Depresjon og behandling

[Gjest mora hennes]

Hei

Har skrevet til deg tidligere ang min datter som sliter med angst og depresjon. Har blitt en lang historie etterhvert. Vi skjønte vel etterhvert at hun slet for ca 1 1/2 år siden, men har nok hatt nok å stri med før den tid også. Hun er nå blitt 19 år.

Men i høst fikk hun starte hos en ny psykolog, etter å ha sluttet å gå hos den forrige som hun ikke klarte å snakke med. Nå har hun fått en hun trives godt med, klarer å snakke med og hun ser fram til hver time. Har time en gang i uka.

Her forleden kom hun fra sin faste time hos psykologen. Hun kom gråtende, og dette varte lenge. Jeg hentet henne hos psykologen den dagen, og det var nok godt.

Dette er første gang hun har klart å gråte hos psykologen, ellers har hun klart å holde følelsene inne i seg.

Dette er vel et godt tegn dette? At hun endelig får ut så masse av følelsene sine?

Ellers er det utrolig vanskelig å leve med en person som sliter så tungt med depresjonen sin. Vanskelig å vite hva jeg som foreldre skal gjøre for å hjelpe mest mulig.

Prøver det jeg kan med å få henne opp og på skolen om morgenen. De dagene det ikke går blir det mye kjefting og smelling. Vet så klart at det ikke er bra, og vi har snakket om dette. Så det skal jeg gjøre alt jeg kan for å unngå.

Ellers; det må vel være riktig å forvente/stille krav til at hun kommer seg opp på skole/jobb? Vi skal vel ikke bare synes det er greit at hun blir liggende hjemme og sove hele dagen?

Hun sliter veldig med søvnen i utgangspunktet, så jeg skjønner det er tungt å stå opp 630 når du kanskje ikke har sovnet før 0300. Men med å ligge utover dagen blir det iallefall værre å sovne igjen på kvelden.

Jeg håper virkelig, for både min datter skyld og for resten av familien sin skyld at vi etter hvert skal komme tilbake til en hverdag uten at jeg bekymrer meg for om hun skal gjøre alvor av å ta livet sitt som hun ofte tenker på.

Måtte bare få ut noen bekymringer og noe gruff

[frosken]

Jeg tror dere gjør lurt i å prioritere at hun skal gå på skolen hver dag. Ikke sikkert hun alltid klarer å følge så godt med, eller å prestere så bra, men hun bør jobbe med skolearbeid hver dag hun som annen ungdom (men kanskje i noe mindre mengder).

Dersom hun har store vansker med å sovne om kvelden, så ville det kanskje være en ide om hun fikk medisiner for dette i en periode?

[Gjest mora hennes]

Jeg tror dere gjør lurt i å prioritere at hun skal gå på skolen hver dag. Ikke sikkert hun alltid klarer å følge så godt med, eller å prestere så bra, men hun bør jobbe med skolearbeid hver dag hun som annen ungdom (men kanskje i noe mindre mengder).

Dersom hun har store vansker med å sovne om kvelden, så ville det kanskje være en ide om hun fikk medisiner for dette i en periode?

Jeg prøver alt jeg kan å få henne opp hver dag. Er hun kommet seg opp går hun på skolen. Men det som er det vanskelige er å få henne våken. Jeg kan både snakke med henne, kjefte på henne, rope på henne. Og hun svarer og skal opp på skolen. Men får ikke mer reaksjon. Etter hvert må jeg jo gå på jobb.

Når jeg da snakker med henne senere på dagen husker hun ikke at jeg har vekket henne og snakket med henne. Og da har hun allerede sovet for lenge. Jeg har forklart henne så mange ganger at det med å ikke klare å sovne om kvelden henger sammen med å sove for lenge utover dagen.

Hun er flink til å jobbe med skole/lekser hjemme, både når hun har vært på skolen og de dagene hun har vært hjemme. Men hun burde så klart komme seg opp og ut hver dag. Jeg klarer dessverre ikke å bære henne inn på badet og inn i dusjen. Da hadde hun iallefal våknet. Og hun vil på skolen hver dag. Hun ønsker å gå på skolen og klare å fullføre dette året. Men jeg klarer ikke å f¨kontakt med henne på morgenen. Og jeg skal innrømme lunta blir kort på det tidspunket om morgenen.

