Han blir syk igjen :-(

[Gjest Sjokoladeplaten]

Angående det at han har nøkkel til dere.... Da ville jeg faktisk ha skifta lås. Når han er i en sånn tilstand, kan jeg ikke se at det skal være noen grunn til at han skal kunne låse seg inn hos dere. Ikke minst med tanke på barna.

Uansett, godt det finnes medmennesker som deg, selv om dette ikke er ditt ansvar!

Håper du likevel får en god jul.

Grunnen til at jeg ikke har byttet lås er at vi ikke har gjort opp det økonomiske etter bruddet. Vi eier fortsatt boligen sammen. Derfor har ikke synes at det har vært riktig å bytte lås.

Men når han holder på sånn å slutte på disse viktige medisinene, så vet jeg ikke om jeg skal være så opptatt av dette lenger...

[Gjest Sjokoladeplaten]

Grunnen til at jeg ikke har byttet lås er at vi ikke har gjort opp det økonomiske etter bruddet. Vi eier fortsatt boligen sammen. Derfor har ikke synes at det har vært riktig å bytte lås.

Men når han holder på sånn å slutte på disse viktige medisinene, så vet jeg ikke om jeg skal være så opptatt av dette lenger...

Og grunnen til at vi ikke har gjort opp, er at han ikke har ønsket det. Jeg har forsøkt, tro meg.

[Tonette]

Jeg vil bare si at jeg føler med deg og gi deg en klem.

Håper at alt ordner seg til det beste for dere alle!

[Gjest Sjokoladeplaten]

Jeg vil bare si at jeg føler med deg og gi deg en klem.

Håper at alt ordner seg til det beste for dere alle!

Takk, det håper jeg også....

Synes jo synd på mannen....

[Gjest juletreet]

Hm, jeg skjønner dilemmaet ditt. Du skal liksom ikke ha ansvaret for han nå, men samtidig må du ta litt ansvar pga barna. Hva gjør man ikke for dem?

Håper noen andre enn deg kan ordne opp i dette denne gangen da?

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hm, jeg skjønner dilemmaet ditt. Du skal liksom ikke ha ansvaret for han nå, men samtidig må du ta litt ansvar pga barna. Hva gjør man ikke for dem?

Håper noen andre enn deg kan ordne opp i dette denne gangen da?

Akkurat sånn er det.

Det jeg synes er rart nå, er at jeg har ringt moren hans tidligere i kveld, hun tok ikke telefonene, så jeg la igjen en sms med beskjed om ikke hun kunne ringe meg. Og med en kort forklaring på hvorfor.

Men ringte hun? Nei, da. Det er ganske utrolig, synes jeg.

Riktignok er hun sur på meg (og hun viser heller ingen interesse for barnebarna lenger) fordi jeg har "kastet han ut", og "gitt han tilbake til henne". Men likevel? Rart at vi ikke kan samarbeide om å hjelpe hennes sønn!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du gjør to ting: Du holder barna borte fra han, og du ringer fastlegen hans i morgen.

Mer skal du ikke gjøre. Han er ikke ditt ansvar lenger.

[Gjest Sjokoladeplaten]

Du gjør to ting: Du holder barna borte fra han, og du ringer fastlegen hans i morgen.

Mer skal du ikke gjøre. Han er ikke ditt ansvar lenger.

Takk. Det skal jeg gjøre. Vet at han ikke er mitt ansvar, men jeg er jo menneskelig, da. trist at han slutter på medisiner. Kjempetrist for barna som er glad i pappaaen sin :-(

[Gjest Nickløsheletia]

Grunnen til at jeg ikke har byttet lås er at vi ikke har gjort opp det økonomiske etter bruddet. Vi eier fortsatt boligen sammen. Derfor har ikke synes at det har vært riktig å bytte lås.

Men når han holder på sånn å slutte på disse viktige medisinene, så vet jeg ikke om jeg skal være så opptatt av dette lenger...

''Men når han holder på sånn å slutte på disse viktige medisinene, så vet jeg ikke om jeg skal være så opptatt av dette lenger''

Nei, det skal du ikke være opptatt av nå.

[Gjest uten din kontroll]

Grunnen til at jeg ikke har byttet lås er at vi ikke har gjort opp det økonomiske etter bruddet. Vi eier fortsatt boligen sammen. Derfor har ikke synes at det har vært riktig å bytte lås.

Men når han holder på sånn å slutte på disse viktige medisinene, så vet jeg ikke om jeg skal være så opptatt av dette lenger...

Jeg har fulgt med på historien din i lang tid, og dette har pågått lenge nå. Jeg vet det er enklere å ha meninger om det meste når man ikke står midt oppi det selv. Nå snakker jeg av erfaring og har noen kommentarer til dette. Har ikke lest hele tråden.

