Uff

[fænsi]

Hvordan hadde du reagert om mannen deres hadde sagt at du er idiot, dum i hodet, så stygg i ansiktet at han ikke klarer å se på deg, mongo osv....? Dette er nemelig noe jeg opplever ganske ofte. han blir så sint at han vet ikke hva han gjør - og det er bestandig jeg som må gå å be om nåde og at vi skal være venner igjen. Vi har to barn. han sier aldri at han elsker meg, aldri en klem osv... Han tapper meg hele tiden...

Ufff.

[Gjest man har bare ett liv]

.....og du blir hos ham fordi.......??

[Mary Poppins]

Jeg hadde reagert ved å flytte fra han for lenge siden.

[Lillemus]

En sånn mann hadde jeg rett og slett ikke delt hus med. Han kan da umulig tilføre deg noe som helst positivt?

[Glimtipper]

Verbal/psykisk mishandling kalles det.

Og nei, det er på ingen måte greit.

Du må tenke over hvordan du ønsker livet ditt (og barnas? liv) skal være nå og i framtiden.

[cecily]

Brutt med mannen.

[Gjest JUSTaMinute]

Da ville jeg blitt både lei meg og forbanna. Og jeg vet at det er vanskelig å bryte med far til sine barn. Men de har det sikkert bedre hvis de bor bare med deg, for din frykt smitter nok over også på deres liv. Sannsynligvis nytter det ikke å true med at du går, om han bedrer seg blir det vil bare til han føler seg ganske trygg på at faren er over. Så selv om det er vanskelig, du burde ta med deg barna og gå fra han. Tror du hanv il lage kvalm, tar du kontakt med familievernkontoret på forhånd, så får du hjelp og støtte og gode råd der. Får jeg håpe.

[Tralla]

Det hadde ikke skjedd mer enn et par ganger. Hvis den jeg bodde sammen med hadde kalt meg noe slikt, ville jeg ikke funnet meg i det. Ville nok sagt klart fra, men mest sannsynlig gitt ham en sjanse til hvis det var barn med i bildet. Men andre gangen ville jeg gått.

Men mest sannsynlig skjer ikke dette plutselig, men er vel noe som utvikler seg over lang tid. Så tenk på at han nå lærer barna deres hvordan en skal behandle andre, og hvordan en skal finne seg i å bli behandlet. Unn de en annen skjebne enn den de nå får! Alle fortjener mer respekt enn dette.

[Helmi]

Jeg hadde aldri akseptert at noen snakket slik til meg.

[jubalong70]

Det hadde jeg ikke maktet å leve med.

[Gjest mallet]

Jeg ville aldri akseptert at noen snakket slik til meg, og spesielt ikke at han lærte barna at det er greit å snakke slik til noen. Jeg ville gitt beskjed om at enten får han ta tak og gjøre noe med problemet sitt (for det er han som har et problem, ikke du), eller så ville jeg flyttet ut. Det er lett å tenke at man skal holde sammen "for barnas skyld", men man gjør barna en bjørnetjeneste ved å la dem vokse opp i et sånt miljø.

[fænsi]

Jeg ville aldri akseptert at noen snakket slik til meg, og spesielt ikke at han lærte barna at det er greit å snakke slik til noen. Jeg ville gitt beskjed om at enten får han ta tak og gjøre noe med problemet sitt (for det er han som har et problem, ikke du), eller så ville jeg flyttet ut. Det er lett å tenke at man skal holde sammen "for barnas skyld", men man gjør barna en bjørnetjeneste ved å la dem vokse opp i et sånt miljø.

Tusen takk for svar. Det som er så merkelig er at han er snill og vennlig når han ikke er sint- liksom ikke noe mellomting.

Huffa meg...

[Gjest mallet]

Tusen takk for svar. Det som er så merkelig er at han er snill og vennlig når han ikke er sint- liksom ikke noe mellomting.

Huffa meg...

Kanskje han kan ha nytte av et sinnemestringskurs? Jeg ville i alle fall forlangt at han skal prøve noe slikt, enten kurs eller oppfølging av psykolog, og gjøre en skikkelig innsats i forhold til det. Det er et faretegn hvis han mener at han ikke trenger det fordi det er din skyld at han blir så sint. Ingen har rett til å ta ut sitt sinne på den måten.

[Gjest mora2]

Vel, da hadde jeg gitt han to valg, enten behandle meg med respekt, eller pakke sakene sine.