Kan jeg forvente noe?

[Gjest huldra31]

Er i et modus av likegyldighet. I forrige uke drakk jeg meg kjempefull, hev i meg piller, brente dagbøker, skrev avskjedsbrev og testament, ordnet med dyrepass til neste dag og dro til skogs å la meg ned. Men neste morgen våknet jeg i sengen min, og husker ikke hvorfor jeg dro hjem eller om jeg er glad for at jeg fortsatt er i live.

Var med legen to dager senere med bisarr oppførsel da jeg så mye rart i mitt syke sinn. Han skrudde opp medisindosene.

Ellers er jeg innerst inne livredd for å leve. Greier nesten ikke spise. Ruser meg på sult i form av 3-400 kalorier for dag. Slik har det vært et par måneder. Jeg tajkler ikke å være i noe forhold. Det blir for intimt. Har få, men gode venner som også sliter med sitt. En turbulent familie ellers som jeg alltid har vært den sterke klippen i.

Har en deltidssjobb, men er skikkelig skakkjørt økonomisk da jeg jobber 60 prosent og ikke har rett på trygd + at det er vanskelig å tjene mer penger.

Føler meg fanget av gårdsarbeid og jobben. Men kunne ikke tenkt meg å bo et annet sted heller.

95 prosent av livet består av motgang og kjemping. Jeg er nå 31 år. Har noe kontakt med psykolog, fastlege og en sykepleier. Det vil si 1-2 ganger i uken. Er det mer å hente eller håpe på her, eller skal bare godta at det ikke blir bedre?

Skal på nok en ansvarsgruppemøte om et par dager. Men jeg tenker at det skjer ingenting likevel....

[Gjest huldra31]

Who cares. Tydligvis ikke.