Gå til innhold

Røyking


Anbefalte innlegg

Gjest oppirøyk
Skrevet

Fører røyking til fysisk eller psykisk avhengighet?Eller er det begge deler?

Kjenner ei som bare bestemte seg for å slutte og etter det vært helt røykfri.Hun hadde røkt i over 15 år.

Vil det si at hun ikke var avhengig?

Hun har vært røykfri i over 2år nå -

det er bare jeg som er nysgjerrig på hvordan dette egentlig er.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Man er båe fysisk og psykisk avhengig av røyk. Mest avhengig blir man av serotin-boosten man får av sigaretter. Det er derfor det kjennes helt uutholdelig for noen å slutte.

Det kan der i mot ikke sammenlignes med heroinavhengighet, som noen påstår.

Gjest oppirøyk
Skrevet

Man er båe fysisk og psykisk avhengig av røyk. Mest avhengig blir man av serotin-boosten man får av sigaretter. Det er derfor det kjennes helt uutholdelig for noen å slutte.

Det kan der i mot ikke sammenlignes med heroinavhengighet, som noen påstår.

hva er serotin-boost?

beklager at jeg er dum som ikke skjønner.

Gjest depressio mentis
Skrevet

Man er båe fysisk og psykisk avhengig av røyk. Mest avhengig blir man av serotin-boosten man får av sigaretter. Det er derfor det kjennes helt uutholdelig for noen å slutte.

Det kan der i mot ikke sammenlignes med heroinavhengighet, som noen påstår.

''Mest avhengig blir man av serotin-boosten man får av sigaretter.''

Så det er ikke bare innbildning at min røykeslutt skyldtes røyke-kutt?

Er desverre ikke så god i engelsk at jeg får utbytte av den linken du la til.

Jeg har tatt opp sammenhengen mellom depresjon og røykekutt med leger men de nekter for at det finnes en sammenheng utenom sorg over å ikke få røyke.

Skrevet

''Mest avhengig blir man av serotin-boosten man får av sigaretter.''

Så det er ikke bare innbildning at min røykeslutt skyldtes røyke-kutt?

Er desverre ikke så god i engelsk at jeg får utbytte av den linken du la til.

Jeg har tatt opp sammenhengen mellom depresjon og røykekutt med leger men de nekter for at det finnes en sammenheng utenom sorg over å ikke få røyke.

Jeg mener det, for noen, finnes en sterk sammenheng. Om det er vitenskapelig bevist vet jeg ikke, men mange beskriver det samme som deg. Noen ligger i senga og gråter ustoppelig hver gang de forsøker å slutte.

De gangene jeg har sluttet har jeg følt på ubehag, men ikke depresjon eller dyp sorg. Ubehaget varer i ca. 48 timer og det er så ukomfortabelt at jeg ofte har sprukket i løpet av denne tiden. Om jeg holder ut, så går det raskt nok over.

Rastløsheten og tankene om røyk varer mye lengre, men innen den tid er det kun plagsomt og irriterende.

Skrevet

Kan det være en sammenheng med at Zyban - et medikament som skal hjelpe en mot røykavhengighet - også funker som et antidepressivum? (Under navnet Wellbutrin om jeg ikke husker helt feil)

Ja, det er derfor jeg stusser ved at eksperter har fornektet sammenhengen. Det må jo være en viss sammenheng?

Skrevet

Sikkert.

Ofte er det jo slik at brukere/pasienter merker ting raskere enn ekspertene, fordi de baserer seg på vitenskap og ikke direkte erfaring, som funker mye raskere, men som selvsagt er mye mindre sikkert.

Ja, det er jo ofte slik.

Jeg har jo ikke personlig erfaring med dette, selv om jeg får en akutt reaksjon. Det er vel mer interessant hvordan en røykeslutter har det over tid, skulle jeg tro. Mange som gir opp og går tilbake til sigarettene selv etter flere uker uten.

Skrevet

Kjenner en som momentant bestemte seg for å kutte ut. Så holdt han i 9 mndr. Så begynte han å storrøyke igjen.

9 mndr er ikke nok til å kvitte seg med avhengighet. For mange typer avhengigheter kan det hende man aldri blir "frisk".

