Voksne med ADHD..

[ArabianStar]

Etter eks'n min har jeg blitt veldig interessert i denne diagnosen. Ikke fordi jeg tror jeg har det sjøl eller noe sånt, men jeg syns det er veldig intr å lære om..

Dere som har -eller har hatt dette i nær omgangskrets, hvordan er det å leve med dette? Tenker på oppførsel, adferd osv? Hvordan ble det oppdaget at ADHD var problemet?

Og når diagnosen ble stilt, hvordan opplevde du det ved evt medisinering/behandling? Hva var forskjellene fra tidligere? Var det nødvendig med psykolog el?

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal spørre dette på en pen måte.. Evt fortell litt om din hverdag med ADHD, eller med ADHD i nær omgangskrets..

[Acerdude/Maxi2]

Hei du arabiske stjerne.

Vanskelig å forklare adhd.. Det må i såfall forklares med hvordan ting&tang oppleves og oppfattes inne i hodet, for en med Adhd.. Inne i hodet virker det som det er 2 ulike "sentraler" som er i en evig diskusjon om hva du skal/ikke skal gjøre i enhver tenkelige og utenkelige situasjon.. Dette medfører mange valg tatt på sparket, mange ganger med svært uheldige konsekvenser..

Etter at medsineringen startet ble jeg klar over disse ovennevnte tingene, og ser i ettertid at jeg faktisk har "motarbeidet" meg selv i alle disse årene før jeg ble diagnostisert. Med motarbeidelse av meg selv mener jeg at istedet for å konkret gå for det jeg ønsket og ville mest i ulike situasjoner, så gjorde jeg tingene i en helt ulogisk rekkefølge slik at resultatet ble det jeg ønsket MINST av alt...

Medisinene hjelper mine 2 hjernehalvdeler til å samarbeide, så ovennevte vanskeligheter er borte samtidig som jeg i ettertid faktisk kan se, forstå og forklare hvordan hjernen min hadde det før og etter medisineringen..

Den fysiske "ulempen" med adhd er ganske utførlig forklart på flere nettsteder så det er bare å surfe i vei:-)

[Acerdude/Maxi2]

..Hvorvidt det er NØDVENDIG med psykolog er jeg usikker på, men i mitt tilfelle ble ADHD-utredning foreslått av psykologen jeg gikk hos, av helt andre årsaker en adhd`n min..

Tror det holder med å be fastlegen ordne med time til utredning, noe jeg tror foregår på psykiatriske poliklinikker..

[ArabianStar]

Hei du arabiske stjerne.

Vanskelig å forklare adhd.. Det må i såfall forklares med hvordan ting&tang oppleves og oppfattes inne i hodet, for en med Adhd.. Inne i hodet virker det som det er 2 ulike "sentraler" som er i en evig diskusjon om hva du skal/ikke skal gjøre i enhver tenkelige og utenkelige situasjon.. Dette medfører mange valg tatt på sparket, mange ganger med svært uheldige konsekvenser..

Etter at medsineringen startet ble jeg klar over disse ovennevnte tingene, og ser i ettertid at jeg faktisk har "motarbeidet" meg selv i alle disse årene før jeg ble diagnostisert. Med motarbeidelse av meg selv mener jeg at istedet for å konkret gå for det jeg ønsket og ville mest i ulike situasjoner, så gjorde jeg tingene i en helt ulogisk rekkefølge slik at resultatet ble det jeg ønsket MINST av alt...

Medisinene hjelper mine 2 hjernehalvdeler til å samarbeide, så ovennevte vanskeligheter er borte samtidig som jeg i ettertid faktisk kan se, forstå og forklare hvordan hjernen min hadde det før og etter medisineringen..

Den fysiske "ulempen" med adhd er ganske utførlig forklart på flere nettsteder så det er bare å surfe i vei:-)

Halloen du! Og tusen takk for svar!

Da spør jeg videre, så får du si fra hvis spørsmålene blir for intrengende eller vanskelige.. Hehe..

