Gå til innhold

Hvor mye norsk trenger en lege å kunne i dag?


Anbefalte innlegg

Gjest Miljøterapeuten

var med en bruker på legevakta etter et fall. Legen var hyggelig nok, men slet veldig med norsken. Han måtte ha en sykepleier under hele konsultasjonen som kunne oversette hva han sa, og hva jeg og min bruker sa. Heldigvis dreide det seg bare om et stygt sår, men hvis det hadde vært mer komplisert ville det blitt trøblete.

Jeg trodde utenlandske leger måtte igjennom en norsk språktest før de fikk praktisere her. Eller trenger de ikke det? Tror legen var fra Iran eller Irak. Stilles det krav til norskkunnskaper fra arbeidsgiver , før de begynner?

Fortsetter under...

  • Svar 52
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • mrxx

    11

  • Dorthe

    4

  • Mary Poppins

    1

  • Skyer

    1

Mest aktive i denne tråden

Det høres i alle fall ikke ut som om det er noe krav til å kunne norsk. Jeg fulgte ei ungjente til legevakta en kveld, hun hadde skadet ankelen på trampoline.

Første jeg traff i luka var fra Island, legen som kikket på henne var sort og kunne knapt et ord norsk.

Røntgenlegen var polsk, hvis jeg ikke husker feil og legen som undersøkte henne til sist var i fra Israel.

Det hadde vært greit nok hvis de hadde kunnet snakket bra norsk, men de kunne ikke det heller, jeg må innrømme jeg begynte å bli rimelig oppgitt etter hvert.

Det siste ungjenta ble spurt om var om hun klarte å bevege fingrene, da legen undersøkte foten hennes.

Gjest kjempeflinke leger

Jeg regner med at en utenlands lege med såpass dårlig norskkunnskaper ikke ville bli satt på en veldig akutt sak hvor språkvanskeligheter kunne forverre situasjonen

Men ett sted må jo disse legene få trening i norsk. Man får ikke gode nok ferdigheter på et kurs, men gjennom å praktisere språket aktivt i det daglige. Det vil nok bety at det kan være litt vanskelig i starten.

Min erfaring er at utenlandske leger ofte har bedre kompetanse og gjør grundigere arbeid enn de norske.

Jeg omgås også mange utlendinger og de er ofte veldig oppgitt over hvor dårlig helsevesen vi har.

Jeg måtte ved en anledning benytte meg av min fastlege's vikar. Ble noe skeptisk da legesekretæren lurte på om jeg ville utsette timen da det var en utenlandsk lege, men valgte likevel å gå.

Må si jeg ble meget positivt overrasket.

Han var veldig grundig, opplevde å bli tatt alvorlig og at han tok yrket sitt veldig seriøst.

Jeg hadde da vært gjentatte ganger hos min vanlige lege, uten å få den nødvendige hjelp eller undersøkelse. Han løste problemet mitt på no time.

Har utrolig tannlegeskrekk, og det har også min sønn på 7 år.

Den nye skoletannlegen var en "svensk" iraner. Han klarte å få min sønn til å åpne munnen etter x antall forsøk tidligere uten hell. Han var helt storartet. Bestilte en time til ham selv og aldri har jeg følt meg så trygg og rolig i en tannlegestol. Han fixet tannverket mitt og masse hull på 1 time og jeg går nå fast hos ham. Kjempedyktig tannlege, til tross for at jeg ikke forstår alt han sier.

Har også truffet en del utenlandske leger på legevakten.

Felles for dem alle er at jeg har opplevd dem som dyktige i faget sitt og har vært flinke med barn. Min sønn har kjempeskrekk for alt som har med leger og frisører å gjøre.

Faktisk er det bare utlendinger som har klart å hanskes med han og fått han til å gjennomføre undersøkelser, hårklipp etc.

Det eneste jeg kan se for meg kunne vært noe vanskelig, måtte være hos en psykolog/psykiater. Det er ikke så lett å kommunisere på den måten om man må anstrenge seg veldig for å forstå.

Gjest Shira :o)

Jeg vet ikke, men kom til og tenke på en episode jeg opplevde. Legen på legevakten snakket dansk, legen som skulle ta i mot meg på sykehuset snakket gebrokkent norsk. De forstod ikke hverandre noe særlig, personalet i ambulansen gav beskjed til AMK at de gav opp å forstå hva legen sa.

Hele greia ble bare teit, og jeg var vel den eneste som egentlig visste hva begge legene snakket om, siden det heldigvis var noe jeg selv visste hva var, og hvordan det skulle behandles.

Nå gikk jo dette bra, men i verre situasjoner kan det jo ha oppstått kommunikasjonsfeil som kunne fått konsekvenser. Heldigvis hører dette til unntakene av de situasjonene jeg har opplevd, for det det var ikke førstereis for meg denne gangen ;o)

Det kan også hende at de var stresset begge to, og dermed forverret kommunikasjonen.