Hun har brukt/bruker innsovingstabletter, men de ser ut til å ha sluttet å fungere nå?

Takk for svar

[Katt-ja]

Jeg prøver alt jeg kan å få henne opp hver dag. Er hun kommet seg opp går hun på skolen. Men det som er det vanskelige er å få henne våken. Jeg kan både snakke med henne, kjefte på henne, rope på henne. Og hun svarer og skal opp på skolen. Men får ikke mer reaksjon. Etter hvert må jeg jo gå på jobb.

Når jeg da snakker med henne senere på dagen husker hun ikke at jeg har vekket henne og snakket med henne. Og da har hun allerede sovet for lenge. Jeg har forklart henne så mange ganger at det med å ikke klare å sovne om kvelden henger sammen med å sove for lenge utover dagen.

Hun er flink til å jobbe med skole/lekser hjemme, både når hun har vært på skolen og de dagene hun har vært hjemme. Men hun burde så klart komme seg opp og ut hver dag. Jeg klarer dessverre ikke å bære henne inn på badet og inn i dusjen. Da hadde hun iallefal våknet. Og hun vil på skolen hver dag. Hun ønsker å gå på skolen og klare å fullføre dette året. Men jeg klarer ikke å f¨kontakt med henne på morgenen. Og jeg skal innrømme lunta blir kort på det tidspunket om morgenen.

Hun har brukt/bruker innsovingstabletter, men de ser ut til å ha sluttet å fungere nå?

Takk for svar

Bare noen tanker fra en mor som har vært i en lignende situasjon:

Prøve en sånn lys-vekkeklokke - som gradvis får det lyst i rommet? Ikke at jeg tror det er noe vidunder-middel, men man kan jo prøve? Min datter - med lignende sove-problemer (og nok en ME-diagnose den gangen) syntes det hjalp litt med den oppvåknings-prosessen, i alle fall.

Det er jo i alle fall godt at hun ikke gir opp (med mindre akkurat det kjører henne helt ned, da... Vanskelig.) og prøver hver dag.

Har hun prøvd melatonin-piller for søvnen?

Lykke til - du har min medfølelse, det er bare det verste som finnes når ens barn har det dårlig! Uansett alder.

[frosken]

Jeg prøver alt jeg kan å få henne opp hver dag. Er hun kommet seg opp går hun på skolen. Men det som er det vanskelige er å få henne våken. Jeg kan både snakke med henne, kjefte på henne, rope på henne. Og hun svarer og skal opp på skolen. Men får ikke mer reaksjon. Etter hvert må jeg jo gå på jobb.

Når jeg da snakker med henne senere på dagen husker hun ikke at jeg har vekket henne og snakket med henne. Og da har hun allerede sovet for lenge. Jeg har forklart henne så mange ganger at det med å ikke klare å sovne om kvelden henger sammen med å sove for lenge utover dagen.

Hun er flink til å jobbe med skole/lekser hjemme, både når hun har vært på skolen og de dagene hun har vært hjemme. Men hun burde så klart komme seg opp og ut hver dag. Jeg klarer dessverre ikke å bære henne inn på badet og inn i dusjen. Da hadde hun iallefal våknet. Og hun vil på skolen hver dag. Hun ønsker å gå på skolen og klare å fullføre dette året. Men jeg klarer ikke å f¨kontakt med henne på morgenen. Og jeg skal innrømme lunta blir kort på det tidspunket om morgenen.

Hun har brukt/bruker innsovingstabletter, men de ser ut til å ha sluttet å fungere nå?

Takk for svar

Siden hun fortsatt bor hjemme, så synes jeg dere som foreldre også har rett til å "blande dere" inn i hva som er gode tiltak. Dersom hun har brukt innsovningsmedisiner en periode og disse ikke lenger fungerer, så er det sannsynligvis på tide å foreta en endring av medisinene. Kanskje dere kan snakke med legen hennes sammen?