Dette du forklarer, var det noen ganger du ble irritabel som følge av at du ikke hadde helt kontroll over ting? Hvis du ikke mestret valgene du gjorde/"valgte feil", var dette med på å gjøre deg sur og irritert? Vil usikkerhet/lav selvtillit spille mye inn? Er sistnevnte vanligere/ikke vanligere hos mennesker med ADHD?

Prøver bare å forstå eks'n og hans oppførsel.. Han har en tendens til å være veldig utålmodig, sur, kvass, tåler ikke å snakke om "dype" ting.. Får han kritikk blir han i verste fall sint.. Han prøvde å kontrollere meg med å legge til rette tinga så jeg ikke hadde noen valg enn å bare følge strømmen eller gjøre som han sa, gjorde eller mente.. Han har NULL tidsbegrep, kunne fly ute på vift hele dagen uten å svare tlf'n om jeg ringte -for så å komme hjem sent om kvelden å si "Å, er klokka blit så masse??".. Han er full av agressjon innvendig..

Var dette noe du følte? Eller er dette kanskje mer personlighetsrelatert?

Jada jeg søker på nett også.. Jeg liker bare å høre fra "vanlig dødelige" også, og ikke bare fagfolk og leger..

[Acerdude/Maxi2]

Halloen du! Og tusen takk for svar!

Da spør jeg videre, så får du si fra hvis spørsmålene blir for intrengende eller vanskelige.. Hehe..

Dette du forklarer, var det noen ganger du ble irritabel som følge av at du ikke hadde helt kontroll over ting? Hvis du ikke mestret valgene du gjorde/"valgte feil", var dette med på å gjøre deg sur og irritert? Vil usikkerhet/lav selvtillit spille mye inn? Er sistnevnte vanligere/ikke vanligere hos mennesker med ADHD?

Prøver bare å forstå eks'n og hans oppførsel.. Han har en tendens til å være veldig utålmodig, sur, kvass, tåler ikke å snakke om "dype" ting.. Får han kritikk blir han i verste fall sint.. Han prøvde å kontrollere meg med å legge til rette tinga så jeg ikke hadde noen valg enn å bare følge strømmen eller gjøre som han sa, gjorde eller mente.. Han har NULL tidsbegrep, kunne fly ute på vift hele dagen uten å svare tlf'n om jeg ringte -for så å komme hjem sent om kvelden å si "Å, er klokka blit så masse??".. Han er full av agressjon innvendig..

Var dette noe du følte? Eller er dette kanskje mer personlighetsrelatert?

Jada jeg søker på nett også.. Jeg liker bare å høre fra "vanlig dødelige" også, og ikke bare fagfolk og leger..

hei du. ingen årsak:) Joda, irritabilitet er veldig vanlig.. Kansje er den ikke alltid tilsiktet noen spesifikk person men oppstått av helt andre grunner. Alikevel er det de nærmeste som må ta støyten.. Usikkerhet i forhold til alt og alle er VELDIG vanlig da man føler deg "annerledes" uten helt å vite hvorfor. Den eneste forklaring man har overfor seg selv, er at man ikke er helt normal.. ingen god følelse å gå rundt med skal jeg si deg..

Dype samtaler hvor en selv er "temaet" er vanskelige, forde man av erfaring vet at man er vanskelig for andre å forstå..(noe som forsterker unormal-ideen). Tilretteleggings- og kontroll-behovet

er en forsvarsmekanisme som hindrer adhd`ren i å havne i svært ubehagelige og truende situasjoner der ens unormalitet kan bli "avslørt".

Man samler opp mye aggresjon gjennom tidene, og går rundt med masse aggresjon inni seg.

Noen er sterkere plaget av dette enn andre adhd`ere..

Det er sikkert og visst at om man ikke får hjelp så bærer det galt avsted (i en eller annen retning).

Til slutt er det fare for at man "gir opp", og derfra er ikke veien lang til rusmisbruk og annen selvdestruktiv livsførsel..

