NHD/andre: Språkforskjeller

[marlenexxx27]

Også de som ikke snakker norsk har rett til helsehjelp. Men samtaleterapi der man må bruke tolk blir vel lett et prosjekt av helt massivt absurde proporsjoner.

Er det mange psykologer som ikke tar eller ikke ønsker å ta pasienter der man må bruke tolk? Noen som vet?

[PieLill]

Jeg vet ikke, men antar at det største problemet er kvaliteten på tolkingen.

Med en språklig og kulturelt dyktig tolk som også kan opptre proffesjonelt burde det kunne gå nokså bra. De beste tolkene er ofte de man legger minst merke til...

Mangler man en kvalifisert tolk, kan behandlingen bli svært vanskelig, for ikke å si umulig.

mvh

[Gjest Miljøterapeuten]

Jeg jobber innen døvepsykiatrien, og der blir det brukt tolk mye. Noen av psykologene og legene som har vært lenge i feltet kan en del tegnspråk, men det kan være vanskelig å uttrykke nyanser på et språk som ikke er ditt morsmål. Og er det noe terapien trenger så er det nettopp nyanser. Det er veldig mange interessante artikler og videoer om dette. Det er i hvertfall helt avgjørende at terapeuten ser på pasienten, mens pasienten ser på tolken. Først da kommer kommunikasjonen igang. Det er også viktig at terapeuten er ydmyk ovenfor klienten, og bruken av tolk hvis dette er nytt for vedkommende og heller spør en gang for mye enn for lite. Ofte kan det være lurt å ha et samarbeid med tolken underveis for at kommunikasjonen skal bli best mulig.

http://www.acm.no/psykisk/online%20DVD/index.html her kan du se en video om å bruke tolk i terapien.

[Gjest Miljøterapeuten]

Legger til at de psykologene eller legene som ikke vil ta i mot pasienter som bruker tolk, er privatpraktiserende. De andre som jobber på DPS eller akuttpsykiatrisk må ta det de får.

[Gjest Miljøterapeuten]

Jeg vet ikke, men antar at det største problemet er kvaliteten på tolkingen.

Med en språklig og kulturelt dyktig tolk som også kan opptre proffesjonelt burde det kunne gå nokså bra. De beste tolkene er ofte de man legger minst merke til...

Mangler man en kvalifisert tolk, kan behandlingen bli svært vanskelig, for ikke å si umulig.

mvh

i døvepsykiatrien er problemet ofte at tolken kan ha tolket for pasienten før, og kanskje fanget opp informasjon derifra. Pasienten kan også føle dette ubehagelig, og det kan påvirke terapien. Det blir som en liten bygd hvor alle kjenner hverandre.

Det som ofte blir utfordringen i terapien med døve, er at døve som alle kan kan bli oppskaket av å fortelle om vonde ting. Da kan det blir veldig vanskelig å avlese dem. Istedenfor å stoppe dem hele tiden kan det heller være lurt å la personen prate fritt, og heller tolke de bruddsekvensene tolken får med. Psykologen vil da forsøke å lese kroppspråket, og heller spørre om igjen på det som ble uklart.

Tolken må også kjenne området, ,og vite at psykologen kanskje spør om igjen, ikke fordi tolkningen var dårlig, men fordi svaret til den døve var av betydning. For å få dette til å fungere må tolken og psykologen ha et bra samarbeid.

[PieLill]

i døvepsykiatrien er problemet ofte at tolken kan ha tolket for pasienten før, og kanskje fanget opp informasjon derifra. Pasienten kan også føle dette ubehagelig, og det kan påvirke terapien. Det blir som en liten bygd hvor alle kjenner hverandre.

Det som ofte blir utfordringen i terapien med døve, er at døve som alle kan kan bli oppskaket av å fortelle om vonde ting. Da kan det blir veldig vanskelig å avlese dem. Istedenfor å stoppe dem hele tiden kan det heller være lurt å la personen prate fritt, og heller tolke de bruddsekvensene tolken får med. Psykologen vil da forsøke å lese kroppspråket, og heller spørre om igjen på det som ble uklart.

Tolken må også kjenne området, ,og vite at psykologen kanskje spør om igjen, ikke fordi tolkningen var dårlig, men fordi svaret til den døve var av betydning. For å få dette til å fungere må tolken og psykologen ha et bra samarbeid.

Takk for interessante innspill.

mvh