Er dette vanlig på en arbeidsplass?

[Gjest vanlig arbeidsmiljø?]

er det vanlig at en kollega kan komme til ledelsen og klage over feil en annen kollega har gjort uten en gang å ta det opp med personen først? Nå snakker jeg ikke som svært grove feil som kan gå ut over liv og helse, men kanskje ting man irriterer seg over, at vedkommende er rotete, er treig, gjør samme feilen gang etter gang.

Skal en ledelse ta til seg alle disse klagene , når ingen av dem er tatt opp med personen det gjelder først?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dette er vanlig og noe du må forvente. Ledelsen må selvsagt ta det opp med den det gjelder.

[Glimtipper]

Ja, kollegaer er i utgangspunktet likestilte og skal ikke irettesette hverandre. Ledelsen har også forutsetning for å vurdere klagen og ta det opp på en tilfredstillende måte, deretter handle i samsvar med problemene.

En arbeidskollega klaget på meg en gang, da gjennom sjefen. Sjefen kalte meg inn til samtale og jeg kunne forklare meg til en tredjeperson. Sjefen igjen videreformidlet min forklaring (og beklagelse) til kollegaen min. Hun vurderte om det var behov for et møte med oss alle tre, men det var det ikke.

Veldig ordnet og greit, og ingen såre følelser.

[Gjest vanlig arbeidsmiljø]

Ja, kollegaer er i utgangspunktet likestilte og skal ikke irettesette hverandre. Ledelsen har også forutsetning for å vurdere klagen og ta det opp på en tilfredstillende måte, deretter handle i samsvar med problemene.

En arbeidskollega klaget på meg en gang, da gjennom sjefen. Sjefen kalte meg inn til samtale og jeg kunne forklare meg til en tredjeperson. Sjefen igjen videreformidlet min forklaring (og beklagelse) til kollegaen min. Hun vurderte om det var behov for et møte med oss alle tre, men det var det ikke.

Veldig ordnet og greit, og ingen såre følelser.

hva om det går så lang tid at man ikke lenger husker episoden da? Da blir det jo komplisert

Jeg synes det blir dumt hvis man ikke kan snakke med hverandre. Det blir også en veldig lav terskel for de som har lyst til å rapportere ting hos andre. har man en kollega fra helvete,så kan man jo lett bli svertet. Det er jo veldig lett å mene noe om andre hvis man ikke trenger å si det til personen selv.

Jobbet før på et sted hvor vi tok opp ting direkte med hverandre. det fungerte bra det.

dette innlegget skulle på ¨åpent, men klarte å havne på psykiatri.

[frosken]

hva om det går så lang tid at man ikke lenger husker episoden da? Da blir det jo komplisert

Jeg synes det blir dumt hvis man ikke kan snakke med hverandre. Det blir også en veldig lav terskel for de som har lyst til å rapportere ting hos andre. har man en kollega fra helvete,så kan man jo lett bli svertet. Det er jo veldig lett å mene noe om andre hvis man ikke trenger å si det til personen selv.

Jobbet før på et sted hvor vi tok opp ting direkte med hverandre. det fungerte bra det.

dette innlegget skulle på ¨åpent, men klarte å havne på psykiatri.

''Det er jo veldig lett å mene noe om andre hvis man ikke trenger å si det til personen selv.

''

Det tror jeg ikke stemmer når det gjelder å ta opp ting vedr. en kollega med sin leder. De færreste av oss trives i rollen som "sladrehank", og vil nok ha ganske høy terskel for å bringe bekymring videre til leder.

[Gjest vanlig arbeidsmiljø]

''Det er jo veldig lett å mene noe om andre hvis man ikke trenger å si det til personen selv.

''

Det tror jeg ikke stemmer når det gjelder å ta opp ting vedr. en kollega med sin leder. De færreste av oss trives i rollen som "sladrehank", og vil nok ha ganske høy terskel for å bringe bekymring videre til leder.

Det er jo ikke sikkert at de ser på seg selv som sladrehanker heller, de kommer med informasjon som de tenker at sjefen vil ha. For de som daglig jobber med sjefen og har en god tone der, er det jo lettere å komme med en slik informasjon enn en person som bare jobber i helgene og ikke kjenner ledelsen så godt.

