Unormalt å takle et overgrep såpass bra?

[Gjest offerellerie]

Opplevde et seksuelt overgrep. Det skjedde bare engang var store mengder med alkohol. En person jeg var veldig glad i som forgrep seg på meg. Jeg fikk en sterk reaksjon og hadde det veldig tøft i ukene etterpå. Pratet om det med terapeuten min endel samt at jeg brøt fullstendig med vedkommende. Valgte å ikke annmelde saken. Kanskje det som har reddet meg er at jeg bare er sint på vedkommende.

Fått høre at dette kan plage meg resten av livet. Men nå går det mye bedre med meg alleredet. Begynt å klare å fokusere på andre ting igjen der ute. Lar meg på en måte ikke dvele for mye ved det. Var en periode hvor jeg tenkte veldig mye på å anmelde og jeg ble helt fanget i det.Forsøker kanskje litt å fortrenge det..

Det er og mye av grunnen til at jeg ikke ønsker å anmelde.

Egentlig fortjener han straff for det han har gjort. Men så orker jeg ikke gå igjennom en lang vanskelig prosess. Jeg har vært svært langt nede psykisk og har endelig etter mye jobb klart å bygge meg oppover.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette er ikke unormalt. Tvert i mot (er)/var det ganske vanlig.

I dag opplever vi nærmest en tvang til nedbrutthet etter alt som er vondt og vanskelig. Hvis en ikke reagerer enormt på aborter, dødsfall, ran, sykdom osv skal det etter manges mening være fare på ferde. Spesielt skal faren være stor om en ikke får "bearbeidet" det.

Det som i tillegg hjalp deg, var at du var ruset under overgrepet. Da blir den emosjonelle delen av opplevelsen ikke sittende så fast. En får et mer "intellektuelt" minne om opplevelsen. Det er det samme en ønsker å oppnå når en medisinerer barn med benzo (Sobril) før kirurgiske inngrep.

Gå videre i livet trygg på at din måte å takle dette på er helt normal.

[Glimtipper]

Som NHD sier - helt normalt. Mange andre overgrepsofre vil forsøke å fortelle deg at du nå fortrenger, at det ikke er sunt og at du må få en sterkere reaksjon en eller annen gang. Dette er ikke nødvendigvis sant. Kanskje for noen, men ikke for alle.

Gå videre med livet ditt, slik du gjør nå.

[Gjest takler det også bra]

Jeg har det som deg. Ble utsatt for voldetkt for maaaange år siden, men har klart å legge det bak meg og gå videre.

Lykke til!

[Gjest greenfox]

Tror at dette er mere normalt jeg da. Jeg tror det er veldig mange som har opplevd noe av det samme som du har. Om alle de skulle fått store og langvarige "skader" ville det jo blitt veldig mange?

Jeg klarte med imidlertid meget godt helt til jeg ble fortalt instendig hva som var normalt av psyke mennesker (les behandlere). Punktum.

[jubalong70]

Nei, dette er ikke unormalt. Tvert i mot (er)/var det ganske vanlig.

I dag opplever vi nærmest en tvang til nedbrutthet etter alt som er vondt og vanskelig. Hvis en ikke reagerer enormt på aborter, dødsfall, ran, sykdom osv skal det etter manges mening være fare på ferde. Spesielt skal faren være stor om en ikke får "bearbeidet" det.

Det som i tillegg hjalp deg, var at du var ruset under overgrepet. Da blir den emosjonelle delen av opplevelsen ikke sittende så fast. En får et mer "intellektuelt" minne om opplevelsen. Det er det samme en ønsker å oppnå når en medisinerer barn med benzo (Sobril) før kirurgiske inngrep.

Gå videre i livet trygg på at din måte å takle dette på er helt normal.

Godt svart

[Ysah]

Nei, dette er ikke unormalt. Tvert i mot (er)/var det ganske vanlig.

I dag opplever vi nærmest en tvang til nedbrutthet etter alt som er vondt og vanskelig. Hvis en ikke reagerer enormt på aborter, dødsfall, ran, sykdom osv skal det etter manges mening være fare på ferde. Spesielt skal faren være stor om en ikke får "bearbeidet" det.

Det som i tillegg hjalp deg, var at du var ruset under overgrepet. Da blir den emosjonelle delen av opplevelsen ikke sittende så fast. En får et mer "intellektuelt" minne om opplevelsen. Det er det samme en ønsker å oppnå når en medisinerer barn med benzo (Sobril) før kirurgiske inngrep.

Gå videre i livet trygg på at din måte å takle dette på er helt normal.

Enig med Jubalong, et flott svar.