Rar far

[Gjest av oppgitt]

Vi er tre barn, min far er enebarn, han forskjellsbehandler ungene sine. Han gir gaver i form av fast eiendom til 2 av barna, den tredje behandler han som null verdt. Han avstår sin arv til fordel for sine barn, men aksepterer ikke loven at alle barna skal ha like deler av arv istedet av han. Den som ikke fikk noe stevner sin bror, faren som vitne lyver i retten, men samtidig er overrasket at hans barn som han vitnet mot vil ikke ha noe med han å gjøre, faren oppsøker politi for å tvinge barnet å ha sosial kontakt med han. Far lyver for dem at han er bekymret fordi barnet som ikke har fått noe av arv blokkerte faren på eposten sin og svarer heller ikke på telefon fordi han har nok av sin far. Barnet som er forbigått har plettfri status i samfunnet mens faren til stadighet kommer i konflikt med loven. I det siste ble det avdekket at han bruker falskt navn i vitneboksen under en rettsak ikke minst. Er det paranoia, demens eller ambivalens?