Det gikk i åtte måneder.

[skal]

Åtte måneder i full jobb. Etter nesten fem år med sykemeldinger og rehabilitering så gikk det endelig å komme tilbake. Har vært så glad!

Også går det ikke mer. I morgen må jeg ta den vanskelige telefonene til legen. Den såre samtalen med psykologen. På mandag å snakke med sjefen. Kjennes som om jeg skuffer alle. Har jobbet så hardt for å komme tilbake, og alle rundt har hjulpet så mye. Så strekker jeg nok en gang ikke til. Men det er kanskje mest meg selv jeg skuffer.

Det har satt langt inne. Jeg vil så gjerne få det til! Lei meg i dag. Men prøver å si og se at det bare er en liten dump i veien. Litt pusterom. Skal ikke helt vekk heller, bare litt mindre en periode. Så skal jeg tilbake. Jeg SKAL det!

Ingen spørsmål i dag - bare litt hjertesukk!

[Gjest Nickløsheletia]

''Så strekker jeg nok en gang ikke til''

Er det noe du har fått beskjed om eller er det bare noe du føler selv?

[skal]

''Så strekker jeg nok en gang ikke til''

Er det noe du har fått beskjed om eller er det bare noe du føler selv?

Det er vel min tolking av situasjonen akkurat nå. Andre mennesker blir jo rammet, når jeg ikke klarer. Heldigvis er de fleste usedvanlig forståelsesfulle.

[Gjest antakelig mye til felles med deg]

Det er det du forteller om jeg er redd skal skje med meg. Jeg er nå midlertidig ufør og det er snakk om at jeg skal prøve meg i jobb igjen.

Det er dager og uker innimellom som jeg er overbevist om at jeg kan begynne å jobbe. Selvsagt kan jeg det! Men så kommer det nedturer igjen og igjen og jeg er da overbevist om at jeg IKKE kan jobbe.

Denne ambivalensen sliter på. Er redd for at jeg vil si ja til å begynne å jobbe igjen, men at jeg etter noen uker eller måneder må melde pass igjen. Da har jeg vel mistet alle rettigheter og må begynne helt fra nytt med sykmeldinger, attføring og TU.

Det er ikke en situasjon/prosess jeg har lyst til å gjenta, har ikke krefter til enda en runde i det systemet der. Derfor er det nok lurest å gå inn for varig ufør for mitt vedkommende.

[Gjest Ellipse]

Så utrolig flink du har vært!! Men jeg skjønner ikke helt...hvorfor går det ikke lenger, er det noe spesielt som har skjedd? Du kan ikke klare å jobbe i redusert stilling i en periode da, tror du?

Det trenger ikke alltid være enten helt svart eller hvit, vettu... (sier jeg som er nærmest er "dronningen av svart-hvitt-tenkning", hehe;))

Sender deg varme tanker

[skal]

Så utrolig flink du har vært!! Men jeg skjønner ikke helt...hvorfor går det ikke lenger, er det noe spesielt som har skjedd? Du kan ikke klare å jobbe i redusert stilling i en periode da, tror du?

Det trenger ikke alltid være enten helt svart eller hvit, vettu... (sier jeg som er nærmest er "dronningen av svart-hvitt-tenkning", hehe;))

Sender deg varme tanker

Takk! Har sloss en del mot svarthvitt ja... Skal prøve å jobbe redusert en stund, håper det er nok til å kunne ta vare på meg selv igjen.

[skal]

Det er det du forteller om jeg er redd skal skje med meg. Jeg er nå midlertidig ufør og det er snakk om at jeg skal prøve meg i jobb igjen.

Det er dager og uker innimellom som jeg er overbevist om at jeg kan begynne å jobbe. Selvsagt kan jeg det! Men så kommer det nedturer igjen og igjen og jeg er da overbevist om at jeg IKKE kan jobbe.

Denne ambivalensen sliter på. Er redd for at jeg vil si ja til å begynne å jobbe igjen, men at jeg etter noen uker eller måneder må melde pass igjen. Da har jeg vel mistet alle rettigheter og må begynne helt fra nytt med sykmeldinger, attføring og TU.

Det er ikke en situasjon/prosess jeg har lyst til å gjenta, har ikke krefter til enda en runde i det systemet der. Derfor er det nok lurest å gå inn for varig ufør for mitt vedkommende.

Kan du prøve deltid? Vet ikke åssen det funker nå, er jo nytt system. Jeg jobbet iallfall deltid lenge før jeg gikk tilbake til fulltid.

Kanskje gikk jeg for tidlig tilbake, jeg bare orket ikke over på tidsbegrenset ufør. Man blir jo bare sykere av å hele tiden måtte overbevise nav om at man er syk nok.

Kanskje går det greit etter en liten tilbaketrekking. Jeg vet ikke. Men akkurat nå går det ikke lenger, har presset grensene i lang tid. Kuttet en etter en av "unødvendige" ting. Glemmer å ta medisiner, spiser uten å tenke på hva og når. Orker ikke bevege meg. Avlyser tannlegen osv osv. Bare klare å gjøre det som kreves av meg på jobb.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er vel min tolking av situasjonen akkurat nå. Andre mennesker blir jo rammet, når jeg ikke klarer. Heldigvis er de fleste usedvanlig forståelsesfulle.

Jeg synes ikke du skal gi opp. Få ihvertfall en medarbeidersamtale først.

Det kan jo være at du innbiller deg noe som ikke er tilfelle.

[skal]

Jeg synes ikke du skal gi opp. Få ihvertfall en medarbeidersamtale først.

Det kan jo være at du innbiller deg noe som ikke er tilfelle.