Er hun motivert selv for å få til det å komme seg opp om morgenen? Det _er_ jo nesten umulig å fungere om morgenen dersom hun bare har fått 3-4 timer søvn, men dersom hun har fått 7-8 timers søvn, så har hun bedre forutsetninger for å få til skoledagen. Ungdommer flest er jo ofte mer glade i å være oppe om kvelden enn om morgenen - og mange av dem sliter med å komme seg til sengs (altså ikke primært med sovne, men å prioritere å finne senga i tide). Dersom dette er en del av grunnen til at hun får for lite søvn, så er det kanskje grunn til å fokusere på at siden hun sliter med søvn og oppvåkning om morgenen, så må hun mer enn andre prioritere det å komme seg til sengs.

[Gjest mora hennes]

Bare noen tanker fra en mor som har vært i en lignende situasjon:

Prøve en sånn lys-vekkeklokke - som gradvis får det lyst i rommet? Ikke at jeg tror det er noe vidunder-middel, men man kan jo prøve? Min datter - med lignende sove-problemer (og nok en ME-diagnose den gangen) syntes det hjalp litt med den oppvåknings-prosessen, i alle fall.

Det er jo i alle fall godt at hun ikke gir opp (med mindre akkurat det kjører henne helt ned, da... Vanskelig.) og prøver hver dag.

Har hun prøvd melatonin-piller for søvnen?

Lykke til - du har min medfølelse, det er bare det verste som finnes når ens barn har det dårlig! Uansett alder.

Takk for svar og innspill.

En slik vekkerklokke tror jeg jammen jeg skal prøve. Er uansett verdt forsøket.

Det eneste hun har prøvd for søvnen er vallergan. Tror iallefall det er det de heter. Hun synes ikke hun har noe effekt av det nå iallefall.

Tidligere brukte hun zyprexa og beta-blokker. Og det hjalp iallefall ikke noe på depresjonene eller angsten.

Men var visst mulig hun skulle få prøve noe annet nå, så får virkelig håpe det vil hjelpe henne over det værste.

Og ja det er sant som du sier - forferdelig når barna våre ikke har det bra. Skulle gitt mye for å la henne slippe dette.

Håper virkelig hun snart skal få noen fine bekymringsløse år hun kan kose seg og nyte ungdomstida

Takk for svar

[Gjest mora hennes]

Siden hun fortsatt bor hjemme, så synes jeg dere som foreldre også har rett til å "blande dere" inn i hva som er gode tiltak. Dersom hun har brukt innsovningsmedisiner en periode og disse ikke lenger fungerer, så er det sannsynligvis på tide å foreta en endring av medisinene. Kanskje dere kan snakke med legen hennes sammen?

Er hun motivert selv for å få til det å komme seg opp om morgenen? Det _er_ jo nesten umulig å fungere om morgenen dersom hun bare har fått 3-4 timer søvn, men dersom hun har fått 7-8 timers søvn, så har hun bedre forutsetninger for å få til skoledagen. Ungdommer flest er jo ofte mer glade i å være oppe om kvelden enn om morgenen - og mange av dem sliter med å komme seg til sengs (altså ikke primært med sovne, men å prioritere å finne senga i tide). Dersom dette er en del av grunnen til at hun får for lite søvn, så er det kanskje grunn til å fokusere på at siden hun sliter med søvn og oppvåkning om morgenen, så må hun mer enn andre prioritere det å komme seg til sengs.

Tror hun tok opp med psykologen at disse innsovingstablettene ikke virker noe særlig mer.

Men klart - jeg vet selv hvor fort tida foran pc og tv går på kveldstid.

Hun ønsker veldig gjerne å komme seg på skolen hver dag - så skal ta opp dette med å virkelig prioritere senga og ro om kvelden. Hun er virkelig lei seg når hun ikke har kommet seg på skolen. Men jeg har også sett at hun legger seg rimelig tidlig, i mørkt avkjølet rom, og ligger der uten å klare å sovne. Men det å jobbe for å få en riktig døgnrytme er viktig å jobbe med.

Takk igjen for svar