er dette normalt?

[Gjest er jeg for nærtagen?]

samboeren min er hyperpåpasselig og redd for barna,skjer det noe med dem at de faller eller dunker seg skjefter han på meg og mener jeg ikke passer godt nok på dem

dattera vår var syk (hun hadde falsk krupp da) hadde ring legen og fikk komme med en gang, jeg sa til sambo jeg ville vaske meg litt å skifte klær så skulle jeg ta henne til legen

han står å roper utenfor bade etter 2min at nå må jeg komme å kjøre henne til legen, hvis noe skulle skje på veien var det min feil pga jeg brukte for lang tid vaske meg

han var ute med sønnen vår, han hadde gore tex sko på og trødde i en pytt, kom farende inn med han at nå var han gjennomvåt og jeg måtte bare se til bytte på han, jeg sa han er ikke våt, de skoene tåler litt vann, han svarer med at javel.... men blir han syk nå kan du takke deg selv for at du er så dum å ikke byttet på han (han var ikke våt, men ble syk etter noen dager med feber, sambo sier at det kan jeg takke meg for som ikke passer på)

sambo sitter på data, jeg sjekker nettbank og sambo fortsetter med det han holdt på med, noe skjer med dataen, og det var klart min feil, er irritert banner og steiker, sa takk skal du ha, nå kan su komme se hvor mye du har ødelagt med å forstyrre meg kom å se, takk, ja nå kan du gå vekk, fjern deg du har ødelagt nok

sønner vår sa en morgen han ikke ville i b.hagen,var vond i kroppen, jeg tok temp, ingen feber og virket i fin form, jeg sender han i b.hagen...... 3timer etterpå ringer de fra b.hagen sønnen vår har kastet opp,jeg henter han

sambo mener sønnen vår kastet opp pga jeg ikke tok han alvorlig og overså han da han sa han ikke var i form (men han hadde jo ikke noe tegn på å være syk)

kort sagt, alt som skjer er min feil, pga jeg passer ikke på, han sier jeg bør forutse visse ting

jeg syns det er slitsomt, jeg er blitt slik at sier barna noe eller faller lar jeg vær si noe slik at jeg slipper høre på anklager

sambo er og slik at han føer kun han selv og moren hans er de som passer best på barn

er barna sammen med mine foreldre maser han på at nå må jeg hente barna,er urolig

eks sønnen vår var med foreldrene mine på kjøpesenter, på kvelden fikk han feber, sambo er irritert på meg som lot sønnen bli med for nå kunne det være han hadde fått svineinfluensa, ringer sin mor, sier det er mulig han har fått svineinfluensa bare pga moren hans ikke tok sønnen vår med ut

sambo desinfiserer fingre hele tiden har han vært hos legen desinfiserer han ratt i bil, mob tlf fingre og alt han har tatt i hjemme og rører ikke barna før desinfisert,pga han hadde tatt på hådtak på legekontoret og kunne få svineinfluensa

[Gjest Ulvinnen]

Her har du to problem. Samboeren din er for overbeskyttende mot barna. Det er ikke så veldig alvorlig, det er ganske vanlig og går gjerne over når de blir større.

Det andre problemet er måten han behandler deg. Sånn jeg ser det er det et mye større problem. Det ser ut som om han har liten respekt for deg. Jeg skjønte ikke hvorfor du skulle skifte på barnet når han mente det hadde blitt vått. Når han engstet seg for at det kunne blitt syk, kunne han byttet på det selv.

Og å gi deg skylden for at han ødelegger noe på PC-en? Høres ikke bra ut.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men det er viktig at han får respekt for deg. Det er ikke bra for barna heller å oppleve sin far behandle sin mor på den måten.

[trollemor;o)]

Dette hørtes slitsomt ut!!! Det jeg reagerer på (i tillegg til at han er sykelig redd) er at han syns DU skulle skifte sko på gutten da han blei våt og at det er Du som må gjøre det meste. Hvis han er så redd får han ordne opp selv.

[Gjest Tara25]

Dette er ikke normalt, og det er heller ikke rart om du blir lei deg når han snakker sånn til deg. Han oppfører seg respektløst ovenfor deg, mener jeg.

Du burde jo fortalt han hva du mener/føler, men det er kanskje ikke så enkelt.

Det kunne kanskje vært godt for deg å ha noen å snakke med/gi råd. Ta kontakt med fastlegen din eller familievernkontoret.

