reddet meg en periode jeg hadde 11-timers dager på jobb og sønnen vår fremdeles måtte ha melk om natten (han fikk flaske).

''Beklager, men jeg synes noen av dere har et veldig enkelt og litt naivt syn på dette med forhold.''

Jeg er slettes ikke naiv. Men jeg vet hvor umulig det er å forandre andre mennesker. Man kan appelere til at de tar hensyn, at de forandrer mening, at de føler annerledes, at de gjør annerledes og at de sier annerledes. Men 95 % av gangene så vil det ikke fungere. Derfor må man enten gå sin vei, fordi situasjonen er uholdbar, eller man må finne andre løsninger.

''Og at dere setter mannen som på en pidestall på en måte. Bare han ikke er slem så skal vi godta alt.''

Jeg setter samboeren min på en pidestall, ja. Jeg elsker han. Jeg setter også mamma, bestevennene mine, brødrene mine og sønnen min på en pidestall. Der andre kanskje ikke ser de som noe spesielt, så synes jeg de er helt fantastiske på utrolig mange vis. Tror dette er normalt.

''Synes det er en merkelig måte å se på ting på jeg.''

Jeg forholder meg til realitetene når jeg skal løse et problem. Realiteten er at mannen din ikke forstår dette problemet, selv etter gjentatte oppfordringer. Da må du nesten finne en ny løsning.

[Ysah]

Vet du hva Elextra, du gav meg en ide.

Når de ikke har begrep om hvor ille dette er for de søvnløse og de (som det ser ut for meg) ikke ser ut til å egentlig gidde å sette seg inn i det heller så kanskje det er greit å få litt av sin egen medisin.

Kanskje jeg rett og slett burde slutte å vise slik hensyn jeg også. Spille musikk eller ha på tv høyt tidlig på morgenen, gå inn og hente meg klær når jeg trenger ol

Da kanskje han skjønner hva jeg går gjennom. Han sier han gjør det, men det er kanskje bare ord. Mye ord i det forholdet her egentlig.

Pleier à vaere i mot hevn og slikt, men jeg tror nok du kanskje tar for mye hensyn,ja, og kanskje sier du ikke klart nok fra om at dette skaper problemer for deg?

Kanskje er du ikke agressiv nok, rett og slett?! ;-)

Hadde han hatt en rasende kvinne pà nakken hver gang han glemte à ordne med kattene hadde han nok husket det ettervhert, he he

Neida. Selvsagt er det à hisse seg opp ingen lösning. Og uansett, vanskelig à fake raseri nàr man ikke er av den hissige og grettne typen.

Har dessverre ikke noe annet ràd à komme med enn at du bare mà fortsette à forklare tydelig at dette er vanskelig for deg og ödelegger din hverdag.

[Gjest togli]

Jo, takk for tips. Men jeg klarer ikke få bukt med søvnproblemene på stående fot. Det som gjelder er å ha det rolig på natten.

Jeg er selvsakt veldig klar på det med kattene. Han vet jo at jeg står opp, og at jeg har forferdelig søvmønster. Ingen ting av dette er uklart for ham. Da kunne jeg jo ikke hatt bebreidet ham heller, men slik ting er så er alt klinkende klart for ham.

Vi synes begge om å sove sammen, derfor så gjør vi det. Jeg prøver å lære meg å sove med snorkingen og det går ofte greit, jeg våkner men klarer å sovne fort igjen. Det blir mange ganger i løpet av natta til tider men det går.

Og siden jeg gjør så godt jeg kan på de områdene så synes jeg det er større grunn kanskje til at han skal hjelpe meg på dette området med kattene f.eks.

Det er hans mors katt. Og når den ene har det topp ute på natten og den andre har det bra inne så er problemet egentlig løst, det er ingen grunn til å finne noen andre løsninger på dette.

Derfor var skuffelsen min ringet rundt det at han faktisk ikke gadd å ordne opp før leggetid når han er sistemann i seng. Det er jo bare å lempe en katt ut og stenge for luka.