Selvfølelsen og selvbildet hos oss adhd-folk er pakket inni "armert-jern" så den er vanskelig å skade eller ødelegge for andre. Det er vel også en måte å beskytte seg mot "ytre farer" på.

Det er ikke enkelt å være oss, og det er ikke enkelt å være de som er med oss..

Bare spør ivei om du lurer på no mer:)

[ArabianStar]

hei du. ingen årsak:) Joda, irritabilitet er veldig vanlig.. Kansje er den ikke alltid tilsiktet noen spesifikk person men oppstått av helt andre grunner. Alikevel er det de nærmeste som må ta støyten.. Usikkerhet i forhold til alt og alle er VELDIG vanlig da man føler deg "annerledes" uten helt å vite hvorfor. Den eneste forklaring man har overfor seg selv, er at man ikke er helt normal.. ingen god følelse å gå rundt med skal jeg si deg..

Dype samtaler hvor en selv er "temaet" er vanskelige, forde man av erfaring vet at man er vanskelig for andre å forstå..(noe som forsterker unormal-ideen). Tilretteleggings- og kontroll-behovet

er en forsvarsmekanisme som hindrer adhd`ren i å havne i svært ubehagelige og truende situasjoner der ens unormalitet kan bli "avslørt".

Man samler opp mye aggresjon gjennom tidene, og går rundt med masse aggresjon inni seg.

Noen er sterkere plaget av dette enn andre adhd`ere..

Det er sikkert og visst at om man ikke får hjelp så bærer det galt avsted (i en eller annen retning).

Til slutt er det fare for at man "gir opp", og derfra er ikke veien lang til rusmisbruk og annen selvdestruktiv livsførsel..

Selvfølelsen og selvbildet hos oss adhd-folk er pakket inni "armert-jern" så den er vanskelig å skade eller ødelegge for andre. Det er vel også en måte å beskytte seg mot "ytre farer" på.

Det er ikke enkelt å være oss, og det er ikke enkelt å være de som er med oss..

Bare spør ivei om du lurer på no mer:)

Å, jeg blir så glad når noen endelig orker å svare på alt jeg lurer på! Så jeg måååå bare spørre enda..

Hvor gammel var du da du fikk diagnosen? Forsto du det sjøl? Eller var det andre som fikk deg til lege/psykiater? Hvordan fåregår en sånn utredning?

Det er nesten som å lese om eks'n min, det du skriver.. Det er helt utrolig..! Jeg husker jeg på slutten av forholdet vårt omsider fikk han til å gå til lege, men jeg var kjemperedd for at han skulle oppføre seg normalt, svare galt på spørsmål/tester, lyge, bagatellisere osv, og dermed bli erklært "frisk".. Hvordan det gikk, aner jeg ikke..

Det jeg veldig ofte fikk inntrykk av var at eks'n min slet med usikkerhet og dårlig selvtillit. Derfor trampet han på meg for å heve seg sjøl.. OM dette stemmer, tør jeg ikke påstå, men sånn virka det iallfall..

Tusen takk for hjelpa sålangt!

[Acerdude/Maxi2]

Å, jeg blir så glad når noen endelig orker å svare på alt jeg lurer på! Så jeg måååå bare spørre enda..

Hvor gammel var du da du fikk diagnosen? Forsto du det sjøl? Eller var det andre som fikk deg til lege/psykiater? Hvordan fåregår en sånn utredning?

Det er nesten som å lese om eks'n min, det du skriver.. Det er helt utrolig..! Jeg husker jeg på slutten av forholdet vårt omsider fikk han til å gå til lege, men jeg var kjemperedd for at han skulle oppføre seg normalt, svare galt på spørsmål/tester, lyge, bagatellisere osv, og dermed bli erklært "frisk".. Hvordan det gikk, aner jeg ikke..

