Gondor Skrevet 16. desember 2009 Skrevet 16. desember 2009 Jeg har det stort sett godt med meg selv for tiden. Noen vanskelige dager har jeg, men det er til å leve med. Så tenker jeg at det er medisinene som gjør det og at dette egentlig ikke er meg. At jeg egentlig er en som har det dårlig, at det er det som er meg. Psykiateren min sier jeg snur det hele på hodet. Nå har du det sånn som vi andre har det, sier han. Ikke så dype daler og ikke så høye topper. Det er rart hvordan vi tar medisiner mot fysiske problemer uten å reflektere over det. Har vi eksem tar vi noe for å lindre plagene. Vi er ikke eksemen. Men med en gang det blir psykisk stiller det seg anderledes. I stede for å se på det som er biologisk problem mener vi at det er oss som personer det er noe galt med. Bare noen tanker en nydelig vinterkveld. 0 Siter
Rosavina Skrevet 16. desember 2009 Skrevet 16. desember 2009 Det kan godt være at du tenker sånn. Men det er veldig mange som føler at de blir seg selv igjen når de kommer på riktig medisin. Jeg husker jo veldig godt hvordan jeg var før jeg ble psyk. Og har aldri trodd at psykdommen er mitt sanne "jeg". Jeg har det godt med med meg selv også. Litt problemer som irriterer meg innimellom, men føler meg riktig så A4 Og godt er det 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 16. desember 2009 Skrevet 16. desember 2009 Fint innlegg. :-) ''I stede for å se på det som er biologisk problem mener vi at det er oss som personer det er noe galt med.'' Det mener ikke vi andre. Jeg så selv min kompis som ble psyk. Akutt psykose- og som fikk medisiner- og som ble helt seg selv igjen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.