jeg har mistet meg selv.....

[hellmine]

hei.

er lenge siden jeg har vært her nå,brukte dol mye før,men har hatt en lang pause...

har egentlig begynt på nytt,riktig diagnose,medisiner,og psykolog som følger meg opp for og lære meg mestringsteknikker (i tillegg til medisinen ritalin)ang adhd diagnosen jeg fikk i voksen alder.etter mangen år med feilmedisinering og diagnoser.

har hatt noen fine år nå hvor jeg har virkelig hatt det bra,seriøst kjempe bra.all selvskading er borte,ingen innleggelser på 4 år.fått kontroll på livet mitt,økonomien,rett og slett fått ett normalt liv.

men så skjedde det en del ting som gjorde at jeg møtte veggen...totalt.sluttet og spise(har hatt perioder i løpet av livet mitt hvor jeg har slitt med spiseforstyrrelse,anoreksi,bulemi,og tvangspising,men har greid og få det under kontroll fort når jeg har hatt tilbakefall)men ikke denne gangen,nå er det gått for langt,mye lengre enn før.farligere enn før...jeg veide 92 kilo i august,nå er jeg 67 kilo.jeg spiser så og si ikke,kun kav kalori suppe og lett yoghurt max 2-3 ganger i løpet av en uke...drikker mye vann.

jeg vet at dette ikke er bra,at jeg trengte og gå ned i vekt da jeg veide 92 er greit,men ikke slik som dette,jeg har ikke kontrollen lenger...får panikk når jeg prøver og spise .føler maten er det eneste jeg kan kontrollere..

og i dag så oppdaget jeg at dette er ett sykelig syn på mat.jeg har ett kjempe problem og ser ikke veien ut av det...prøvde og spise litt salat.. men det ble så jævlig for jeg innså hvor jævlig jeg har kjørt meg fast.for jeg følte at jeg tapte,at jeg var svak som lot sulten ta overhånd.,en STOR synd.,at jeg like godt kunne dødd,..,

jeg er så vannvittig sulten,er det hele tiden,men nå påvirker det ikke bare meg lenger,jeg greier jeg ikke lenger være tilstede i livet mitt som normalt ,greier ikke mine daglige gjøremål,hukommelsen er helt ute på dato,svimer av,greier ikke konsentrere meg,teksten på tv er uklar ofte,fryser hele tiden.sover max 3 timer for natten.

fikk beskjed om og prøve seroquel,men ble helt zombi av bare 25 mg,og fikk kuttetanker,mistet totalt balansen,snøvlet,og følte meg laaaangt inni tåkeverden og det er ikke litt aktuellt og ta den medisinen 1 gang til...det er legen enig i,at den medisinen var ikke bra for meg.

psykologen min er klar over dette med at jeg ikke spiser og skal følge meg opp ang dette.men vi må ikke bare fokusere på maten,men det utløsende som skjedde før jeg sluttet og spise(overgrep)...fastlegen og,men han sier at han ikke kan hjelpe meg før jeg innser at at dette jeg sliter med er en sykdom og er motivert for hjelp...

han tar self blodprøver og ekg og slike ting for og følge med hvordan jeg ligger an.

nå sitter jeg her med panikk,panikk for julen,all maten da...og panikk over at jeg ser at jeg er kjørt fast i ett spor hvor jeg ikke har kontrollen,maten har tatt kontrollen over meg,den er blitt min fiende...

samboeren min er kjempe fortvilet og vet verken fram eller tilbake hva han skal gjøre...andre beskjente som ikke har sett meg på en stund kjenner meg nesten ikke igjen...ikke jeg heller for jeg har mistet meg selv.....

[serenity777]

Hei, jeg ble angstfyllt på seroquel, men ikke av zyprexa. Kanskje du kunne prøve en minstedose av den (2,5 mg) og ta den rett før du legger deg? Da vil du sove godt, og apetitten vil bli bedre og. Jeg ønsker deg lykke til, vondt å ikke få spise. JEg var i lignende situasjon som deg en gang, og gikk ned til 62 kg, og jeg er en ganske høy gutt. slet voldsomt med å få i meg en halv brødskive, men så fikk jeg riktig medisin, og det hjalp veldig.

[hellmine]

Hei, jeg ble angstfyllt på seroquel, men ikke av zyprexa. Kanskje du kunne prøve en minstedose av den (2,5 mg) og ta den rett før du legger deg? Da vil du sove godt, og apetitten vil bli bedre og. Jeg ønsker deg lykke til, vondt å ikke få spise. JEg var i lignende situasjon som deg en gang, og gikk ned til 62 kg, og jeg er en ganske høy gutt. slet voldsomt med å få i meg en halv brødskive, men så fikk jeg riktig medisin, og det hjalp veldig.

takk for svar.

har prøvd den medisinen tidligere,og jeg fikk bivirkniger som gjorde at den ble seponert.

litt av dillemaet nå er det at jeg vil ikke pakke inn følelsene mine med medisiner,for det har blitt gjort i ti år og etter jeg fikk riktig medisin og diagnose så har jeg måtte lære og takle følelser som før var blitt medisinert ned....

jeg vil bearbeide det som nå har skjedd og komme meg videre uten og måtte ta denne runden flere ganger pga jeg medisinerer bort følelsene...uff,nå føler jeg at jeg er negativ til alle forslag,sorry.

men jeg vil ikke inn i tåkeverden igjen....

jeg vil ha tilbake livet mitt,uten og måtte medisinere bort følelsene...