Sliten av meg selv

[Gjest Muffins]

Jeg kjenner ikke meg selv enda selv om jeg er blitt voksen. Jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil. Når jeg er sammen med andre kjenner jeg at jeg vil ikke være der, jeg vil være alene. Det er for eksempel hvis jeg er på jobb og sitter på pauserommet, eller i diverse anledninger jeg skal mingle. Hvis jeg av en eller annen anledning er plassert i en gruppe så pleier det gå forholdsvis greit, selv om jeg tenker nok mye over hva andre synes om meg. En til en samtaler går greiere enn det å sitte sammen med flere. Da forsvinner jeg.

Sånn det føles inni meg så blir jeg skjøvet ut, men jeg vet at det nok er slik at det er jeg som trekker meg unna. Det er bare det at jeg klarer ikke forandre meg, åpne for andre. Jeg klarer ikke se hva det er jeg gjør galt, jeg tør ikke prøve å forandre meg, jeg har forsøkt men da går jeg bare hjem og tenker en masse over hvordan jeg virket på folk.

Når jeg er sammen med folk opplever jeg meg selv om uintressant og kjedelig, at de helst snakker med noen andre hvis de har mulighet. Vet at det er dårlig utgangspunkt men jeg klarer ikke forandre tankegangen. Jeg har lært det, vært hos psykolog, men jeg tror ikke på det og nå føler jeg det går gale veien. Jeg holder meg borte fra det sosiale livet, det er for tøft. Jeg vet det ikke er bra så jeg prøver, igjen og igjen og igjen. Jeg har det supert sammen med nærmeste familie og passe greit med øvrig familie. Jeg har ingen nære venner.

Psykologen jeg gikk til mente jeg hadde angst. Jeg synes det er så rart for jeg kjenner ikke noe fysisk, kjenner bare på dårlig selvfølelse egentlig. Er ikke redd for å frike ut eller noe, jeg bare har veldig sterk tanke om at jeg er litt rar. Det å ikke ha nære venner er vondt, jeg tror jeg ville fått en slags bekreftelse på at jeg er et bra menneske hvis jeg hadde større nettverk. Men jeg klarer ikke skaffe meg et, det er umulig.

Jeg er ofte veldig trøtt og sliten og orker ikke gjøre stort mer enn jeg må, det kan være tungt. Jeg tenker ofte at jeg bare er lat og at jeg kanskje bare vil være ensom. Men når jeg er alene dag ut og inn så blir jeg så lei av meg, alle disse tankene. Bare jeg kunne vært et enklere menneske.