Min nåværende sjef i allefall opptatt av at klager på andre skal ha blitt tatt opp med personen det gjelder først. Så det er tydeligvis ulik praksis. Jeg personlig ville aldri gått til ledelsen med en klage på en kollega hvis jeg ikke hadde forsøkt å løse problemet med kollegaen selv.

[Glimtipper]

hva om det går så lang tid at man ikke lenger husker episoden da? Da blir det jo komplisert

Jeg synes det blir dumt hvis man ikke kan snakke med hverandre. Det blir også en veldig lav terskel for de som har lyst til å rapportere ting hos andre. har man en kollega fra helvete,så kan man jo lett bli svertet. Det er jo veldig lett å mene noe om andre hvis man ikke trenger å si det til personen selv.

Jobbet før på et sted hvor vi tok opp ting direkte med hverandre. det fungerte bra det.

dette innlegget skulle på ¨åpent, men klarte å havne på psykiatri.

En ting er å ha en åpen tone med hverandre, en annen ting er å ta over sjefens jobb. Jeg synes absolutt det er mest ryddig å ta det direkte med overordnede. Jeg tror ikke terskelen for dette er spesielt lav for de aller, aller fleste. Om noen kritiserer uten grunnlag vil jo dette fort oppdages.

[Gjest vanlig arbeidsmiljø]

En ting er å ha en åpen tone med hverandre, en annen ting er å ta over sjefens jobb. Jeg synes absolutt det er mest ryddig å ta det direkte med overordnede. Jeg tror ikke terskelen for dette er spesielt lav for de aller, aller fleste. Om noen kritiserer uten grunnlag vil jo dette fort oppdages.

Men hvis dette er sjefens ansvar alene, hvor ofte skal han da kontakte arbeidstakere som har fått klager? Skal han ta en telefon til det rett etterpå, eller skal han vente til medarbeidersamtalen som er om 8 måneder, og ta alt sammen da.

Jeg mener at selv om man reagerer på en situasjon så kan man sjekke om man har forstått situasjonen riktig. Jeg mener ikke at man som arbeidstaker skal gi iden andre kjeft, det er sjefens ansvar, men man kan sjekke ut med den andre hva den tenkte i den situasjonen.

jeg ble jo rapportert for en situasjon hvor jeg bare hadde vært ironisk, og hun jeg jobbet sammen med ikke forsto det. Det kunne jo vært avklart ganske raskt.

Det andre situasjonen handlet om en feil jeg hadde gjort, og hun unnlot å fortelle at jeg hadde fått et råd fra en som jobbet fulltid. Jeg mener hvis man skal rapportere hendelser, så bør man vel rapportere hele hendelsen og ikke bare det som passer fint inn ?

Hvis det er noe jeg stusser over med folk så pleier jeg å spørre. jobbet sammen med en som hadde en tendens til å bli borte stadig vekk. Det er jo litt upraktisk når man jobber med epileptikere. Men da fikk jeg vite at han hadde en tarmsykdom som gjorde han dårlig i perioder. Det var veldig greit for meg å vite, og ha en åpen tone på. Spørsmålet var bare hvordan vi skulle tilrettelegge det best mulig i forhold til en bruker som kunne bli veldig utagerende. Kanskje burde han hatt opplæring på en annen bruker? Men ting er lettere å diskutere når man vet det.

[frosken]

Det er jo ikke sikkert at de ser på seg selv som sladrehanker heller, de kommer med informasjon som de tenker at sjefen vil ha. For de som daglig jobber med sjefen og har en god tone der, er det jo lettere å komme med en slik informasjon enn en person som bare jobber i helgene og ikke kjenner ledelsen så godt.

Min nåværende sjef i allefall opptatt av at klager på andre skal ha blitt tatt opp med personen det gjelder først. Så det er tydeligvis ulik praksis. Jeg personlig ville aldri gått til ledelsen med en klage på en kollega hvis jeg ikke hadde forsøkt å løse problemet med kollegaen selv.

Etter min mening kommer dette helt an på hva saken gjelder. Dersom jeg synes en kollega er vanskelig i forhold til meg; f.eks. at vedkommende er sur eller tverr, så ville jeg tatt det opp direkte med vedkommende. Dersom jeg derimot legger merke til at en kollega gjør ting i forhold til klienter/brukere som jeg oppfatter som lite passende, så kan det hende jeg ville mene at det var opp til leder å vurdere situasjonen.