Det er på tide at du starter å handle med hodet og ikke følelsene oppi dette. Din oppgave er nå å beskytte barna, siden barnas far ikke evner dette.

Ja, det er en trist historie, men det hjelper ikke å synes synd på mannen. Det hjelper ingen av dere og du får ikke utrettet stort.

Du kan ringe å varsle fastlegen, mer enn det bør du ikke involvere deg. Din eks har vært innlagt og blitt medisinert. Han burde derfor ha såpass innsikt i egen sykdom og sørge for å ta medisiner.

Det at han ikke gjør det nå, tyder enten på null sykdomsinnsikt, eller total uansvarlighet.Begge alternativ er like ille.

Dette er utenfor din kontroll og utenfor ditt ansvarsområde. Overlat til fagfolkene og evt. hans nærmeste familie å ta tak i dette.

Moren hans vil selv oppdage hva som skjer etterhvert og evt. handle ut fra det.

Bytt lås, han har ikke og skal ikke ha fri adgang til huset, selv med fortsatt felleseie. Du er i din fulle rett til å beskytte deg og barna mot dette og du bør gjøre nettopp det.

Skaff deg en advokat få gjennomført skifte. Ingen grunn til å vente, det haler bare ut denne vonde prosessen.

Du kan ikke forholde deg til dette på "vanlig" måte og vente i evigheter på bedring. Det må uansett gjennomføres på et tidspunkt.

Ekstreme situasjoner, krever ekstreme løsninger. Få det gjort og bli ferdig med det.

Barna dine er ikke tjent med å forholde seg til denne ustabiliteten, så stabiliser deres faste base og la din eks sørge for sin.

Bruk kreftene dine der de trengs og hvor de kommer til nytte.

[Atene]

Og grunnen til at vi ikke har gjort opp, er at han ikke har ønsket det. Jeg har forsøkt, tro meg.

Venter du fortsatt på at han skal ønske det?

Nå er det på høy tid at du får gjort det som skal gjøres i forhold til dette. Tror du oss snart nå - at han aldri kommer til å bli enig med deg?

Skifte er ikke avhengig av at begge parter ønsker det, men det er avhengig av at den parten som ønsker det er tøff nok til å gjennomføre.

[Gjest Sjokoladeplaten]

Venter du fortsatt på at han skal ønske det?

Nå er det på høy tid at du får gjort det som skal gjøres i forhold til dette. Tror du oss snart nå - at han aldri kommer til å bli enig med deg?

Skifte er ikke avhengig av at begge parter ønsker det, men det er avhengig av at den parten som ønsker det er tøff nok til å gjennomføre.

Ja, jeg vet. Grunnen til at jeg har vært så treg om dette er at jeg har så utrolig mye å gjøre, både med barna og på jobb. Og han har vært lit på gli i høst, så jeg tenkte at da var det lurt å finne et rett tidspunkt. Men det tidspunktet kommer ikke, så nå må jeg vel bare. Tror du det er et hinder for å skifte dersom han blir (alvorlig) syk igjen?

[Hønemoren]

Takk. Det skal jeg gjøre. Vet at han ikke er mitt ansvar, men jeg er jo menneskelig, da. trist at han slutter på medisiner. Kjempetrist for barna som er glad i pappaaen sin :-(

Vet så godt hvordan du har det. Har selv hatt det sånn for mange år siden, det går på medmenneskelighet føler vi, men vi må ikke slite oss ut, han er ikke ditt ansvar lenger. Lykke til

[Atene]

Ja, jeg vet. Grunnen til at jeg har vært så treg om dette er at jeg har så utrolig mye å gjøre, både med barna og på jobb. Og han har vært lit på gli i høst, så jeg tenkte at da var det lurt å finne et rett tidspunkt. Men det tidspunktet kommer ikke, så nå må jeg vel bare. Tror du det er et hinder for å skifte dersom han blir (alvorlig) syk igjen?

Vet ikke. Men du må uansett ha advokat, skaff en og spør vedkommende.

[Hønemoren]

Akkurat sånn er det.

Det jeg synes er rart nå, er at jeg har ringt moren hans tidligere i kveld, hun tok ikke telefonene, så jeg la igjen en sms med beskjed om ikke hun kunne ringe meg. Og med en kort forklaring på hvorfor.

Men ringte hun? Nei, da. Det er ganske utrolig, synes jeg.

Riktignok er hun sur på meg (og hun viser heller ingen interesse for barnebarna lenger) fordi jeg har "kastet han ut", og "gitt han tilbake til henne". Men likevel? Rart at vi ikke kan samarbeide om å hjelpe hennes sønn!