Det jeg veldig ofte fikk inntrykk av var at eks'n min slet med usikkerhet og dårlig selvtillit. Derfor trampet han på meg for å heve seg sjøl.. OM dette stemmer, tør jeg ikke påstå, men sånn virka det iallfall..

Tusen takk for hjelpa sålangt!

Er faktisk viktig å svare på dine spørsmål syns jeg.. Jeg var godt voksen når jeg fikk diagnosen.. Oppsøkte psykolog for å finne ut av ting og tang som var vanskelige, og ble mer og mer vanskelige..Jeg følte meg jo ikke helt normal.. Hun spurte meg om jeg hadde tenkt på at jeg kansje har ADHD? ..Det hadde aldri slått inn hos meg, da jeg forbandt ADHD med lese/skrivevansker, noe jeg aldri har hatt. (Var svært lettlært og flink i realfagene men gadd ikke og brydde meg svært lite til tider.. Til prøver og examener derimot, skjerpet jeg meg VELDIG, så jeg har gode resultater fra skolen. Men ellers på skolen lagde jeg ofte trøbbel og kaos rundt meg..) Testingen foregikk på en psykiatrisk poliklinikk hvor jeg svarte på 100-vis av spørsmål (krysset av på et skjema) og derfra ble vurderingen gjort. Så fikk jeg medisiner for utprøving, og disse fungerte som de skal gjøre for ADHD diagnosen. Dermed var diagnosen satt. Jeg tålte imidlertid ikke medisinen (metylfenidat) i lengden så nå skal jeg prøve en annen type etter nyttår..

Veien har til tider vært lang å gå, og tanken på å hoppe av utprøvingen har vært nærliggende, men med støtte og oppmuntring fra de nærmeste har hjulpet meg i å "holde ut"..

[ArabianStar]

Er faktisk viktig å svare på dine spørsmål syns jeg.. Jeg var godt voksen når jeg fikk diagnosen.. Oppsøkte psykolog for å finne ut av ting og tang som var vanskelige, og ble mer og mer vanskelige..Jeg følte meg jo ikke helt normal.. Hun spurte meg om jeg hadde tenkt på at jeg kansje har ADHD? ..Det hadde aldri slått inn hos meg, da jeg forbandt ADHD med lese/skrivevansker, noe jeg aldri har hatt. (Var svært lettlært og flink i realfagene men gadd ikke og brydde meg svært lite til tider.. Til prøver og examener derimot, skjerpet jeg meg VELDIG, så jeg har gode resultater fra skolen. Men ellers på skolen lagde jeg ofte trøbbel og kaos rundt meg..) Testingen foregikk på en psykiatrisk poliklinikk hvor jeg svarte på 100-vis av spørsmål (krysset av på et skjema) og derfra ble vurderingen gjort. Så fikk jeg medisiner for utprøving, og disse fungerte som de skal gjøre for ADHD diagnosen. Dermed var diagnosen satt. Jeg tålte imidlertid ikke medisinen (metylfenidat) i lengden så nå skal jeg prøve en annen type etter nyttår..

Veien har til tider vært lang å gå, og tanken på å hoppe av utprøvingen har vært nærliggende, men med støtte og oppmuntring fra de nærmeste har hjulpet meg i å "holde ut"..

Jeg får bare bekrefta mer og mer det jeg tenker..

Har opplevd et par ganger at eks'n min fikk skikkelige raserianfall.. Han kunne eksplodere for hver minste detalj, og enkelte ganger var det så han provoserte opp til krig sjøl. For så å falle sammen i gråt et sekund etterpå når han skjønte at han hadde overreagert..

Han lagde også en del trøbbel rundt seg, stjal kjøretøy, kjørte i fylla, herja med bil osv.. Slo ned en politimann faktisk, og derfra tror jeg det ble vendepunkt og han har ikke gjort mer tull etter det.

Når jeg konfronterte han med at han virka så grinete og sur, så fikk jeg til svar at han ER jo ikke det.. Det virker bare sånn.. Han eier INGEN som helst tidsbegrep, og når han kommer hjem sent om kvelden så klør han seg i hodet og skjønner ikke at klokka kan være så masse..!