Når det er sagt, så har jeg møtt mange utenlandske leger, og som oftes gjør de seg veldig godt forstått.

Gjest Miljøterapeuten

Jeg regner med at en utenlands lege med såpass dårlig norskkunnskaper ikke ville bli satt på en veldig akutt sak hvor språkvanskeligheter kunne forverre situasjonen

Men ett sted må jo disse legene få trening i norsk. Man får ikke gode nok ferdigheter på et kurs, men gjennom å praktisere språket aktivt i det daglige. Det vil nok bety at det kan være litt vanskelig i starten.

Min erfaring er at utenlandske leger ofte har bedre kompetanse og gjør grundigere arbeid enn de norske.

Jeg omgås også mange utlendinger og de er ofte veldig oppgitt over hvor dårlig helsevesen vi har.

Jeg måtte ved en anledning benytte meg av min fastlege's vikar. Ble noe skeptisk da legesekretæren lurte på om jeg ville utsette timen da det var en utenlandsk lege, men valgte likevel å gå.

Må si jeg ble meget positivt overrasket.

Han var veldig grundig, opplevde å bli tatt alvorlig og at han tok yrket sitt veldig seriøst.

Jeg hadde da vært gjentatte ganger hos min vanlige lege, uten å få den nødvendige hjelp eller undersøkelse. Han løste problemet mitt på no time.

Har utrolig tannlegeskrekk, og det har også min sønn på 7 år.

Den nye skoletannlegen var en "svensk" iraner. Han klarte å få min sønn til å åpne munnen etter x antall forsøk tidligere uten hell. Han var helt storartet. Bestilte en time til ham selv og aldri har jeg følt meg så trygg og rolig i en tannlegestol. Han fixet tannverket mitt og masse hull på 1 time og jeg går nå fast hos ham. Kjempedyktig tannlege, til tross for at jeg ikke forstår alt han sier.

Har også truffet en del utenlandske leger på legevakten.

Felles for dem alle er at jeg har opplevd dem som dyktige i faget sitt og har vært flinke med barn. Min sønn har kjempeskrekk for alt som har med leger og frisører å gjøre.

Faktisk er det bare utlendinger som har klart å hanskes med han og fått han til å gjennomføre undersøkelser, hårklipp etc.

Det eneste jeg kan se for meg kunne vært noe vanskelig, måtte være hos en psykolog/psykiater. Det er ikke så lett å kommunisere på den måten om man må anstrenge seg veldig for å forstå.

Det er ikke ferdighetene som leger jeg kritiserer her, men norskkunnskapene. Det at jeg kom med denne brukeren som hadde slått seg var i utgangspunktet ikke en komplisert sak. Men hva om det hadde vært det? Hva om det viste seg at det fallet ikke var et naturlig fall, og brukeren hadde ymtet frem at noen hadde dyttet vedkommende, og det hadde vært nødvendig å koble inn politi og kanskje barnevern, hva da? Jobber man på skadelegevakt må man også være forberedt på at en del skader som pasienten sier er selvforskyldt, også kan skyldes vold. Da er det viktig å kunne bra norsk, for å oppfatte nyansene i det pasienten sier.

En skade kan også være mer komplisert enn det det i virkeligheten er, og da er det kjempeviktig at man fanger opp andre symptomer som pasienter har, som feks indre blødninger etc.

Jeg regner med at en utenlands lege med såpass dårlig norskkunnskaper ikke ville bli satt på en veldig akutt sak hvor språkvanskeligheter kunne forverre situasjonen

Men ett sted må jo disse legene få trening i norsk. Man får ikke gode nok ferdigheter på et kurs, men gjennom å praktisere språket aktivt i det daglige. Det vil nok bety at det kan være litt vanskelig i starten.

Min erfaring er at utenlandske leger ofte har bedre kompetanse og gjør grundigere arbeid enn de norske.

Jeg omgås også mange utlendinger og de er ofte veldig oppgitt over hvor dårlig helsevesen vi har.

Jeg måtte ved en anledning benytte meg av min fastlege's vikar. Ble noe skeptisk da legesekretæren lurte på om jeg ville utsette timen da det var en utenlandsk lege, men valgte likevel å gå.

Må si jeg ble meget positivt overrasket.

Han var veldig grundig, opplevde å bli tatt alvorlig og at han tok yrket sitt veldig seriøst.

Jeg hadde da vært gjentatte ganger hos min vanlige lege, uten å få den nødvendige hjelp eller undersøkelse. Han løste problemet mitt på no time.

Har utrolig tannlegeskrekk, og det har også min sønn på 7 år.

Den nye skoletannlegen var en "svensk" iraner. Han klarte å få min sønn til å åpne munnen etter x antall forsøk tidligere uten hell. Han var helt storartet. Bestilte en time til ham selv og aldri har jeg følt meg så trygg og rolig i en tannlegestol. Han fixet tannverket mitt og masse hull på 1 time og jeg går nå fast hos ham. Kjempedyktig tannlege, til tross for at jeg ikke forstår alt han sier.