Lykke til!

[KaVa]

Nei, dette er ikke normalt. Mannen din er overbeskyttende og overdriver voldsomt.

I tillegg finner han måter å klandre deg for ting du ikke kan ha skyld i. Unger BLIR syke, de faller, de slår seg, de blir våte, de får skrubbsår og de blør neseblod - uten at det trenger å være noens skyld.

Hva du/dere skal gjøre med dette? Aner ikke. Forsøke å prate om det, dersom han er mottakelig?

[Gjest er jeg for nærtagen?]

sambo erslik med alt, alt er noen sin feil og som oftest min

får han purring på en regning er det min feil som ikke har betalt

har han ikke skrevet timeliste i tide til jobb er det min feil pga han har hatt så mye å gjøre å itellegg ha en masete kone,da kunne en ikke forvente mer

er ikke alle klær vasket,kjøkken ryddet, eller det er mye leker på gulvet og vi får uventet besøk eller et av barna snubler i en leke er det min feil pga jeg er så lat og for lat til å rydde

har noen mast på han enten det er på jobb eller hjemme, og den som har mast blir syk, mener han det er til pass for de eller meg og at det er pga de eller jeg har mast for mye

han er sånn så og si med alt,jeg tør snart ikke si noe til han, for jeg vet utfalle av samtalen og vet han finner en måte å legge skylden over på meg enten det gjelder han selv, moren,barna

han har sagt at mine foreldre er udugelige folk (de er ikke det)

og han er tryggest når moren hans har barna, der kan de overnatte, men ikke hos mine foreldre(den eldste har spurt men samboer nekter,jeg sa det var ok, samboer spurte om jeg var sinnsyk i hodet og om jeg var dum som ikke forstod han ville ha sønnen hjemme hos seg,han a det er ikke hos mine foreldre sønnen vår bor (men de får jo knapt være der, hos moren hans er de veldig ofte eller hun kommer til oss)

[KaVa]

sambo erslik med alt, alt er noen sin feil og som oftest min

får han purring på en regning er det min feil som ikke har betalt

har han ikke skrevet timeliste i tide til jobb er det min feil pga han har hatt så mye å gjøre å itellegg ha en masete kone,da kunne en ikke forvente mer

er ikke alle klær vasket,kjøkken ryddet, eller det er mye leker på gulvet og vi får uventet besøk eller et av barna snubler i en leke er det min feil pga jeg er så lat og for lat til å rydde

har noen mast på han enten det er på jobb eller hjemme, og den som har mast blir syk, mener han det er til pass for de eller meg og at det er pga de eller jeg har mast for mye

han er sånn så og si med alt,jeg tør snart ikke si noe til han, for jeg vet utfalle av samtalen og vet han finner en måte å legge skylden over på meg enten det gjelder han selv, moren,barna

han har sagt at mine foreldre er udugelige folk (de er ikke det)

og han er tryggest når moren hans har barna, der kan de overnatte, men ikke hos mine foreldre(den eldste har spurt men samboer nekter,jeg sa det var ok, samboer spurte om jeg var sinnsyk i hodet og om jeg var dum som ikke forstod han ville ha sønnen hjemme hos seg,han a det er ikke hos mine foreldre sønnen vår bor (men de får jo knapt være der, hos moren hans er de veldig ofte eller hun kommer til oss)

Dette høres overhodet ikke bra ut. Personer som ikke evner å se at de selv kan gjøre feil, trenger hjelp, tenker jeg.

Hvordan er arbeidsfordelinga hos dere?

Jobber du, eller er du hjemme? Jobber han? Hvem gjør husarbeidet, er sammen med ungene, handler mat/klær etc?

[Gjest Elextra]

sambo erslik med alt, alt er noen sin feil og som oftest min

får han purring på en regning er det min feil som ikke har betalt

har han ikke skrevet timeliste i tide til jobb er det min feil pga han har hatt så mye å gjøre å itellegg ha en masete kone,da kunne en ikke forvente mer

er ikke alle klær vasket,kjøkken ryddet, eller det er mye leker på gulvet og vi får uventet besøk eller et av barna snubler i en leke er det min feil pga jeg er så lat og for lat til å rydde

har noen mast på han enten det er på jobb eller hjemme, og den som har mast blir syk, mener han det er til pass for de eller meg og at det er pga de eller jeg har mast for mye

han er sånn så og si med alt,jeg tør snart ikke si noe til han, for jeg vet utfalle av samtalen og vet han finner en måte å legge skylden over på meg enten det gjelder han selv, moren,barna

han har sagt at mine foreldre er udugelige folk (de er ikke det)

og han er tryggest når moren hans har barna, der kan de overnatte, men ikke hos mine foreldre(den eldste har spurt men samboer nekter,jeg sa det var ok, samboer spurte om jeg var sinnsyk i hodet og om jeg var dum som ikke forstod han ville ha sønnen hjemme hos seg,han a det er ikke hos mine foreldre sønnen vår bor (men de får jo knapt være der, hos moren hans er de veldig ofte eller hun kommer til oss)

