Vemodig og trist igjen

[Gjest Jente 28 som syns det er trist at tida går så fort]

Jeg skrev tidligere i jula om at ting er så vemodig med at tida går så

fort og at alle dør etterhvert.

Denne følelsen har blitt bare sterkere og sterkere i jula. Kanskje fordi jeg tenker for mye?

Jeg mistet bestemora mi i år og syns dette er utrolig trist. Hun hadde

det ikke noe fint på gamlehjemmet på slutten og jeg syns ike jeg hjalp henne nok

eller at hun fikk en verdig slutt.

Samboeren min gjennom 7 år forlot meg julen for et år siden.

De eneste jeg egentlig har nå er foreldrene mine og søsknene mine

og det er med de jeg feirer jul.

Jeg er livredd for at det skal skje foreldrene mine neo siden

de begynner å bli gamle.

Mange som tenker at man skal glede seg over det man har og ta vare på nåtida..

Ja..men de eneste jeg har er jeg så livredd for å miste..og jeg kan ikke trøste meg med mann eller barn for det har jeg ikke..

Når andre sier man skal ta vare på dagen og jeg

samtidig tenker at livet er så kort blir jeg bare enda tristere

fordi jeg har kastet bort så mange år av livet mitt på å

være deprimert

Har dere noen gode råd?

Beklager et veldig rotete innlegg..

ps. mine diagnose er tilbakevendende depresjon med angst.

[Rosavina]

Du skriver at du har tilbakevendene depresjon og angst.

Tenker at det er smart å få en bedre behandling av disse symtomene. Og at mye at de vonde tankene dine vil forsvinne med det..