Har også truffet en del utenlandske leger på legevakten.

Felles for dem alle er at jeg har opplevd dem som dyktige i faget sitt og har vært flinke med barn. Min sønn har kjempeskrekk for alt som har med leger og frisører å gjøre.

Faktisk er det bare utlendinger som har klart å hanskes med han og fått han til å gjennomføre undersøkelser, hårklipp etc.

Det eneste jeg kan se for meg kunne vært noe vanskelig, måtte være hos en psykolog/psykiater. Det er ikke så lett å kommunisere på den måten om man må anstrenge seg veldig for å forstå.

Jeg har klaget mye på helsevesenet, men de østeuropeiske legene jeg har møtt, har vært utrolig flinke og velvillige.

Annonse

Det er ikke ferdighetene som leger jeg kritiserer her, men norskkunnskapene. Det at jeg kom med denne brukeren som hadde slått seg var i utgangspunktet ikke en komplisert sak. Men hva om det hadde vært det? Hva om det viste seg at det fallet ikke var et naturlig fall, og brukeren hadde ymtet frem at noen hadde dyttet vedkommende, og det hadde vært nødvendig å koble inn politi og kanskje barnevern, hva da? Jobber man på skadelegevakt må man også være forberedt på at en del skader som pasienten sier er selvforskyldt, også kan skyldes vold. Da er det viktig å kunne bra norsk, for å oppfatte nyansene i det pasienten sier.

En skade kan også være mer komplisert enn det det i virkeligheten er, og da er det kjempeviktig at man fanger opp andre symptomer som pasienter har, som feks indre blødninger etc.

Man kan alltid spørre etter en tolk. Legesekretærer har stort sett lister over tolketjenesten og hvilket språk man kan få tolket

Gjest Miljøterapeuten

Man kan alltid spørre etter en tolk. Legesekretærer har stort sett lister over tolketjenesten og hvilket språk man kan få tolket

Men om man først står der på legevakta, hvor lang tid vil det ta før de får tak i en tolk? Og har man noen garanti for at man får tolk i det hele tatt? Kan man også be om en norsk lege?

Gjest the super woman

Det høres i alle fall ikke ut som om det er noe krav til å kunne norsk. Jeg fulgte ei ungjente til legevakta en kveld, hun hadde skadet ankelen på trampoline.

Første jeg traff i luka var fra Island, legen som kikket på henne var sort og kunne knapt et ord norsk.

Røntgenlegen var polsk, hvis jeg ikke husker feil og legen som undersøkte henne til sist var i fra Israel.

Det hadde vært greit nok hvis de hadde kunnet snakket bra norsk, men de kunne ikke det heller, jeg må innrømme jeg begynte å bli rimelig oppgitt etter hvert.

Det siste ungjenta ble spurt om var om hun klarte å bevege fingrene, da legen undersøkte foten hennes.

Hvorfor flytter du ikke fra dette landet? Du har vel ikke enerett selv om du er født her?

Gjest the super woman

Men om man først står der på legevakta, hvor lang tid vil det ta før de får tak i en tolk? Og har man noen garanti for at man får tolk i det hele tatt? Kan man også be om en norsk lege?

Hvorfor skulle du kunne be om en NORSK lege, hva innebærer det? En som er hvit i trynet kanskje? Herligehet en fra Island eller Tyskland er da like god lege.

Gjest Miljøterapeuten

Hvorfor skulle du kunne be om en NORSK lege, hva innebærer det? En som er hvit i trynet kanskje? Herligehet en fra Island eller Tyskland er da like god lege.

Det ble en feil formulering. Det jeg mente å si var om man kunne be om en lege som snakket bra norsk evnt flytende norsk

Hvorfor skulle du kunne be om en NORSK lege, hva innebærer det? En som er hvit i trynet kanskje? Herligehet en fra Island eller Tyskland er da like god lege.

Men her er det jo ikke snakk om hudfarge, men om å få en lege som er så god i norsk at man føler seg trygg på å bli forstått.

Annonse

Men om man først står der på legevakta, hvor lang tid vil det ta før de får tak i en tolk? Og har man noen garanti for at man får tolk i det hele tatt? Kan man også be om en norsk lege?

Man kan vel be om det meste og så kommer det an på hvilken person man spør. Og i slike tilfelle som det ble snakk om ovenfor så er det vel ikke noe man snakker med legen om men heller ber om en sosionom eller politi.

Hvis du leser tråden forstår du hvorfor jeg svarte slik...

Jeg har lest den, men oppfatta ikke noe av det som sto der som rasistisk? Som døv liker jeg best å komme til en lege jeg kommuniserer uanstrengt med (jeg er tospråklig og kommuniserer like godt med tale som med tegn). Da må jeg ha en lege som prater godt norsk, evt svensk. Dansk er ok, men ikke det jeg liker best. Er legen norskpakistaner spiller det selvsagt ingen rolle så lenge h*n prater slik at jeg forstår ham/henne og h*n forstår meg :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...