Skal forskes på sammenhengen ECT og hukommelse

[Gjest trist jente]

Nå skal Haukeland sykehus forske på sammenhengen mellom ECT og hukommelse. Det har blitt forsket på ECT før i Norge, men så vidt meg bekjent er det ikke gjennomført noen grundig forskning med fokus på ECT og hukommelse.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6783901

Kopi av linken:

Det har blitt utført rundt 600 elektrosjokkbehandlinger ved Haukeland sykehus så langt i år. Nå skal forskerne finne ut hva som skjer på sikt med pasientene som gjennomgår den kontroversielle behandlingen.

Elektrosjokk blir brukt på pasienter som har bipolar depresjon, der medisiner ikke fungerer.

Støt i hjernen

Ved elektrosjokkbehandling, eller ECT-behandling som det også kalles, går elektrisiteten gjennom hjernen til pasienten. Pasienten ligger i narkose og kroppen vrir seg i kramper mens behandlingen pågår. Det kan virke dramatisk, men fagfolk forteller at enkelte har stor nytte av å få elektrosjokk.

Leder ved ECT-seksjonen ved Haukeland sykehus, Ute Kessler.

Men noen har fått bivirkninger.

- Jeg har fått problemer i forhold til konsentrasjon og hukommelse. Det å lære nye ting er vanskelig og jeg har mistet store deler av ordforrådet mitt. Dette er noe jeg alltid var god på. Jeg gikk på skole da jeg fikk behandlingen og merket stor forskjell over sommeren, sier Mette Ellingsdalen.

Kartleggingsprosjekt

Hvor mange som får elektrosjokk, hvor mange behandlinger de får og ikke minst hvordan det går med dem videre - det finnes ikke gode data på her til lands. Forskningen på langtidsbivirkninger er også mangelfull.

Nå skal bivirkninger frem i lyset gjennom et forskningsprosjekt.

- Prosjektet skal undersøke hvor vidt ECT er en bedre behandlingsmetode ved bipolar depresjon enn medikamenter. Og en del prosjekt skal også undersøke om ECT skaper større hukommelsesvansker enn medikamentbehandling, sier overlege og leder ved ECT-seksjonen ved Haukeland sykehus, Ute Kessler til NRK Hordaland.

Siden 2004 har det blitt gitt godt over fire tusen elektrosjokkbehandlinger til flere hundre pasienter ved Haukeland sykehus.

[Gjest trist jente]

http://www.helse-bergen.no/forskning/ectvsmedikamneter.htm

ECT vs medikamenter ved terapiresistent bipolar depresjon

Kompetansesenter for klinisk forskning

(20.11.2009) Bipolar lidelse er forbundet med betydelig funksjonstap og er en viktig årsak til uførhet. Medikamentell behandling har god effekt ved manier, men er mindre effektivt ved depressive episoder. Vi gjennomfører en randomisert kontrollert multisenter studie av elektrokonvulsiv (ECT) versus farmakologisk behandling ved terapiresistent bipolar depresjon

Hensikten med studien er å undersøke effekt og bivirkninger av behandling med ECT sammenlignet med medikamentell terapi ved behandlingsresistent bipolar depresjon. Depressive episoder utgjør tidsmessig den største belastningen for pasienter med en bipolar lidelse. Medikamentell behandling er vanligvis mindre effektiv i depressive enn i maniske faser. Samtidig er den depressive fasen dårligere undersøkt enn den maniske mht effekt av behandlingen.

På bakgrunn av klinisk erfaring blir ECT ansett som den mest effektive behandlingen ved bipolar depresjon som responderer dårlig på medikamenter. Det foreligger imidlertid ikke randomiserte kontrollerte sammenligninger av ECT og medikamentell behandling ved bipolar depresjon.

Sikkerheten ved ECT er godt dokumentert. Kognitive bivirkninger er vanlig like etter ECT behandling, mens det er uavklart i hvilken grad ECT gir langvarige kognitive bivirkninger.

Det er gjennom flere studier vist at det er holdepunkter for at inflammasjon kan knyttes til depresjon gjennom cytokinsystemet. Få studier har til nå undersøkt disse forholdene ved bipolar depresjon.

I studien skal det inkluderes 132 pasienter med alvorlig terapiresistent (definert som at to medikamentelle behandlingsalternativer er prøvd) bipolar depresjon. Pasientene randomiseres til ECT eller til medikamentell behandling. Den medikamentelle behandlingen bestemmes fritt av behandlende lege innenfor rammene av en internasjonal anerkjent medikament-algoritme.

Studien omfatter 3 delprosjekter:

1. Sammenligning av effekt på stemningsleie og funksjonsnivå av de to behandlingsformene.

2. Sammenligning av bivirkninger i de to behandlingsformene med vekt på kognitive forandringer like etter behandling og etter seks måneder. Vi vil bruke nevropsykologiske tester som er designet for repeterte målinger og som er egnet for en symptombelastet pasientgruppe.

3. Ulike studier har vist en aktivering av Cytokinsystemet både hos pasienter med vanlig tilbakevendende depresjon og ved bipolar depresjon. I denne studien av deprimerte bipolare pasienter undersøkes inflammasjonsprosesser ved inklusjon og etter gjennomført behandling.

Studien er en nasjonal multisenterstudie som utgår fra BRAIN (Bipolar Research And Innovation Network) og Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (MoodNet). Alle pasienter inkluderes også i den pågående deskriptive BRAIN-studien.

Etter Dag Grini Neckelmanns sykdom og bortgang har Gunnar Morken tatt over som prosjektleder.

Inklusjonen startet i april 2008 og det ble fram til årsskiftet inkludert 14 pasienter i 5 av de 9 deltakende sentrene. (6 nye pasienter ble inkludert etter nyttår).

Etter inklusjon av de første pasientene justerte styringsgruppen protokollen mhp inklusjonskriteriene for å sikre klinisk gjennomførbarhet og relevans av studien. Disse forandringene ble godkjent av Regional Etisk Komite og meldt til Statens Legemiddelverk.

Vi har i studien lagt stor vekt på å oppnå en høy inter-rater reliabilitet for de mest aktuelle skåringsintrumentene. Det er gjennomført 3 heldags samskåringskurs.

For å sikre at protokollen anvendes likt på alle studiestedene har vi avholdt 2 samarbeidsmøter med alle studiesentrene (oppstartmøte, høstmøte).

Den nevropsykologiske delen av studien gjennomføres på de 6 største av de 9 studiestedene i samarbeid med nevropsykologene Åsa Hammar og Prof. Kjetil Sundet. Det ble gjennomført et opplærings- og kalibreringsmøte for nevropsykologiske testere. Testene og skåringsskjema ble oversatt til norsk.

Prosjektinformasjon

Prosjektansvarlig

Ute Kessler

Helse Bergen HF