Blir samtale med sjefen for å løse det på best mulig måte. Er ikke jobben i seg som er problemet. Har bare altfor lengepresset meg selv for å klare å jobbe. Kuttet alt annet. Ikke klart å ta vare på meg selv. Og det går ikke i lengden.

[Gjest Ellipse]

Takk! Har sloss en del mot svarthvitt ja... Skal prøve å jobbe redusert en stund, håper det er nok til å kunne ta vare på meg selv igjen.

Ja, det er viktig å ta vare på seg selv. Er liksom forutsetningen for alt annet, det. Så bra at du ser det og tar deg selv på alvor. Håper og tror at du kommer deg over denne kneiken!

[skal]

Ja, det er viktig å ta vare på seg selv. Er liksom forutsetningen for alt annet, det. Så bra at du ser det og tar deg selv på alvor. Håper og tror at du kommer deg over denne kneiken!

Takk for det! Må jo tro det jeg og. Vet jo hvor det bærer om jeg ikke tar grep, og ned dit skal jeg aldri mer!!!

Nei, nå skal jeg prøve meg på litt søvn- God natt til deg, trengte litt trøst i kveld!

[Gjest Ellipse]

Takk for det! Må jo tro det jeg og. Vet jo hvor det bærer om jeg ikke tar grep, og ned dit skal jeg aldri mer!!!

Nei, nå skal jeg prøve meg på litt søvn- God natt til deg, trengte litt trøst i kveld!

Er lov det:o) Takk, og god natt til deg også.

[Gjest ergo0]

Det er lov å være lei seg. Livet er ikke en rett strekning vi bare kan forsere. Det er svinger og det er motbakker. Du kommer tilbake

[Gjest antakelig mye til felles med deg]

Kan du prøve deltid? Vet ikke åssen det funker nå, er jo nytt system. Jeg jobbet iallfall deltid lenge før jeg gikk tilbake til fulltid.

Kanskje gikk jeg for tidlig tilbake, jeg bare orket ikke over på tidsbegrenset ufør. Man blir jo bare sykere av å hele tiden måtte overbevise nav om at man er syk nok.

Kanskje går det greit etter en liten tilbaketrekking. Jeg vet ikke. Men akkurat nå går det ikke lenger, har presset grensene i lang tid. Kuttet en etter en av "unødvendige" ting. Glemmer å ta medisiner, spiser uten å tenke på hva og når. Orker ikke bevege meg. Avlyser tannlegen osv osv. Bare klare å gjøre det som kreves av meg på jobb.

Huffda... ikke noe ok å ha det sånn. Ønsker deg masse lykke til framover!

[Sjøbris]

Det gikk faktisk i hele 8 måneder! Det er ikke så verst når du har slitt så lenge og hatt perioder der du ikke har klart noenting.

8 måneder i første forsøk er lenge. Så trenger du litt pusterom og litt hvil i bakken- det er jo greit. Men det er faktisk lenge det- 8 mnd.

Så henter du deg inn igjen- kanskje tar det kortere tid denne gangen, før du er tilbake i større stilling. Kanskje finner du ut at det holder å jobbe feks 80%- det er jo mange som gjør det.

Synes du har vært flink jeg.

[Gjest ikke nødvendigvis full stopp]

Vet du, jeg synes du skal være stolt over det du har klart, og ikke se på det at du akkurat nå føler at det ble stopp som noe permanent nederlag. Prat med legen din, få sykemeldinga du trenger - og forsøk å komme tilbake i en gradert stilling, kanskje?

[frosken]

Leit å høre at du er så kjørt, skal,men ingen grunn til å gi opp:-) Jobb redusert frem til jul, ta juleferie, og vurder situasjonen på nytt igjen da. Synes helst ikke du bør sykemelde deg hundre prosent, eller i allefall ikke lenger enn for noen dager. Ikke slipp taket i jobben helt.

Håper du kan ha en god helg og ta godt vare på deg selv.

[skal]

Leit å høre at du er så kjørt, skal,men ingen grunn til å gi opp:-) Jobb redusert frem til jul, ta juleferie, og vurder situasjonen på nytt igjen da. Synes helst ikke du bør sykemelde deg hundre prosent, eller i allefall ikke lenger enn for noen dager. Ikke slipp taket i jobben helt.

Håper du kan ha en god helg og ta godt vare på deg selv.

Takk frosk! Går ikke helt vekk fra jobben nei. Satser på at en del reduksjon nå og så ferie gjør susen. Hjalp å snakke med både psykolog og sjef i dag.

Er visst bare meg som synes at jeg burde være frisk som en fisk og fikse alt nå...

[skal]

Vet du, jeg synes du skal være stolt over det du har klart, og ikke se på det at du akkurat nå føler at det ble stopp som noe permanent nederlag. Prat med legen din, få sykemeldinga du trenger - og forsøk å komme tilbake i en gradert stilling, kanskje?

Tusen takk! Jobber med å se det sånn jeg og. Prøver på gradert sykemelding frem til juleferien, så får jeg ta det derfra.

[skal]

Det gikk faktisk i hele 8 måneder! Det er ikke så verst når du har slitt så lenge og hatt perioder der du ikke har klart noenting.

8 måneder i første forsøk er lenge. Så trenger du litt pusterom og litt hvil i bakken- det er jo greit. Men det er faktisk lenge det- 8 mnd.

Så henter du deg inn igjen- kanskje tar det kortere tid denne gangen, før du er tilbake i større stilling. Kanskje finner du ut at det holder å jobbe feks 80%- det er jo mange som gjør det.

Synes du har vært flink jeg.

Tusen takk! Likte det perspektivet.