''samboer spurte om jeg var sinnsyk i hodet og om jeg var dum som ikke forstod... ''

En snakker ikke slik til sin kjære og sine barns mor. Vet ikke hvordan du skal få ham på annet spor, kan det hjelpe med en samtale hos familievernkontor? Antakelig skjønner han ikke selv at han lemper hele sin utilstrekkelighet over på deg.

[Gjest har vokst opp i et sånt hjem]

Det er verre hvordan han behandler deg,det er uten respekt,og snart blir barna sånn mot deg også...

Tror nesten det finnes en diagnose for han. Uten at du ser det så styrer og manipulerer han hjemmet til at han selv fremstår som perfekt, kan alt,vet alt...du er bare en dott sopm ikke gjør noe riktig...

Søk hjelp. moren min kom seg ut av et sånt forhold etter 40 år,da hadde hun gått lei av at han alltid klagde over at hun aldri gjorde noe bra nok,ikke hadde peiling på sånt osv.

Han brukte også å si sånt spm: DU...-du kan da ikke reise til Oslo alene...du kommer ikke til å finne frem på en sånn stor busstasjon/eller en stor flyplass hvis reisen gjaldt utlandet...

Huff så synd jeg synes på mamma nå, vi var akkurat samme mot henne, satte henne i bås der vi tenkte at hun var ganske udugelig, vi bare kastet et blikk til hverandre og tenkte vårt...

For pappa...han har vært uteseiler,mønstret på i alle land og reist og sett seg rundt...ikke måte på hva som kunne bli av ham om ikke det var for mamma... Nå ser jeg at det var faktisk bare han som manipulerte oss alle i familien til å være sånn...

Etter at de skilte seg, har mamma fått et nytt liv, hun reiser til oslo,bergen (ho bor midt i landet),denne sommeren var ho i lofoten og senja med ei venninne...Snart skal ho reise til syden sammen med barnebarnet sitt, Alt vi har trodd om henne har vært HELT feil...ho har reist til tyskland,nederland og tilogmed vært i afrika sammen med venner eller barna sine osv... Jeg er så STOLT av henne at ho kom seg ut av det deprimerende forholdet ho levde i.

Prøv å få hjelp før det er for sent, det vinner du på... og PS det er uhørt at han ringer sin egen mor og driter deg ut på den måten -Eier han ikke skam i livet?

Hvis du tør så kan du vise ham dette og be ham komme seg til legen og få hjelp før du stikker, for jeg er nemlig HELT SIKKER PÅ AT DU KLARER DEG BEDRE UTEN ALLE DE KOMMENTARENE DER

Hilsen en som vil deg vel

[Gjest er jeg for nærtagen?]

Dette høres overhodet ikke bra ut. Personer som ikke evner å se at de selv kan gjøre feil, trenger hjelp, tenker jeg.

Hvordan er arbeidsfordelinga hos dere?

Jobber du, eller er du hjemme? Jobber han? Hvem gjør husarbeidet, er sammen med ungene, handler mat/klær etc?

jer er i permisjon etter fødsel (skal tilbake i jobb i jan,jeg jobber kveld)

det er jeg som vasker hus,tar alt husarbeid,vasker klær,bretter klær, kler barna,tar ut og inn av oppvm,betaler regninger,går på alle møter ang barna(han har aldri vært med) leverer og henter i b.hage(han har aldri levert eller hentet) det er jeg som står for all handlig(han har aldri handlet stort til fam, kun handlet småting til seg selv), jeg vasker bilen (det er ikke noe forskjell om jeg er i jobb eller nå når jeg er i perm)

han klipper plenen,maler huset når det skal gjøres og soper utenfor

[KaVa]

jer er i permisjon etter fødsel (skal tilbake i jobb i jan,jeg jobber kveld)

det er jeg som vasker hus,tar alt husarbeid,vasker klær,bretter klær, kler barna,tar ut og inn av oppvm,betaler regninger,går på alle møter ang barna(han har aldri vært med) leverer og henter i b.hage(han har aldri levert eller hentet) det er jeg som står for all handlig(han har aldri handlet stort til fam, kun handlet småting til seg selv), jeg vasker bilen (det er ikke noe forskjell om jeg er i jobb eller nå når jeg er i perm)

han klipper plenen,maler huset når det skal gjøres og soper utenfor

Tenkte meg nesten at det var sånn, ja. Svært skjeiv arbeidsfordeling.

Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd til deg, men dessverre har jeg ikke det. Tror dere trenger hjelp, for å få et forhold som er mer likestilt. Kanskje du kan snakke med din fastlege om hva han/hun mener, kanskje familievernkontoret. Det eneste jeg er ganske sikker på, er at det ikke er bra for deg og ungene å måtte forholde seg til grunnløse beskyldninger og sykelig overbeskyttelse, slik som nå.

[trollemor;o)]

sambo erslik med alt, alt er noen sin feil og som oftest min

får han purring på en regning er det min feil som ikke har betalt

har han ikke skrevet timeliste i tide til jobb er det min feil pga han har hatt så mye å gjøre å itellegg ha en masete kone,da kunne en ikke forvente mer

er ikke alle klær vasket,kjøkken ryddet, eller det er mye leker på gulvet og vi får uventet besøk eller et av barna snubler i en leke er det min feil pga jeg er så lat og for lat til å rydde

har noen mast på han enten det er på jobb eller hjemme, og den som har mast blir syk, mener han det er til pass for de eller meg og at det er pga de eller jeg har mast for mye

han er sånn så og si med alt,jeg tør snart ikke si noe til han, for jeg vet utfalle av samtalen og vet han finner en måte å legge skylden over på meg enten det gjelder han selv, moren,barna

han har sagt at mine foreldre er udugelige folk (de er ikke det)

og han er tryggest når moren hans har barna, der kan de overnatte, men ikke hos mine foreldre(den eldste har spurt men samboer nekter,jeg sa det var ok, samboer spurte om jeg var sinnsyk i hodet og om jeg var dum som ikke forstod han ville ha sønnen hjemme hos seg,han a det er ikke hos mine foreldre sønnen vår bor (men de får jo knapt være der, hos moren hans er de veldig ofte eller hun kommer til oss)

Jeg blir rett og slett lei meg på dine vegne. Slik kan du ikke fortsette å ha det!!

[Gjest jeg har vokst opp i et sånt hjem]

sambo erslik med alt, alt er noen sin feil og som oftest min

får han purring på en regning er det min feil som ikke har betalt

har han ikke skrevet timeliste i tide til jobb er det min feil pga han har hatt så mye å gjøre å itellegg ha en masete kone,da kunne en ikke forvente mer

er ikke alle klær vasket,kjøkken ryddet, eller det er mye leker på gulvet og vi får uventet besøk eller et av barna snubler i en leke er det min feil pga jeg er så lat og for lat til å rydde

har noen mast på han enten det er på jobb eller hjemme, og den som har mast blir syk, mener han det er til pass for de eller meg og at det er pga de eller jeg har mast for mye

han er sånn så og si med alt,jeg tør snart ikke si noe til han, for jeg vet utfalle av samtalen og vet han finner en måte å legge skylden over på meg enten det gjelder han selv, moren,barna

han har sagt at mine foreldre er udugelige folk (de er ikke det)

og han er tryggest når moren hans har barna, der kan de overnatte, men ikke hos mine foreldre(den eldste har spurt men samboer nekter,jeg sa det var ok, samboer spurte om jeg var sinnsyk i hodet og om jeg var dum som ikke forstod han ville ha sønnen hjemme hos seg,han a det er ikke hos mine foreldre sønnen vår bor (men de får jo knapt være der, hos moren hans er de veldig ofte eller hun kommer til oss)

-og så var ALDRI foreldrene til mamma bra nok, de hadde ikke penger og hun skulle være glad hun fikk komme til ham(les bli reddet av ham)

Mamma kom fra en gård der de hadde nettopp ALT .mens pappa måtte reise til sjøs da han var 16 år... Etter han møtte mamma sendte han penger hjem til henne,men mener de ble brukt på foreldrene/gården...