Og svaret er at "jeg synes så synd om katten som er ute, så jeg velger å ikke ta sorgene på forskudd" Jo, takk for den, de sorgene er det jo jeg som tar de åtte av ti gangene det blir bråk

For å si det sånn, det ER måter å løse ting på men dette mønsteret gjentar seg rundt flere situasjoner i livet vårt og jeg blir så skuffet over at han viser meg så lite empati og forståelse. Som det fremstår i mitt hode da.

Når det gjelder barn så har vi større. Men det hadde garantert vært akkurat det samme der i såfall. Jeg hadde i såfall måttet slite så med å få vekket ham så da er det like greit å stå opp selv.

Det er ikke poenget å få sove fler timer, poenget er å få sammenhengende søvn. Timene har jeg gitt opp for lengst nemmelig

Men har du gitt ham klar beskjed om hvordan du vil ha det og fått ham til å forstå det? Han skjønner ikke dette uten at du forteller ham det direkte (uten å pakke det inn). Han er mann

[Gjest togli]

Enig med deg.

Bra

[Gjest Ulvinnen]

Takk for forståelsen Ysah.

Jeg er ikke agressiv, men jeg må innrømme at jeg blir oppgitt over personer som Ulvinnen når hun mener jeg driver og skal dressere mannen min for å få ham til å gjøre som jeg vil når det helt enkelt (trodde jeg i allefall) gjelder å vise litt forståelse og hensyn i et forhold.

Trodde virkelig det var vanlig jeg, og undrer meg veldig over folk som blir så hissige forde et mennesker har forhåpninger, krav, ønsker fra partneren sin. Jeg er vel ikke slem forde jeg mener han bør vise hensyn til meg når det er slik en plage for meg, og katten tross alt ikke lider noen nød i det hele tatt.

Faktisk burde han synes synd på vår katt, for den får så hårene fyker, og er den som går rundt med store sår etter kranglene.

''jeg blir oppgitt over personer som Ulvinnen ''

He he, jeg elsker folk som kommer med generaliseringer som dette. Godt at du er flink til å putte personer i boks, det kommer du nok langt med, skal du se.

[Gjest angloid]

""Man må bare godta hverandre og legge forholdene til rette. Sett kattene på forskjellige rom eller steng en katt inn i bur når du legger deg så slipper du at mannen slipper inn/ut en katt når bikkja luftes eller at kattene sloss i samme rom.""

Dette du skriver her ser veldig fint ut. Men hvorfor er det jeg som skal godta ham som han er og ikke han meg?

For det ER ikke noe problem å sette ut en katt og stenge for luka. Han synes synd om katten som er ute og gidder ikke ta sorgene på forskudd. Neida, takk for den, de er det jo jeg som tar.

Skulle ikke han godta meg som jeg er da, at jeg har mye dårligere søvnhjerte enn ham slik at det å separere katter er en liten jobb som kan gjøre at jeg får sove noen flere timer sammenhengende.

Det er mange måter å løse dette på. Finne noen andre som kan passe hans mors katt, gi bort vår egen katt, putte i meg mye sovepiller osv Men skal slike drastiske tiltak virkelig være nødvendige når det finnes så enkle metoder som bare å tenke litt på den andre parten?

Det er DET som er problemet mitt her, mangelen på empati som jeg kaller det.

F.eks. så er jeg tidlig oppe i helgene, men setter da ikke tv høyt på i fare for å vekke ham. Jeg går ikke inn på sovrommet for å henge meg klær på morgenen før hans klokke ringer ol.

Skal jeg ikke bry meg om han da mener du?

''Men hvorfor er det jeg som skal godta ham som han er og ikke han meg?''

Det er ingen som sier at du skal godta ham. De sier at "sånn er han, take it or leave it". Du har valgt ham og vet hvordan han er. Sansynligvis har du godtatt det som tydeligvis er et problem for deg over lang lang tid, så han antar at da er det ok som det er. Du må altså sette foten ned, være tydelig (IKKE klage) på hvordan du vil ha tingene, og sette krav.

Jeg antar at du er samme dama som skreiv om vinterdekkene, og det som går igjen er at du klager, men ikke gjør noe. Mannen din tenker ikke på samme måten som deg. Jeg aner ikke hvor gammel han/dere er, men det høres ut som ekteskapet har surnet ganske godt, så jeg tipper i 50-åra. En mann i 50-åra kommer ikke til å forandre seg.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

''jeg blir oppgitt over personer som Ulvinnen ''

He he, jeg elsker folk som kommer med generaliseringer som dette. Godt at du er flink til å putte personer i boks, det kommer du nok langt med, skal du se.

