Psykolog

[Gjest trist og lei mor :(]

Jeg har nylig gjort det slutt med kjæresten min. Jeg var/er kjempeforelsket meg så meg nødt til å avslutte forholde pga løgn, utroskap m.m Jeg har enorm kjærlighetssorg som er gått over i depresjon tror jeg. Jeg orker ikke spise eller å gjøre noenting. ALL energi er borte. Jeg har et voldsomt behov for å prate med familie/venninner om han og at jeg er blitt så lurt av han. Det hjelper for meg å prate om det. Men folk rundt meg blir jo lei og mener at jeg må prøve å glemme han og kommer meg på beina igjen. Det er to uker siden jeg gjorde det endelig slutt.

Vurderer å kontakte psykolog, jeg har et barn og ta meg av og må komme meg på beina igjen. Er det normalt å gå til psykolog pga kjærelighetssorg? noen med erfaringer? hjalp det?

[Gjest a ghost in the shell]

Ja, det er normalt å gå til psykolog o.l ved sterk sorg. Jeg gjorde det da min første samboer gjorde det slutt. Men det kan ta tid å få time.

[FGT]

Vanligvis ikke, og 14 dager er ingen lang tid, men føler du deg skyldbetynget av dette, noe du ikke skulle ha gjort ?

[Gjest trist og lei mor :(]

Vanligvis ikke, og 14 dager er ingen lang tid, men føler du deg skyldbetynget av dette, noe du ikke skulle ha gjort ?

Nei, 14 dager er ikke lang tid. Men sorgen og den manglenede energien har vært der lenge før jeg klarte å gjøre det slutt. Så det er ikke bare disse to ukene jeg har hatt det slik. Føler at jeg har gjort det rette, men skulle ønske alt var annerledes og at han var slik jeg trodde han var...

[FGT]

Nei, 14 dager er ikke lang tid. Men sorgen og den manglenede energien har vært der lenge før jeg klarte å gjøre det slutt. Så det er ikke bare disse to ukene jeg har hatt det slik. Føler at jeg har gjort det rette, men skulle ønske alt var annerledes og at han var slik jeg trodde han var...

Ja sorg kan være noe mer en å miste noen en er glad i. Hvis du har investert mye i et forhold, noe som du sikkert har, så kan sorgen også være over all den tid og krefter du har lagt i dette forholdet, som du har ingen ting igjen av. Kjenner til hvordan ei dame ikke klarte å legge det bak seg, nettopp fordi skuffelsene var så store, men her var det snakk om mange mange år som hun hadde investert i dette forholdet

[marlenexxx27]

Kjærlighetssorg skal en ikke spøke med, mange som tar livet sitt (eller andres) gjør det nettopp pga kjærlighetssorg.

Men det høres ikke så bra ut å si det ordet. Si depresjon i stedet, og si at det går ut over din datter. Da får du psykolog (eller i hvert fall en behandler).

[rose23]

Ville bare nevne det med tid. Har en "venninne" som ti år etter at hun gjorde det slutt med kjæresten, fortsatt gråter og angrer. Jeg, som sikkert mange andre, er møkklei av de samme gråtetalene om og om igjen. Har rådet henne til å søke profesjonell hjelp flere ganger, men det er for nedverdigende for hun å høre...

To uker er ikke lenge.... men det å dvele med ting, angre o.s.v hjelper ikke i det hele tatt.