når er innleggelse en god ide?

[Gjest Louise Victoria]

Jeg har gått i behandling i et års tid, og sliter fortsatt veldig. Jeg har problemer med dissosiasjon, depresjon, angst og stressmestring. Ting er vansklelig, føler at jeg konstant går i oppløsning. Likevel mener jeg totalt sett jeg er bedre enn jeg ahr vært tidligere.

Behandleren er uenig, og mener vi skal søke meg inn til en planlagt innleggelse. Jeg ble veldig redd og falt ut av samtalen. En innleggelse virker så stort og alvorlig. jeg har alltid trodd at innleggelse var siste utvei, og kun for de som har svært lavt funksjonsnivå. Stemmer det? Er det andre bruk av innleggelse som kan være fruktbart?

Vil det være større muligheter for intensiv behandling av psykdomen ved en innleggelse som vil kunne gjøre det lettere å bli helt frisk?

Jeg har tidligere kun vært innlagt akutt, og vet ikke hvordan en planlagt innleggelse fungerer. Hvordan er det på en avdelig? Vil jeg være helt innelåst, eller vil jeg ha mulighet til å gå turer i løpet av dagen?

Takknemling for svar.

[Gjest trist jente]

Å si noe spesifikt om hva du kan forvente ved en eventuell innleggelse synes jeg blir vanskelig. Det kommer an på om du blir søkt til planlagt innleggelse på akuttavdeling (det vet jeg om flere sykehus som praktiserer), da er jo døren låst. Sannsynligvis får du fri utgang vil jeg tro siden det er planlagt og de ikke regner deg som farlig for deg selv eller andre.

Om det er en langtidsavdeling behandler tenker finnes det mange ulike typer, lukket og åpen. Det varierer hvor intensiv behandlingen er de enkelte steder, og hva de tenker som hensiktsmessig for deg.

Min personlige mening er at det aller beste er om man kan bo hjemme, eventuelt med ekstra oppfølging fremfor innleggelse. Det er i det virkelige livet man skal klare seg, da hjelper det lite å klare seg på en sykehusavdeling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg antar at dette ikke er på en lukket akuttavdeling. Da er det mange muligheter til aktiviet og turer.

Behandlingen er klart mer intensiv enn om en går 45 min x 1 per uke. Jeg synes du skal følge behandlers råd.

[Gjest I dont like it!]

Jeg antar at dette ikke er på en lukket akuttavdeling. Da er det mange muligheter til aktiviet og turer.

Behandlingen er klart mer intensiv enn om en går 45 min x 1 per uke. Jeg synes du skal følge behandlers råd.

er fysisk aktivitet frivillig??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

er fysisk aktivitet frivillig??

Det er vanligvis en klar forventning om at en deltar i lett fysisk aktivitet som f. eks å gå tur. Dette fordi en vet at det har gunstig effekt.

Det samme gjelde forøvring normal døgnrytme.

[Gjest Maniana]

Å si noe spesifikt om hva du kan forvente ved en eventuell innleggelse synes jeg blir vanskelig. Det kommer an på om du blir søkt til planlagt innleggelse på akuttavdeling (det vet jeg om flere sykehus som praktiserer), da er jo døren låst. Sannsynligvis får du fri utgang vil jeg tro siden det er planlagt og de ikke regner deg som farlig for deg selv eller andre.

Om det er en langtidsavdeling behandler tenker finnes det mange ulike typer, lukket og åpen. Det varierer hvor intensiv behandlingen er de enkelte steder, og hva de tenker som hensiktsmessig for deg.

Min personlige mening er at det aller beste er om man kan bo hjemme, eventuelt med ekstra oppfølging fremfor innleggelse. Det er i det virkelige livet man skal klare seg, da hjelper det lite å klare seg på en sykehusavdeling.

''Det er i det virkelige livet man skal klare seg, da hjelper det lite å klare seg på en sykehusavdeling.''

Det er sant. Men for noen som har bare rot i livet sitt,og er totalt på viddene hjelper det med innleggelse. Man får rutiner igjen,og det er positivt. Lettere å følge disse rutinene når man kommer hjem,noen ganger trenger man hjelp til å få skikk på livet sitt.

[Gjest Maniana]

''Hvordan er det på en avdelig? Vil jeg være helt innelåst, eller vil jeg ha mulighet til å gå turer i løpet av dagen?''

Du blir ikke innelåst! Og du kan gå masse på tur,det er de bare glad for :-) Noen ganger trenger man hjelp til å få orden på livet,og det er ingen skam. Masse lykke til ;-)

[Gjest b-mennesket]

Det er vanligvis en klar forventning om at en deltar i lett fysisk aktivitet som f. eks å gå tur. Dette fordi en vet at det har gunstig effekt.

