Det er litt vanskelig..

[Gjest eremitt krepsen]

Jeg fikk diagnosen ADD da jeg var 24 år, like før avsluttet jeg ett 2 år langt samboerskap med en voldelig mann. Disse to årene var jeg ikke meg selv, jeg var undertrykt, innestengt og klarte ikke jobbe eller være sosial. Så jeg ble henvist til psykiater, og jeg gjennomførte mine mål (som utprøvning av medisiner, arbeidstrening). Saken nå, tre år senere, er at jeg ikke får til å få den hjelpen jeg har krav på økonomisk. Som igjen setter en stopper i framgangen min og gjør meg frustrert og sint. Hvordan får man lege, nav, psykiater og sosialkontor til å samarbeide? Alle er enige at jeg har rettighetene på min side, men ingen klarer skrive det som trengs for å godkjenne en søknad. For meg er det vanskelig å gjengi informasjon jeg har fått til en tredjepart, pluss at jeg er veldig forsiktig av meg og tørr ikke stå på mitt. Det er ett stort problem for meg, og sikkert for mange andre som ikke har snakketøyet i orden. Det høres så enkelt ut når jeg får beskjed om å bare gjøre ditt eller datt så skal det gå i orden, men sånn har det vært i tre-fire år nå. Det er ikke lett!! Gir jeg meg nå, kommer jeg til å angre resten av livet. Hvorfor skal det være så vanskelig? Finnes det noen som kan snakke for meg? Og hvorfor er det så mye venting? I virkligheten går det lett ett år per søknad til Nav, med insamling av dokumentasjon og legeerklæring o.l. Likte dette tilbudet forresten, jeg har telefonskrekk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du hører til gruppen som har rett på Individuel Plan - IP.

Få fastlegen, eller en av de andre partene, til å kalle inn til et møte der alle parter du nevner er representert. Det er den beste måte å få ting til å fungere på.