Når man får den type kritikk du har fått, så kan man enten velge å være opptatt av hvorvidt det som har blitt sagt er noe å reflektere over, noe å lære av - eller man kan forsvare seg ved å være opptatt av at kritikken ikke har blitt "riktig fremført". Ved å velge den siste strategien går man kanskje glipp av potensiell utvikling?

[Gjest vanlig arbeidsmiljø]

Etter min mening kommer dette helt an på hva saken gjelder. Dersom jeg synes en kollega er vanskelig i forhold til meg; f.eks. at vedkommende er sur eller tverr, så ville jeg tatt det opp direkte med vedkommende. Dersom jeg derimot legger merke til at en kollega gjør ting i forhold til klienter/brukere som jeg oppfatter som lite passende, så kan det hende jeg ville mene at det var opp til leder å vurdere situasjonen.

Når man får den type kritikk du har fått, så kan man enten velge å være opptatt av hvorvidt det som har blitt sagt er noe å reflektere over, noe å lære av - eller man kan forsvare seg ved å være opptatt av at kritikken ikke har blitt "riktig fremført". Ved å velge den siste strategien går man kanskje glipp av potensiell utvikling?

Denne kritikken kan jeg ikke kjenne meg igjen i. Jeg syntes ærlig talt at mye av dette her var tull, som kunne vært løst på en annen måte. Jeg er forøvrig en person som er opptatt av å gjøre en god jobb og som normalt sett vil bøye meg for kritikk, men her fant jeg ingenting håndfast jeg kunne bruke. Så jeg byttet jobb. kanskje like greit.

[frosken]

Denne kritikken kan jeg ikke kjenne meg igjen i. Jeg syntes ærlig talt at mye av dette her var tull, som kunne vært løst på en annen måte. Jeg er forøvrig en person som er opptatt av å gjøre en god jobb og som normalt sett vil bøye meg for kritikk, men her fant jeg ingenting håndfast jeg kunne bruke. Så jeg byttet jobb. kanskje like greit.

Ja, sikkert en grei løsning med jobbytte siden det var lite samsvar mellom din og leders oppfatning.

[Gjest strutsen]

Det er nok ikke uvanlig, og egentlig ikke stort å bry seg om. Det er opp til ledelsen å vurdere videre skritt.

[Attekattenoa]

Men hvis dette er sjefens ansvar alene, hvor ofte skal han da kontakte arbeidstakere som har fått klager? Skal han ta en telefon til det rett etterpå, eller skal han vente til medarbeidersamtalen som er om 8 måneder, og ta alt sammen da.

Jeg mener at selv om man reagerer på en situasjon så kan man sjekke om man har forstått situasjonen riktig. Jeg mener ikke at man som arbeidstaker skal gi iden andre kjeft, det er sjefens ansvar, men man kan sjekke ut med den andre hva den tenkte i den situasjonen.

jeg ble jo rapportert for en situasjon hvor jeg bare hadde vært ironisk, og hun jeg jobbet sammen med ikke forsto det. Det kunne jo vært avklart ganske raskt.

Det andre situasjonen handlet om en feil jeg hadde gjort, og hun unnlot å fortelle at jeg hadde fått et råd fra en som jobbet fulltid. Jeg mener hvis man skal rapportere hendelser, så bør man vel rapportere hele hendelsen og ikke bare det som passer fint inn ?

Hvis det er noe jeg stusser over med folk så pleier jeg å spørre. jobbet sammen med en som hadde en tendens til å bli borte stadig vekk. Det er jo litt upraktisk når man jobber med epileptikere. Men da fikk jeg vite at han hadde en tarmsykdom som gjorde han dårlig i perioder. Det var veldig greit for meg å vite, og ha en åpen tone på. Spørsmålet var bare hvordan vi skulle tilrettelegge det best mulig i forhold til en bruker som kunne bli veldig utagerende. Kanskje burde han hatt opplæring på en annen bruker? Men ting er lettere å diskutere når man vet det.

''Hvis det er noe jeg stusser over med folk så pleier jeg å spørre. jobbet sammen med en som hadde en tendens til å bli borte stadig vekk. Det er jo litt upraktisk når man jobber med epileptikere. Men da fikk jeg vite at han hadde en tarmsykdom som gjorde han dårlig i perioder. Det var veldig greit for meg å vite, og ha en åpen tone på.''