Hvordan var kjærlighetslivet ditt? Det jeg har opplevd med eks'n var at han ville liksom ikke gi slipp på noen av flørtene hans fra tidlgiere. Flere år senere driver han enda å skriver mld, selv om han har både ny dame og barn(et par dager før jeg skulle på sykehus å presse ut sønnen vår, flørta han vilt med fire andre på mld)... Han klarer liksom ikke å glemme de, og i starten snakka han til meg om de HEEEEELE tiden..

Og ved et tilfelle løy han faktisk og dro for å treffe en av de..

Virker også som han har veldig behov for å bli likt. Skal alltid stille opp for alle, være overalt til enhver tid, og må alltid ha noe å gjøre. Er bestandig smilende og blid mot andre, og var en DRITTSEKK mot meg..

Han er også VELDIG opptatt av detaljer. Passer på alt hele tiden, følger med hver MINSTE lille ting! Stuesaksa skal KUN brukes i stua.. Kjøkkensaks skal KUN brukes på kjøkkenet.. Feks.. Han er rett og slett fanatisk på å følge med at dører ikke er åpne, at alt er rent og ryddig til enhver tid osv.. Det må da være slitsomt...!!!?

Å prøve medisiner, er dette en del av å sette diagnosen?

[Acerdude/Maxi2]

Jeg får bare bekrefta mer og mer det jeg tenker..

Har opplevd et par ganger at eks'n min fikk skikkelige raserianfall.. Han kunne eksplodere for hver minste detalj, og enkelte ganger var det så han provoserte opp til krig sjøl. For så å falle sammen i gråt et sekund etterpå når han skjønte at han hadde overreagert..

Han lagde også en del trøbbel rundt seg, stjal kjøretøy, kjørte i fylla, herja med bil osv.. Slo ned en politimann faktisk, og derfra tror jeg det ble vendepunkt og han har ikke gjort mer tull etter det.

Når jeg konfronterte han med at han virka så grinete og sur, så fikk jeg til svar at han ER jo ikke det.. Det virker bare sånn.. Han eier INGEN som helst tidsbegrep, og når han kommer hjem sent om kvelden så klør han seg i hodet og skjønner ikke at klokka kan være så masse..!

Hvordan var kjærlighetslivet ditt? Det jeg har opplevd med eks'n var at han ville liksom ikke gi slipp på noen av flørtene hans fra tidlgiere. Flere år senere driver han enda å skriver mld, selv om han har både ny dame og barn(et par dager før jeg skulle på sykehus å presse ut sønnen vår, flørta han vilt med fire andre på mld)... Han klarer liksom ikke å glemme de, og i starten snakka han til meg om de HEEEEELE tiden..

Og ved et tilfelle løy han faktisk og dro for å treffe en av de..

Virker også som han har veldig behov for å bli likt. Skal alltid stille opp for alle, være overalt til enhver tid, og må alltid ha noe å gjøre. Er bestandig smilende og blid mot andre, og var en DRITTSEKK mot meg..

Han er også VELDIG opptatt av detaljer. Passer på alt hele tiden, følger med hver MINSTE lille ting! Stuesaksa skal KUN brukes i stua.. Kjøkkensaks skal KUN brukes på kjøkkenet.. Feks.. Han er rett og slett fanatisk på å følge med at dører ikke er åpne, at alt er rent og ryddig til enhver tid osv.. Det må da være slitsomt...!!!?

Å prøve medisiner, er dette en del av å sette diagnosen?

