hjertesukk

[Sukk]

Nå er visst fastlegen bekymret fordi jeg har sagt det som det er at jeg ikke greier å holde "grepet" særlig lenger. Det er litt vanskelig å lyge i dem at jeg fremdeles holder motet oppe. Bare for å være hyggelig og for at dem ikke skal ramle av stolen. Jeg vil jo gi dem inntrykk av at dem gjør noe... Jeg sa det som det var her en dag at jeg var forsynt og på god vei til å gå fra bordet.

Jeg vil ikke mer. Fastlegen er opptatt av hva jeg føler...jeg er mest opptatt av funksjon. Så lenge jeg ikke fungerer er det det samma hva jeg føler... Funksjon er viktigst.. Jeg vet egentlig ikke lenger "hvor gale det er akseptabelt å ha det" Hvordan kan jeg vite om jeg er sutrete eller ikke.... når jeg har glemt hvordan det var å være frisk i hodet. Jeg tror jeg har opplevd mye som defineres som vondt. Men er ikke sikker på om det er akseptabelt å bli syk av det. Legen sier at jeg har hatt for store belastninger og blitt syk av det.

Det virker ikke som om de får klarhet i HVA som er problemet og jeg føler at ordet "antipsykotika" ligger på tungen. Jeg vet ikke lenger hva de har fått med seg i og med at jeg husker ikke hva jeg har fortalt de behandlingsfolkene... Vet de alt eller vet de bare brokker.. hva ser de egentlig ?

Psykiater tror jeg ikke har greidd å oppfatte HVOR dårlig jeg fungerer i livet. Jeg har lyst til å krype inn i et hull og bli der, det er så stress å organisere alt rundt.

Fastlegen tror at jeg har problemer med å utføre fysiske oppgaver som å skifte på sengen, men det har jeg ikke.

Det er HODET mitt som svikter, ikke kroppen. Vondt om natta og første som skjer om morgen er hodeverk. Stress, fysisk og psykisk skaper "filrot" .........må ha time out... sove for å overleve det. Det er ikke lenger noen steder jeg føler jeg kan _hvile.

Jeg tror jeg dissosierer mye, er ikke med alltid med alle mine fulle fem. Det er noe i meg som har sluttet å trykke på "lagre-tasten" Og med det blir det jo problemer i livet...

Psykisk ustabil, Griner om natta. Stresstårer som jeg kaller det. Har bestemt meg for å forlate familien min x antall ganger i det siste, jeg greier ikke å ha den energien i livet mitt.

Jeg har ikke lyst til å være hjelpeløs lenger.

Jeg svikter i hodet. Lagrer ikke noe lenger uten at det er helt spesielle ting.... prøver å begrense og organisere det jeg skal ha oversikt over slik at jeg greier det... Jeg stoler ikke på meg selv, og anbefaler ingen andre å gjøre det heller.

Psykiater vil vist følge meg opp. Men jeg vil ikke dette hvis jeg aldri blir normal igjen. Da kan de få slippe å stresse med meg.

Prosjektet mitt fremover er at lege og psykiater skal sitte på så mye korrekt infomasjon slik at dem kan gi familien min så korrekt bilde av ting slik at dem skjønner ting når det er over. Jeg er bekymret for at de skal lide unødvendig når jeg er død.

Det er for vanskelig å leve med dette. Jeg greier ikke å formidle det heller. Vet at vennner heller ikke er i stand til å fortelle så mye. Jeg vil ikke at dem skal sitte igjen med tusen spørsmål i ettertid. Håper at fastlegen tar seg av dem. Kan man stole på at fastleger forteller hvis man ber dem om å si noe ?

Hva kan disse antipsykotika gjøre med hodet mitt?

[xxløvetannxx]

Det kan jo høres ut som du er dypt deprimert - og antipsykotika kan ha god effekt på depresjon...

Det er en god ide å la legen din og psykologen få så mye korrekt informasjon som mulig, men ikke av de grunnene du nevner. Du er ebst tjent med at de vet det for å kunne hjelpe deg på en best mulig måte, slik at du kan finne gleden i å "trykke på lagre-knappen" etter en fin dag.

Mange tenker nok i tunge perioder at de vil forlate familien sin, spare dem for belastningen - men det er ikke slik familien din ser på det. For dem er du en de har kjær, og som de ønsker å se få det bedre med seg selv.

Jeg ønsker deg masse lykke til med å finne igjen livsgleden.