Sjalusi.

[Gjest Sliten29]

Hei.

Jeg er gutt, 29 år gammel, ingen barn.

Hun er jente, 29 år gammel, et barn fra tidligere forhold.

Vi har vært sammen i 9 måneder.

Sjalusi og konflikter har blitt en stor del av hverdagen.

Siste 2 månedene har det vært ille, og det blir verre.

Vi har hatt hver våre tenkepauser. Vi har gjort det slutt, og blitt sammen igjen.

Vi krangler masse. Det er ingen tvil om følelsene vi har for hverandre, men det er heller ingen tvil om at vi kommuniserer dårlig og dette skaper konflikt.

Så hva krangler vi om?

Hun er sjalu på damer jeg har vært sammen med før og hva jeg har gjort med de. Hun har aldri sett noen bilder og vet svært lite, men fantasien er god.

I en tilfeldig samtale kan jeg ikke si at jeg vet hvordan en viagra pille ser ut, for da tror hun jeg har brukt viagra mens jeg hadde sex med en dame før jeg traff henne.

Vi var inne på en samtale om menn, alkohol og ereksjon hvor jeg sier at jeg ikke får ereksjon i beruset tilstand, hvor hun blir utafor og ser for seg at jeg prøvde å ha sex med en dame før jeg traff henne når jeg var beruset.

Hun sier hun er veldig redd for å miste meg.

I går var vi ute og handlet julegaver sammen, i dag er hun usikker på om vi kan få det til.

Dette er slitsomt. Jeg liker å tenke framover, se for meg en framtid med henne, men det blir stadig vanskeligere med alle konfliktene. Vet ikke hva jeg skal gjøre, elsker henne svært høyt, men dette er samtidig veldig vanskelig.

Er det håp? hva kan vi/jeg gjøre?

[jubalong70]

Uff, det høres ikke ut som noen god situasjon.

Jeg tror at den eneste måten å få forholdet til å fungere på, er at hun får hjelp til å takle sjalusien sin.

Dere er 29 år begge to, det skulle bare mangle at dere ikke hadde erfaringer fra før dere traff hverandre.

Hun bør jo se på dine tidligere erfaringer som noe positivt. Det gjør jo deg til deg!

[Gjest drvalley]

Dette forholdet har ingen fremtid. Du har et uendelig sjalusihelvete foran deg.

Om hun som 29åring og mor ikke er moden nok til å forstå at kjærester du hadde før hennes tid er helt irrelevante, vil hun ikke komme dit senere heller.

[fyrlykt]

Det verste du kan gjøre er å tilpasse deg hennes sjalusi. Da vil kravene til din begrensning ingen ende ta, til slutt tør du ikke si noe, ikke se på noe annet enn henne og ikke le av redsel for å utløse sjalusi. (been there, done that.)

Sjalusi er vanskelig, kanskje må det profesjonell hjelp til.

Du må si ifra til henne at ja, du har hatt et liv før du traff henne, og hvis hun ikke kan akseptere det må hun enten gi slipp på deg eller oppsøke hjelp.

[Gjest togli]

Jeg tror det er håp, men ikke uten at hun får hjelp til å takle sjalusien. Dette virker som sykelig sjalusi og forholdet deres vil aldri holde i lengden dersom hun fortsetter slik :-/

[Gjest Elextra]

Det verste du kan gjøre er å tilpasse deg hennes sjalusi. Da vil kravene til din begrensning ingen ende ta, til slutt tør du ikke si noe, ikke se på noe annet enn henne og ikke le av redsel for å utløse sjalusi. (been there, done that.)

Sjalusi er vanskelig, kanskje må det profesjonell hjelp til.

Du må si ifra til henne at ja, du har hatt et liv før du traff henne, og hvis hun ikke kan akseptere det må hun enten gi slipp på deg eller oppsøke hjelp.

''Du må si ifra til henne at ja, du har hatt et liv før du traff henne, og hvis hun ikke kan akseptere det må hun enten gi slipp på deg eller oppsøke hjelp.''

Dagens beste råd.

[skatten]

hei! dette er vondt for dere begge! å skrive inn her er heller ikke det lureste, man får masse rare svar. Jeg er en voksen dame, som jobber med mennesker i krise. Selv har jeg er stor følelseliv, er prisgitt mitt kjærestes stor raushet. For oss handler det ikke om sjalusi dog. Men jeg har lyst til å dele med deg om Sidsel Grans store raushet, Som kjent er hun er familieterapaut og har jobbet med par i mange, mange år. Skriver bøker om det, gjør hun og. Den siste hun har skrevet, heter "kjærlighetenes tre porter" og det den boken har fortalt meg, er at man kan forstå mennesker så mye, mye bedre når man kjenner til deres tilknytingshistorie, dvs hvordan de hadde det som barn med sine foreldre. Dette betyr ikke at din kjære kan holde på som hun vil, at du må si ifra og være klar og tydelig, men at hun er dypt såret ett eller annet sted og at hvis du elsker henne, må du være den sterke og voksne i enkelte situasjoner og fortelle henne at du elsker henne igjen og igjen. Er hun din kvinne, så hold ut og prøv det! Lykke til! Kjære deg

[spiky]

Det verste du kan gjøre er å tilpasse deg hennes sjalusi. Da vil kravene til din begrensning ingen ende ta, til slutt tør du ikke si noe, ikke se på noe annet enn henne og ikke le av redsel for å utløse sjalusi. (been there, done that.)

Sjalusi er vanskelig, kanskje må det profesjonell hjelp til.

Du må si ifra til henne at ja, du har hatt et liv før du traff henne, og hvis hun ikke kan akseptere det må hun enten gi slipp på deg eller oppsøke hjelp.

Du må sette ned foten og ikke føye deg etter hennes sjalusi. Jeg var i et forhold i over to år med en fyr som var sykelig sjalu. Jeg kunne ikke engang gripe etter leppepomaden min i vesken hvis vi var på kino, da var han sikker på at jeg drev og sjekket telefonen min for meldinger fra imaginære elskere. Har aldri hatt det så psykisk slitsomt og stressende som i de to årene. Sjalusi har ikke noe egentlig med kjærlighet å gjøre slik jeg ser det. Det har kun med makt, kontroll og usikkerhet å gjøre.