Hei igjen. For et slit det må ha vært for deg å leve med exen din... Det er kansje noe ved oss ADHD`ere som gjør at vi ikke helt og holdent kan avskrive våre tidligere flørter. Det betyr ikke at vi ønsker å ha noe "på gang" med dem, men de er blitt en del av oss og er kjent med våre merkelige sider på godt og vondt.. De er nærmest å regne for våre "venner for livet".. Dette er og blir et STORT problem for kjæresten, (som selv kansje ikke har noe connection med tidligere kjærester og anser slik kontakt for utroskap ) som blir sjalu, sur , masete, sinna osv.. Vi på vår side vet at å kutte ut exene helt vil si det samme som å kutte ut mennesker man føler seg litt " tryggere" overfor, enn folk som bare kjenner oss overflatisk..

Vi åpner oss sjelden for venner,og som regel gjør vi det bare overfor kjæresten.. Men å være drittsekk mot kjærsten kan man ikke unnskylde med ADHD, det blir helt feil, uansett hvordan man vrir og vender på det..

Jeg fant tilslutt en kjæreset som selv har ADHD, det funker greit for det meste, men når ting går skeis blir det krig..

[ArabianStar]

Hei igjen. For et slit det må ha vært for deg å leve med exen din... Det er kansje noe ved oss ADHD`ere som gjør at vi ikke helt og holdent kan avskrive våre tidligere flørter. Det betyr ikke at vi ønsker å ha noe "på gang" med dem, men de er blitt en del av oss og er kjent med våre merkelige sider på godt og vondt.. De er nærmest å regne for våre "venner for livet".. Dette er og blir et STORT problem for kjæresten, (som selv kansje ikke har noe connection med tidligere kjærester og anser slik kontakt for utroskap ) som blir sjalu, sur , masete, sinna osv.. Vi på vår side vet at å kutte ut exene helt vil si det samme som å kutte ut mennesker man føler seg litt " tryggere" overfor, enn folk som bare kjenner oss overflatisk..

Vi åpner oss sjelden for venner,og som regel gjør vi det bare overfor kjæresten.. Men å være drittsekk mot kjærsten kan man ikke unnskylde med ADHD, det blir helt feil, uansett hvordan man vrir og vender på det..

Jeg fant tilslutt en kjæreset som selv har ADHD, det funker greit for det meste, men når ting går skeis blir det krig..

Heisann!

Aha ja, tenkte at det kanskje var noe med dette.. Ja han var utrolig slitsom å leve med, omtrent håpløs for et "vanlig dødelig" menneske.. Men absolutt ikke umulig, om han bare forstår problemet og tar i mot hjelp..

Du beskriver liksom alt sånn at jeg kjenner igjen så å si hver eneste ting.. Jeg forsto det også sånn at eks'n min heller ikke var srlig intr i å ha videre kontakt med sine tidligere flørter enn akkurat overfladisk(ok, han var nok litt mer intim med hun ene), men han må liksom ha de der hele tiden.. Likedan med venninner og kamerater, han passer på å holde kontakt med alle.. Noe som virkelig må være litt av en jobb...!

Neida jeg tenkte jo ikke egentlig at ADHD'en ville unnskylde måten han behandler kjæresten sin på, men at enkelte av trekkene kanskje kunne tilsi oppførselen hans. Og jeg tror at mye av oppførselen hans overfor meg kan nok ha noe med sykdommen å gjøre, uten at han mener noe vondt med det.

Uansett tror jeg at mye av problemene hans ville vært løst om han får hjelp.. Og jeg tror mange sitter i hans(deres?) situasjon, som kanskje alltid vil slite.. Det er trasig.. For dere har så utrolig mange fine egenskaper, både personlige trekk, og OGSÅ ADHD'ens trekk..

Hadde en venninne engang med denne sykdommen(påvist, og hun fikk medisiner for det). Hun hadde en livserfaring jeg bare klarte å beundre(opplevd mye på kort tid, og blitt dømt av andre). Jeg var ofte imponert over måten hun kanskje gjorde tinga på, hvor mange forskjellige ting hun kunne konsentrere seg om samtidig, og også hvor lenge hun kunne holde på med en vanskelig oppgave.. Hun var/er virkelig helt utrolig!

Så tusen takk for alle svar! Har lært masse bare av svarene du har gitt meg!