Noen andre ville kanskje følt det veldig invaderende hvis en følte at man måtte redgjøre for sin tarmsykdom til en kollega. Selv hadde jeg foretrukket å ha et åpent forhold til min leder vedr. en slik sak, ikke alle nysgjerrige kollegaer.

[Gjest vanlig arbeidsmiljø]

''Hvis det er noe jeg stusser over med folk så pleier jeg å spørre. jobbet sammen med en som hadde en tendens til å bli borte stadig vekk. Det er jo litt upraktisk når man jobber med epileptikere. Men da fikk jeg vite at han hadde en tarmsykdom som gjorde han dårlig i perioder. Det var veldig greit for meg å vite, og ha en åpen tone på.''

Noen andre ville kanskje følt det veldig invaderende hvis en følte at man måtte redgjøre for sin tarmsykdom til en kollega. Selv hadde jeg foretrukket å ha et åpent forhold til min leder vedr. en slik sak, ikke alle nysgjerrige kollegaer.

Det må jo personen bestemme selv hva som er innvaderende, hva han eller hun ønsker å si. Man kan jo spørre seg om det er bedre for personen at ingen spør men alle klager på det, og personen blir innkalt til sjefen om et halvt år? Kan jo danne seg mange forestillinger om sånt når ingen spør.Noen kan jo tro at personen kanskje forsøker å vri seg unna arbeidsoppgaver ved å bli borte. Da er det jo greit om han har en forklaring.

Det har jo dannet seg rykter om meg, at jeg er helt fjern i hodet og ikke til å snakke til. Men pga en kronisk sykdom så har jeg mindre konsentrasjonsevne enn andre. Jeg kan ikke vite hvordan andre opplever det hvis de ikke gir meg en tilbakemelding på det.

[Gjest vanlig arbeidsmiljø]

Det er nok ikke uvanlig, og egentlig ikke stort å bry seg om. Det er opp til ledelsen å vurdere videre skritt.

problemet er hvis man er en ledelse som ikke er vant til å sortere informasjon, og som ikke er interesert i å høre hva du har å si, men som lar den som komme med klagene være fasiten. På min jobb fikk jeg alle mine tilbakemeldinger etter ett år, og det var inkludert seks måneders prøvetid. Jeg setter pris på tilbakemeldinger men da må jeg få det der og da, for å lære noe av det. Jeg klarer ikke å huske ting som skjedde for ett år siden som ingen har tatt opp med meg.

[Gjest strutsen]

problemet er hvis man er en ledelse som ikke er vant til å sortere informasjon, og som ikke er interesert i å høre hva du har å si, men som lar den som komme med klagene være fasiten. På min jobb fikk jeg alle mine tilbakemeldinger etter ett år, og det var inkludert seks måneders prøvetid. Jeg setter pris på tilbakemeldinger men da må jeg få det der og da, for å lære noe av det. Jeg klarer ikke å huske ting som skjedde for ett år siden som ingen har tatt opp med meg.

Jeg ville glemt hele greia.

[Attekattenoa]

Det må jo personen bestemme selv hva som er innvaderende, hva han eller hun ønsker å si. Man kan jo spørre seg om det er bedre for personen at ingen spør men alle klager på det, og personen blir innkalt til sjefen om et halvt år? Kan jo danne seg mange forestillinger om sånt når ingen spør.Noen kan jo tro at personen kanskje forsøker å vri seg unna arbeidsoppgaver ved å bli borte. Da er det jo greit om han har en forklaring.

Det har jo dannet seg rykter om meg, at jeg er helt fjern i hodet og ikke til å snakke til. Men pga en kronisk sykdom så har jeg mindre konsentrasjonsevne enn andre. Jeg kan ikke vite hvordan andre opplever det hvis de ikke gir meg en tilbakemelding på det.

''Det har jo dannet seg rykter om meg, at jeg er helt fjern i hodet og ikke til å snakke til.''

Vel, der har du kanskje svaret ditt. Hvis vedkommende synes du ikke er ti å snakke til, så er det vel ikke så lett å ta opp vanskelige saker.

[FGT]

Ledelsen prøver å lufte dette til andre, for kanskje å se om hva de mener, men det er ikke bra fremgangsmåte. dette skaper ufred og en dårlig arbeidsånd. Så ledelsen har bare å tape på dette, hvis han fortsetter slik.