Oppgjør med fortiden

[Gjest Majen 0 0]

Jeg ble for 2 år siden sykemeldt og senere uføretrygdet etter først ryktespredning (falske) og senere ekskludering, usynliggjøring og forskjellsbehandling. Dette var det en mellomleder som sto for. Øverste leder tok aldri tak i problemet, han snakket aldri med meg, han spurte meg aldri om det var noe i ryktene, HMS-ansvarlig gjorde ingen ting (redd for egen karriere?) tillitsvalgt gjorde ingen ting (redd for egen karriere). Gjennom mail har øverste leder skrevet at vi burde ha en samtale, noe jeg gjerne skulle hatt, slik at en del klandreverdige forhold hadde kommet han for øret, jeg tror ikke han visste hva som foregikk, fikk bare en verson formidlet fra mellomlederen. Problemet er at jeg er redd jeg ikke tåler den psykiske påkjenningen dette vil være, samtidig som jeg burde gjort det for på den måten fått saken ut av systemet. Nå 2 år etter er det fortsatt det siste jeg tenker på og det første jeg tenker på når jeg våkner, det er liksom ikke "plass" til noe annet i hodet mitt. Etter som jeg har fått diagnosen ME, vet jeg at både psykiske og fysiske belastninger forverrer min helse, men jeg lurer på om det er en slik samtale/konfrontasjon som er det eneste som kan gjøre at jeg kan komme meg videre. Bare jeg tenker tanken blir jeg iskald på hender og føtter og glovarm i ansiktet, mister søvn, får krafitg hjertebank, hodepine, munntørrhet og smerter i hele kroppen. Derfor lurer jeg på om det ville være lurt og gjennomføre en slik samtale. Eller om jeg burde fått noen form for behandling (evt. hva?) for og bearbeide hele saken før jeg eventuelt snakker med min tidligere sjef. Jeg har ingen ting og tape, for jeg er varig uføretrygdet, og ønsker under ingen omstendighet gå tilbake til den jobben så lenge det er den mellomlederen som har personalansvaret. Men jeg kunne tenkt meg og kommet meg videre, kunne gledet meg over livet, men først må jeg som sagt legge dette bak meg, noe jeg ikke greier. Håper på et veiledende svar. På forhånd takk

[Gjest samme båt 0 0]

Dette var pussig, jeg satt her og tenkte på noe tilsvarende. Ikke at jeg er i den situasjonen du er i, men sliter også med psykiske påkjenninger ift ME.

Lurer på hvordan en kan mestre slike inntrykk så en ikke blir helt slått ut. Håper du får svar!

[Serafin 49 0]

Dette var pussig, jeg satt her og tenkte på noe tilsvarende. Ikke at jeg er i den situasjonen du er i, men sliter også med psykiske påkjenninger ift ME.

Lurer på hvordan en kan mestre slike inntrykk så en ikke blir helt slått ut. Håper du får svar!

Jeg tror det er best for deg å bearbeide dette gjennom behandlingsapparatet. Slik at du klarer å forholde deg til fortiden og gå videre i livet ditt og legge dette bak deg.

[Gjest Majen 0 0]

Dette var pussig, jeg satt her og tenkte på noe tilsvarende. Ikke at jeg er i den situasjonen du er i, men sliter også med psykiske påkjenninger ift ME.

Lurer på hvordan en kan mestre slike inntrykk så en ikke blir helt slått ut. Håper du får svar!

Jeg også håper på å få svar. Jeg lever som i en boble og greier ikke og tenke på noe annet. Har hatt smerter i hodet siden før jul, sikkert stresshodepine. Men jeg greier ikke og stresse ned uansett hva jeg forsøker. Så jeg trenger virkelig hjelp til og få dette ut av verden. Håper du også får den hjelpen du trenger

[Nils Håvard Dahl, psykiater 33 514 1 010]

Jeg anbefaler at du gjennomfører samtalen, og at du tar med deg en "støtteperson".

Forutgående behandling har jeg ingen tro på.