Fortvilet over stebarn-forhold

[Gjest shunyata]

Dette kan bli litt rotete,men jeg skal prøve så godt jeg kan å holde tråden:

Jeg traff han som skulle bli min mann for ca. 12 år siden. Med seg hadde han et barn, som da var ca. 2 år. Barnet og jeg fikk en kjempegod kontakt fra første stund. Forholdet var så godt at både faren og moren følte stor rivalisering, og de gjorde alt for at jeg og barnet ikke skulle ha det bra sammen.Dette gode forholdet varte i 3-4 år.

Jeg måtte holde meg i bakgrunnen heretter, både for min egen del og ekteskapet.

Mannen har heldigvis nå erkjent hvor dumt han handlet, og sier hele hans handling stammet fra egoisme og redsel omkring eksen.

Nå er barnet i tenårene, men alt det negative har ført til at han har null respekt for meg. Forståelig nok,-siden han er opplært av foreldrene å ha null respekt.

Jeg sliter med at det er totalt mangel på respekt fra barnet,-som nå er ungdom og i verste protest-alder.

Det er faren som setter grenser hjemme, og det er greit. Men enkelte ganger så er bare jeg og tenåringen hjemme, og hvis jeg prøver meg å si noe så får jeg beskjed om "Du er ikke mora mi" eller "jeg får lov av faren min" eller " Du har ikke noe med å snakke til med meg" osv...osv...

Jeg blir temmelig sint inni meg selv. Jeg er ikke vant til at barn/ungdommer svarer slik. Har selv to voksne barn, men har aldri opplevd slik oppførsel hverken fra dem eller deres venneflokk.

Jeg er oppgitt, men har ikke lyst til å gi opp =(

Hva gjør jeg i slike situasjoner som dette?

[PieLill]

Unnskyld min barduse språkform. Akutt anfall av språkfattighet.

Det var i hovedsak barnets far som rev ned respekten for deg.

Da må også han bygge den opp igen. Han må avkreve sitt barn den ytterste respekt for deg. Også når han ikke er til stedet.

Han kan gi den unge håpefulle klar beskjed om at han ønsker å få vite om alle respektløshet som skjer i hans fravær.

Han må dessuten legge nitidig vekt på å snakke pent om deg, elske og ære deg, på alle måter han kommer på, vise at han respekterer, beundrer og verdsetter deg som nummer én i livet.

Og han må avkreve den samme type respekt fra alle som bor under hans tak.

Du har kanskje litt offerrolle å jobbe deg ut av?

mvh