Hadde det også på samme måte her. Daværende svigermor sa bare: dere må da holde sammen. Det gjorde vi ikke,nei, da hadde vi nok gått dukken både barna og jeg. Legen sa til meg at nå må du komme deg vekk ellers har barna snart hverken mor eller far og DA våkna jeg og gjorde noe med situasjonen. En fæl tid, men ble bra i ettertid.

[Hønemoren]

Hei

Jeg vet ikke hva de gjør. I begynnelsen er han veldig god til å skjule problemene. Det er helst meg han avslører seg for. Jeg er begymret for at moren hans skal reise bort i julen. Da blir det vel jeg som må ordne opp...

Selv om vi ikke bor sammen lenger, føler jeg et ansvar for mannen. Han er jo mine barns far.

er virkelig sjeleglad for at jeg tok ut separasjon. Både for min og ungenes skyld.

Nettopp! Bra du kommer deg bort. Skjønner allikevel veldig godt ansvarsfølelsen din. Vi som har opplevd det selv skjønner det nok ekstra godt.

[Hønemoren]

Vel, ansvaret mitt er kanskje mindre nå som vi ikke bor sammen. Mulighetene til å gjøre noe er også mindre. Siden jeg ikke ser han hver dag. Som medmenneske har jeg likevel et ansvar, og siden vi har barn sammen. Jeg håper at det kan stoppes, sånn at han ikke blir like dårlig som i fjor vinter...for barnas skyld, og for hans skyld...

Akkurat som å høre mine uttalelser dengang dette rammet meg. Klem.

[Hønemoren]

Jeg har fulgt med på historien din i lang tid, og dette har pågått lenge nå. Jeg vet det er enklere å ha meninger om det meste når man ikke står midt oppi det selv. Nå snakker jeg av erfaring og har noen kommentarer til dette. Har ikke lest hele tråden.

Det er på tide at du starter å handle med hodet og ikke følelsene oppi dette. Din oppgave er nå å beskytte barna, siden barnas far ikke evner dette.

Ja, det er en trist historie, men det hjelper ikke å synes synd på mannen. Det hjelper ingen av dere og du får ikke utrettet stort.

Du kan ringe å varsle fastlegen, mer enn det bør du ikke involvere deg. Din eks har vært innlagt og blitt medisinert. Han burde derfor ha såpass innsikt i egen sykdom og sørge for å ta medisiner.

Det at han ikke gjør det nå, tyder enten på null sykdomsinnsikt, eller total uansvarlighet.Begge alternativ er like ille.

Dette er utenfor din kontroll og utenfor ditt ansvarsområde. Overlat til fagfolkene og evt. hans nærmeste familie å ta tak i dette.

Moren hans vil selv oppdage hva som skjer etterhvert og evt. handle ut fra det.

Bytt lås, han har ikke og skal ikke ha fri adgang til huset, selv med fortsatt felleseie. Du er i din fulle rett til å beskytte deg og barna mot dette og du bør gjøre nettopp det.

Skaff deg en advokat få gjennomført skifte. Ingen grunn til å vente, det haler bare ut denne vonde prosessen.

Du kan ikke forholde deg til dette på "vanlig" måte og vente i evigheter på bedring. Det må uansett gjennomføres på et tidspunkt.

Ekstreme situasjoner, krever ekstreme løsninger. Få det gjort og bli ferdig med det.

Barna dine er ikke tjent med å forholde seg til denne ustabiliteten, så stabiliser deres faste base og la din eks sørge for sin.

Bruk kreftene dine der de trengs og hvor de kommer til nytte.

Støtter innlegget ditt fullt ut.

Bruke kreftene på barna først og fremst så hun ikke sliter seg ut, det er fort gjort...

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hadde det også på samme måte her. Daværende svigermor sa bare: dere må da holde sammen. Det gjorde vi ikke,nei, da hadde vi nok gått dukken både barna og jeg. Legen sa til meg at nå må du komme deg vekk ellers har barna snart hverken mor eller far og DA våkna jeg og gjorde noe med situasjonen. En fæl tid, men ble bra i ettertid.

Godt å høre at det har gått bra med dere. Vi har det også mye bedre nå, jeg merker bla at barna krangler mye mindre med hverandre nå. De virker mer harmoniske, rett og slett.

Jeg ser sånn frem til å få ordnet med skifte, sånn at jeg endelig får min egen bolig, spm er bare min og barna sin, der jeg føler meg fri.

[jubalong70]

Takk. Det skal jeg gjøre. Vet at han ikke er mitt ansvar, men jeg er jo menneskelig, da. trist at han slutter på medisiner. Kjempetrist for barna som er glad i pappaaen sin :-(

Jeg har ingen råd, men vil bare si at jeg føler med deg. Dette kan ikke være lett.

*klem*