Vi barnebarna hadde null respekt for bestemor,som er eneste jeg fikk bli kjent med...ho var ei dum gammal kjerring som lot som ho hadde astma(!) og baksnakket alle...så vi burde ikke si noe til henne når vi var der på vårt omtrent årlige besøk...

Det verste er at både mamma og mormor er familien min...-som han snakker så nedsettende om, alle vi barna mistet nesten respekten for oss selv...-heldigvis har jeg fulgt med på lasset i "skilsmissen" til mamma, for han ønsket ikke ha kontakt da det naturligvis var MIN feil at ho reiste...for HO kunne da aldri funnet på noe sånnt selv...

Nå ser jeg hvor feil vi alle har tatt. brødrene mine er akkurat som han, men jeg er veldig stolt over å forstå hva som egentlig skjedde. De andre svever rundt i samme sfæren, snakker dritt til konene sine, skilt er de alle brødrene mine, og det ser ikke ut til at de nye forholdene er blitt noe bedre...

Jeg møtte en mann for snart 24 år siden,som jeg har et fantastisk forhold til, og som jeg kan fortelle alt...han har lovet å gi meg beskjed om JEG blir som pappa...evt snakker dritt om familien hans osv...-for det er så innebygget å tro JEG er bedre enn...

Håper du finner en løsning som blir bra for deg og din familie, for at barna dine ikke skal få ha kontakt med alle besteforeldrene er helt forferdelig, de blir ikke selvstendige om ikke de får inn ting fra 2 sider.. tipper han er redd for at foreldrene dine skal fortelle noe negativt om han...derfor kan de bare treffe hans egen familie,for de ser ikke feilene hans...-og vet jo alt om hvor udugelig du er ikke sant?

[Gjest Elextra]

jer er i permisjon etter fødsel (skal tilbake i jobb i jan,jeg jobber kveld)

det er jeg som vasker hus,tar alt husarbeid,vasker klær,bretter klær, kler barna,tar ut og inn av oppvm,betaler regninger,går på alle møter ang barna(han har aldri vært med) leverer og henter i b.hage(han har aldri levert eller hentet) det er jeg som står for all handlig(han har aldri handlet stort til fam, kun handlet småting til seg selv), jeg vasker bilen (det er ikke noe forskjell om jeg er i jobb eller nå når jeg er i perm)

han klipper plenen,maler huset når det skal gjøres og soper utenfor

Du skal ikke godta å ha det sånn!

Du gjør omtrent alt hjemme, og er både mor, kone og "gratis" hushjelp. En ting om du trives med det, og han verdsetter jobben du gjør, men det virker ikke slik.

Vet virkelig ikke hvordan dere kommer ut av dette, men kanskje en telefon til familievernkontoret kunne være en start?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det er ikke normalt å være så sykelig overbeskyttende og redd for sykdom som han er.

2. Det er ikke normalt å ha den typen virkelighetsforståelse at alt som skjer av sykdom og skade er en følge av at noen har handlet feil.

[Lillemus]

Dette hadde jeg tørnet av. Han kan da ikke legge skylden på deg for alt!

Da får han selv skifte sko på ungen, han får være hjemme med en tilsynelatende frisk unge om ungen klager på vondt i magen og pappan tror ungen er syk osv osv.

Han har jo ingen tiltro til deg. I tillegg til at han virker i overkant hysterisk i forhold til sykdom... Jeg mener at du må sette foten kraftig ned her, både overfor ham og overfor hans mor.

[PieLill]

Kun et av de punktene du beskriver hadde fått meg til å tørne.

mvh

[PieLill]

jer er i permisjon etter fødsel (skal tilbake i jobb i jan,jeg jobber kveld)

det er jeg som vasker hus,tar alt husarbeid,vasker klær,bretter klær, kler barna,tar ut og inn av oppvm,betaler regninger,går på alle møter ang barna(han har aldri vært med) leverer og henter i b.hage(han har aldri levert eller hentet) det er jeg som står for all handlig(han har aldri handlet stort til fam, kun handlet småting til seg selv), jeg vasker bilen (det er ikke noe forskjell om jeg er i jobb eller nå når jeg er i perm)

han klipper plenen,maler huset når det skal gjøres og soper utenfor

I praksiss er du på mange måter en alenemamma?

mvh

[serenity777]

Jeg var litt sånn, IHT min ex. Vi hadde dog ingen barn. Men dette er vel tvang, og det er slitsomt.