Passiv- aggressiv?

[Gjest Schumpeter]

Hei! Jeg har nettopp lest artikkelen "Den indirekte aggresjonen" av E. Endsjø, og ble oppmerksom på et par punkter som sammenfaller med min egen oppførsel. Jeg er en 27 år gammel gutt som snart er ferdig med studier og skal ut i arbeidslivet. Oppveksten var til tider preget av manglende stabilitet pga min fars alkoholisme, og førte stort sett til at min mor var den eneste omsorgspersonen og min far stort sett var en belastning. Jeg har i de senere år hatt samtaler med en psykologspesialist om forholdet til min far, og mine økende vanskeligheter med å binde meg til andre personer. Disse vanskelighetene manifesterer seg både i forholdet til venner og til potensielle kjærester, og går ut på at jeg ikke klarer å stole helt på noen og dette fører til at jeg nokså dramatisk avslutter forhold så fort jeg føler meg sveket. Jeg har alltid antatt at årsaken til min manglende tillit skyldes min far og hans manglende evne til å oppfylle sine løfter. Jeg har alltid følt meg misforstått, og har ikke lett for å få nye venner. Dessuten føler jeg meg som en "Vingle-Petter", og kan ha problemer med å treffe en beslutning på egen hånd. Samtidig er jeg svært opptatt av at andre skal oppfatte meg som "han som har full kontroll" utad. Jeg avsluttet samtalene med min psykolog for en tid tilbake, men er ennå ikke spesielt fornøyd med tilværelsen. Jeg vet ikke hvor mye du får ut av det jeg har beskrevet ovenfor, men tror du det vil være hensiktmessig å ta kontakt med vedkommende igjen for å fortsette samtalene (og ta opp temaet passiv- aggressivitet)?