Angst for blodprøve i armen.

[Gjest tohans]

Jeg må regelmessig ta blodprøve men har sterk angst for å ta prøven i armen. Jeg tror det går bedre å ta prøven andre steder på kroppen. Er dette mulig å foreslå for laboratoreie der jeg tar prøven. Hvor på kroppen er det praktisk mulig å ta prøven,

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er ikke mulig.

Jeg synes ikke en skal gi etter for angst. Tvert i mot bør en herde sin personlighet ved å gjennomføre det som kun er ubehagelig, men ikke farlig.

[Gjest tussy]

Nei, det er ikke mulig.

Jeg synes ikke en skal gi etter for angst. Tvert i mot bør en herde sin personlighet ved å gjennomføre det som kun er ubehagelig, men ikke farlig.

Gjelder dette også tannleger? DE er jo virkelig farlige alle sammen? :-)

[frosken]

Gjelder dette også tannleger? DE er jo virkelig farlige alle sammen? :-)

Mange som har blitt sin tannlegeangst ved å ha hyppige timeavtaler hos en tannlege med forstand på tannlegeangst.

Det finnes mange tannleger der ute som ikke er farlige:-)

[Gjest Elvira 76]

jeg har sterk vegring mot å stikkes i fingeren. vil mye heller stikkes i armen. Har aldri helt klart å venne meg til det. Kanskje det hadde hjulpet om ble diabetiker?

[serenity777]

Angst er plagsomt, men kan du ikke kjøpe sånn bedøvelsessalve som de bruker til barn som skal ta vaksine eller blodprøver? og be legesekretæren om ikke å si ifra når hun stikker?

[cathlin]

Be om å få en som er god til å stikke. Jeg syns det kan være stor forskjell på hvor gode de er til å treffe, for det kan gå kjapt og smertefritt.

[Gjest Palettcikliden]

Nei, det er ikke mulig.

Jeg synes ikke en skal gi etter for angst. Tvert i mot bør en herde sin personlighet ved å gjennomføre det som kun er ubehagelig, men ikke farlig.

Visst er det mulig å ta blodprøver andre steder enn i armen. Hos meg har de vanskelig for å få blod og jeg blir ofte stukket oppe på hånden. Faren min er som meg, og han har de tappet både på ankelen/foten og på halsen.

Forøvrig er jeg enig med NHD om at en ikke bør la angsten få råde.

[Gjest MedicNerd]

Hva er du redd for da kjære deg? Smerten eller selve situasjonen? Jeg mener det beste du gør er å utfordre angstrn din - for dette kan du klare å venne deg til.

Jeg er et annet eksempel. Når en lege tar blodtrykket på meg fyker det så til himnels at man skulle tro t jeg virkelig var ille ute, men nå er jeg mer vant til det og får mindre "hvitfrakk-trykk". Det blir rett og slett en vanesak. Dessuten er det kjempeviktig å ha ro rundt seg i den skumle situasjonen. Å få tatt blodprøve på et masete legesenter eller sykehus er nok ikke bra (i alle fall ikke i starten. Dermed kan det være lurt å komme så tidlig på morgenen at deter så rolig som mulig der du tar prøven. Sørg for at den som skal ta den tar seg god tid med deg; de er VANT til folk som er redde. Dessverre er det nok slik at nen er flinkere til å stikke smertefritt enn andre. Jeg er diabetiker, så jeg vet nesten hvor de gode årene går etter å ha tatt mengdevis av blodprøver i mange år. Er glad jeg ikke har sprøyteskrekk, for det å få diabetes kurerer ikke det

Vet ikke om dette var så fornuftig, men jeg mener generelt at man ikke skal unnvike angst for enhver pris - men nerme seg den forsiktig, gradvis.

Om det er smerter du bekymrer deg over får du kjøpt sånne Emla pastere eller krem på apoteket. Lokalbedøvende slik at du ikke kjenner stikket

[Tonette]

Jeg hadde også en veldig angst for å ta blodprøve i armen.

Det som gjorde at jeg kom over angsten var at jeg hadde en venninne som var veldig syk, og hadde vært gjennom mange smertefulle behandlinger. Da jeg tenkte på det hun hadde vært gjennom, ble jeg flau over at jeg sutret for en uskyldig liten blodprøve. En blodprøve var ingenting i forhold til alt hun hadde måtte tåle.

Da jeg tenkte på henne, slappet jeg av, og oppdaget at det egentlig gikk veldig fint å ta blodprøve.

Det som tidligere var verst med å ta blodprøve var ikke at det gjorde vondt, men angsten for at det skulle gjøre vondt. Og det som er fint, er at når jeg først hadde kurert angsten for blodprøver, så kom den aldri igjen, og blodprøver har i ettertid vært helt uproblematisk.

En kollega av meg hadde også angst for blodprøver/sprøyter. Han valgte å bli blodgiver for å bli kvitt angsten, og det klarte han :-)

Er veldig enig med NHD i at du ikke skal gi etter for angsten. For da er det angsten som "får rett" og følgelig vokser den seg sterkere. Da er det bedre å du vinner over angsten, for da er det du som blir sterkere :-)

Lykke til! Dette klarer du!