Når det gjelder å putte personer i boks så bør du kanskje tie litt og lese tilbake gjennom dine egne innlegg før du uttaler deg.

Du virker så utrolig umoden og direkte dum i denne tråden Frue.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

''Men hvorfor er det jeg som skal godta ham som han er og ikke han meg?''

Det er ingen som sier at du skal godta ham. De sier at "sånn er han, take it or leave it". Du har valgt ham og vet hvordan han er. Sansynligvis har du godtatt det som tydeligvis er et problem for deg over lang lang tid, så han antar at da er det ok som det er. Du må altså sette foten ned, være tydelig (IKKE klage) på hvordan du vil ha tingene, og sette krav.

Jeg antar at du er samme dama som skreiv om vinterdekkene, og det som går igjen er at du klager, men ikke gjør noe. Mannen din tenker ikke på samme måten som deg. Jeg aner ikke hvor gammel han/dere er, men det høres ut som ekteskapet har surnet ganske godt, så jeg tipper i 50-åra. En mann i 50-åra kommer ikke til å forandre seg.

Takk for innspill angloid.

Foretrekker at jeg ikke blir blandet med tidligere innlegg, det er ikke bra at innlegg blir farget etter tidligere innlegg som kan minne om trådstarter.

Når det er sakt. Jeg skjønner hva du sier, men mener selv at folk som møtes er to individer og må godta det. Det menes ikke at vi må godta alt ved den andre. Vi bør ikke kunne forlange eller forvente de største forandringene, men vi bør kunne være motiverte til å foandre litt smått for å tilpasse oss et liv sammen.

Dette er en slik liten ting, og jeg synes ikke det går ann å godta at det skal være så vanskelig å forandre. Men det er nå meg.

Jeg har igjen snakket med ham og forklart (for hundrede gang) hvordan det ser ut fra min side og han innrømmer at det ser veldig stygt ut og lite vennlig fra mitt synspunkt

Gleden var derfor stor når jeg fikk sove godt i natt og kom ned tidlig i dag og så luken stengt.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Men har du gitt ham klar beskjed om hvordan du vil ha det og fått ham til å forstå det? Han skjønner ikke dette uten at du forteller ham det direkte (uten å pakke det inn). Han er mann

He he, du har så rett Menn er noen rare dyr

Jeg har forklart ham det hundre ganger, forklart, vært sint, klaget.

Nå satt jeg igjen i går kveld og forklarte hvordan dette virket fra mitt ståsted og han skjønte at det virkelig ikke så pent ut fra den vinkelen der.

Gleden er derfor stor i denne mørke morgenen når jeg kan sitte her godt uthvilt etter en sammenhengende søvnnatt og at jeg kom ned og så luka stengt.

[Gjest Lurer litt jeg nå]

Pleier à vaere i mot hevn og slikt, men jeg tror nok du kanskje tar for mye hensyn,ja, og kanskje sier du ikke klart nok fra om at dette skaper problemer for deg?

Kanskje er du ikke agressiv nok, rett og slett?! ;-)

Hadde han hatt en rasende kvinne pà nakken hver gang han glemte à ordne med kattene hadde han nok husket det ettervhert, he he

Neida. Selvsagt er det à hisse seg opp ingen lösning. Og uansett, vanskelig à fake raseri nàr man ikke er av den hissige og grettne typen.

Har dessverre ikke noe annet ràd à komme med enn at du bare mà fortsette à forklare tydelig at dette er vanskelig for deg og ödelegger din hverdag.

Takk Ysah

Jeg forklarte ham for hundrede gang i går kveld om hvordan dette så ut fra mitt ståsted, og han skjønte endelig og var enig i at det var jammen ikke rart at jeg ble fornærmet og sint, for slik jeg forklarte det så var det virkelig ikke pent gjort.

Så i dag kom jeg ned etter mange timers sammenhengende søvn og kunne stadfeste av luken var stengt og kattene separert

(Til info, jeg kan blir sint. Veldig sint

Ha en god dag