Er dette sant?

[Gjest så rart]

Jeg har brukt trilafon i en stund nå. Oppdager at folk ikke lenger snakker så mye bak ryggen på meg. Når jeg har snakket med folk så fortsetter de liksom ikke å snakke stygt om meg i flere dager etterpå.

Betviler litt at dette er sant da det har pågått veldig lenge. Er litt rart at disse tankene ikke kommer så ofte lengre. Er det medisinen som "glatter over" alt, eller er det dette nye som er sant. Hjelp, føler meg visst litt forvirret for tiden, men også godt å slippet dette "maset" i hodet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er dette nye som er sant. Trilafon har tatt bort dine syke tanker om å være baktalt :-)

[Gjest så rart]

Det er dette nye som er sant. Trilafon har tatt bort dine syke tanker om å være baktalt :-)

Rart da at verden ikke er så vanskelig og innviklet som jeg har trodd. Hvis dette er sant er jo ting ganske enkelt. Hva i all verden skal jeg bruke alle de kreftene jeg har brukt på dette til nå da tro? Ser det er mange tankesystemer her som er feil :/

[Gjest balansekunstneren]

Det er dette nye som er sant. Trilafon har tatt bort dine syke tanker om å være baktalt :-)

Men om vedkommende virkelig hadde blitt baktalt ville h*n få en sterk fornemmelse av det da?

problemet er når man fort kan få følelsen av at det skjer noe bak ens rygg, og også får vite at en også har blitt baktalt. Har man da hatt rett i de følelsene man hadde?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Rart da at verden ikke er så vanskelig og innviklet som jeg har trodd. Hvis dette er sant er jo ting ganske enkelt. Hva i all verden skal jeg bruke alle de kreftene jeg har brukt på dette til nå da tro? Ser det er mange tankesystemer her som er feil :/

Medisinen har gitt deg en ny mulighet til å utforme livet ditt på en positiv måte for deg selv og dine kjære :-)

[Gjest så rart]

Medisinen har gitt deg en ny mulighet til å utforme livet ditt på en positiv måte for deg selv og dine kjære :-)

Takk . Kjennes ut som jeg er på tur ut ifra en slags trygg labyring og endelig, etter mange år, øyner en vei ut. Den har på en måte vært en trygghet, selv om dette jo ikke har vært bra.

Oppdager at de "sorte øynene" som folk har sett på meg med forsvinner. Noen har faktisk sett litt vennlig på meg og dette er skremmende. Jeg har jo bodd på en annen planet så lenge og trodd jeg var så veldig annerledes og at det er noe feil på meg. Noe som alle kunne se og som de pekte og lo av. Noen hatet meg.

Tror det vil ta litt tid alt dette "nye", og at jeg nok vil trenge litt hjelp for å finne fram i den slik ny verden

[Gjest så rart]

Oj... trodde ikke antipsykotika kunne virke såpass bra...

Trodde bare det forhindret psykoser, jeg.

Jeg har prøvd mange medikamenter. Zeldox. Risperdal. Abilify. Abilify i kombinasjon med Seroquel. Trilafon. Alle virker likt; de fjerner "det verste".

Har ikke opplevd en dag de siste årene uten at jeg har innbildt meg at alle kommenterer og snakker om meg. At alle snakker i "koder" angående meg. Har hatt det sånn i alle fall siden 2002, lenger tilbake kan jeg ikke huske.

Har du noen tips til medikament eller medikament-kombinasjon?

Må legge til at jeg ikke kan ta f.eks. Zyprexa fordi jeg allerede har sykelig overvekt.

Hei . Tror kanskje diagnosen har litt å si for hvordan ap kan virke også? Forskjellen for meg, før og etter ap, er at jeg ser jeg har hatt endel sannheter om andre, og om meg selv ,som jeg ikke vet helt om stemmer? Jeg stiller altså spørsmålstegn ved en god del ting. Dette så jeg ikke før jeg fikk ap.

Enda kan jeg gå på butikken og høre noen le bak ryggen på meg. Jeg er sikker på at de ler av meg, men jeg stiller mere spørsmålstegn, greier å skjekke ut om dette kan være sant osv.

Rart da, at dette har gitt en trygghet på en måte. Det er tryggere å tro at verden er et forferdelig sted, da blir jeg liksom ikke så skuffet og såret når forferdelige ting skjer. Men hva om det finnes snille mennesker også, uten baktanker? Skummelt

[Gjest så rart]

Ah, jeg leste det som du var blitt helt frisk, jeg. Da misforstod jeg litt. Hvis du fortsatt føler deg kommentert er det vel som med meg da.

Ikke helt frisk enda, tror dette skjer veldig gradvis. Har blitt bedre over måneder, kan du si. Kanskje trenger jeg mere medisin, eller mere tid for å bli enda bedre.

Jeg ser også at jeg må jobbe ganske hardt med meg selv, identifisere slike "rare ideer" jeg har hatt og kanskje greie å ufarliggjøre dem. Tror ikke ap alene kan gjøre den jobben da dette er ganske så inngrodd i meg.

Har begynt å føle meg som en av alle andre og dette er merkelig. Nesten så jeg begynner å gråte, jeg ser at det finnes en godhet i enkelte mennesker, snufs. Høres sikkert veldig snålt ut, men slik kjennes det.