Det samme gjelde forøvring normal døgnrytme.

Bestemmer en selv når en vil stå opp, eller er det vanlig at en blir vekket til et visst kl. slett? Har aldri vært innlagt, så jeg bare lurer.

[florista]

Bestemmer en selv når en vil stå opp, eller er det vanlig at en blir vekket til et visst kl. slett? Har aldri vært innlagt, så jeg bare lurer.

Hei.

Har vært innlagt en del ganger og jeg har blitt vekket alle gangene, med mindre jeg allerede var våken da, noe som jeg stort sett var, bortsett fra de gangene jeg fikk så mye medisin at jeg bare "måtte" sove. De kommer gjerne inn med medisiner om morgenen som en skal ta om en går på dette, og der jeg har vært innlagt har de vært veldig frempå at man skal opp om morgenen, stille til frokost i fellesrommet(noe jeg aldri klarte, pga angst, og fikk da maten servert inn), og noen ganger gikk de så langt som å trekke fra gardinene og sa at det var på tide å stå opp. Men jeg syntes det stort sett var greit.

Det er vel for å få inn en mest mulig normal døgnrytme. Alle gangene jeg har vært innlagt har de sett formen min an, og noen ganger "tvunget" meg ut på tur fordi de har sett at det har virket på meg, mens andre ganger har de latt meg slippe om de ser jeg er helt utslitt. Noen innleggelser har vært på bakgrunn av at jeg trengte fullstendig hvile og slippe alle krav, og da tok de hensyn til det.

Mvh

[Gjest trist jente]

''Det er i det virkelige livet man skal klare seg, da hjelper det lite å klare seg på en sykehusavdeling.''

Det er sant. Men for noen som har bare rot i livet sitt,og er totalt på viddene hjelper det med innleggelse. Man får rutiner igjen,og det er positivt. Lettere å følge disse rutinene når man kommer hjem,noen ganger trenger man hjelp til å få skikk på livet sitt.

''Re: når er innleggelse en god ide?

Det er i det virkelige livet man skal klare seg, da hjelper det lite å klare seg på en sykehusavdeling.

Det er sant. Men for noen som har bare rot i livet sitt,og er totalt på viddene hjelper det med innleggelse. Man får rutiner igjen,og det er positivt. Lettere å følge disse rutinene når man kommer hjem,noen ganger trenger man hjelp til å få skikk på livet sitt.

– Maniana''

Helt enig! Et kortere sykehusopphold kan gi den freden og roen man trenger for å komme seg litt på bena igjen. Jeg mener det ofte er bra med tettere oppfølging hjemme, men absolutt ikke alltid.

Langtidsopphold er jeg skeptisk til. Man blir lett institusjonalisert, og overgangen til en hjemmesituasjon kan bli tøff. Men med jevnlige permisjoner (dersomd et er forsvarlig) og gradvis utskrivelse tror jeg man kan nå langt den veien også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bestemmer en selv når en vil stå opp, eller er det vanlig at en blir vekket til et visst kl. slett? Har aldri vært innlagt, så jeg bare lurer.

I vår avdeling skal alle opp til frokost. Det er viktig.

Gjelder ikke akuttinnlagte siste natt.

[Gjest Maniana]

''Re: når er innleggelse en god ide?

Det er i det virkelige livet man skal klare seg, da hjelper det lite å klare seg på en sykehusavdeling.

Det er sant. Men for noen som har bare rot i livet sitt,og er totalt på viddene hjelper det med innleggelse. Man får rutiner igjen,og det er positivt. Lettere å følge disse rutinene når man kommer hjem,noen ganger trenger man hjelp til å få skikk på livet sitt.

– Maniana''

Helt enig! Et kortere sykehusopphold kan gi den freden og roen man trenger for å komme seg litt på bena igjen. Jeg mener det ofte er bra med tettere oppfølging hjemme, men absolutt ikke alltid.

Langtidsopphold er jeg skeptisk til. Man blir lett institusjonalisert, og overgangen til en hjemmesituasjon kan bli tøff. Men med jevnlige permisjoner (dersomd et er forsvarlig) og gradvis utskrivelse tror jeg man kan nå langt den veien også.

''Langtidsopphold er jeg skeptisk til. Man blir lett institusjonalisert, og overgangen til en hjemmesituasjon kan bli tøff. Men med jevnlige permisjoner (dersomd et er forsvarlig) og gradvis utskrivelse tror jeg man kan nå langt den veien også.''

Er enig med deg i dette,permisjoner er utrolig viktig. Ikke bra å bli værende på sykehuset over lengre tid,vet om ei som var på dps avdeling i over to år. Det synes jeg rett og slett var uforsvarlig,men den avdelingen var jo amatørmessig!