Selv har jeg holdt ut i månedsvis uten brus. Så har jeg begynt rett på igjen. Fordi jeg fortjener det.

Jeg hadde det slik ved forrige graviditet. Holdt meg helt unna røyk i nesten ett år. Så tilbake til tjue om dagen, nesten det øyeblikk jeg tok en "fest"røyk.

Gjest depressio mentis
Skrevet

Ja, det er jo ofte slik.

Jeg har jo ikke personlig erfaring med dette, selv om jeg får en akutt reaksjon. Det er vel mer interessant hvordan en røykeslutter har det over tid, skulle jeg tro. Mange som gir opp og går tilbake til sigarettene selv etter flere uker uten.

''Det er vel mer interessant hvordan en røykeslutter har det over tid''

Jeg sluttet for snart 6 år siden. Etter noen måneder kom depresjonen, og jeg har virkelig hatt det tøft i flere år. Nå har jeg omsider funnet medisiner som virker. Jeg er kjempefornøyd og glad for at jeg er kvitt tobakken, så noen sorg og savn lider jeg ikke av.

En gang tidligere forsøkte jeg å slutte, etter ca. 3 uker begynte jeg å tenke på selvmord. Jeg savnet ikke røyken da heller, men ble så skremt at jeg begynte igjen, og depresjonen forsvant ved omtrent første trekk.

Har ofte lurt på om jeg ville hatt depresjon hvis jeg aldri hadde begynt med tobakk..

Skrevet

Det er vel som regel både psykisk og fysisk, det er i alle fall fysisk...

Men avhengighet er forskjellig fra person til person. Noen klarer å stå imot alle slags avhengigheter. Andre klarer ikke stå imot noe.

En del folk kan bruke tunge narkotiske stoffer uten å bli avhengige. Andre blir avhengige av SUKKER (En artikkel om sukkeravhengighet: http://www.klikk.no/helse/kosthold/article538248.ece).

Jeg er ikke så overbevist om at alle våre svakheter her i livet skyldes "avhengighet", enten det dreier seg om sukker, sex eller sigaretter:

http://www.dagbladet.no/2010/01/06/tema/sukker/fedon_lindberg/kosthold/mat/9795288/

Så trøtt jeg er av at alt skal dras ut i det ekstreme og sykelige...

Gjest oppirøyk
Skrevet

Jeg vet hva Serotonin er, jeg bare visste ikke at du hadde skrevet det feil - at serotin kanskje var noe annet.

Denne damen hadde vært deprimert i nesten 8 år MED røyk.

Ble manisk, sluttet da. Kanskje derfor hun ikke kjente det suget. hun var jo ikke deprimert - hun "kunne jo alt".

Skrevet

Jeg vet hva Serotonin er, jeg bare visste ikke at du hadde skrevet det feil - at serotin kanskje var noe annet.

Denne damen hadde vært deprimert i nesten 8 år MED røyk.

Ble manisk, sluttet da. Kanskje derfor hun ikke kjente det suget. hun var jo ikke deprimert - hun "kunne jo alt".

Skriver bare litt fort.

Gjest oppirøyk
Skrevet

Skriver bare litt fort.

Skjønner det - fort gjort med en liten bom eller tre ;-)

Skrevet

Skjønner det - fort gjort med en liten bom eller tre ;-)

Det gjelder å lære seg tastene for et ord med det samme, hvis ikke sitter det feil i fingrene lenge.

Ang. venninnen din, så virker det sannsynlig at hun kan ha sluttet med letthet på grunn av sykdommen. Men andre gjør jo det samme, uten å være manisk. Det er nok like mye personavhenig som noe annet.

Gjest X - røykerinne
Skrevet

Jeg tror at dette kan være 80 prosent psykisk og resterende fysisk

Med fysisk mener jeg vanen og ikke inntaket, vanen av å gjøre det, ikke nikotinavhengigheten

Bakgrunnen til min tro på dette er meg selv. Jeg begynte å røyke som 14 åring og de siste mange årene røyket jeg all slag tobakk, også rød mix, og gjerne 40 om dagen

Jeg prøvde å slutte flere ganger, men følge alltid at det var synd på meg som måtte slutte, heldige andre som fikk ta seg en røyk ol

Jeg sprakk gang på gang, selv med hjelpemidler som plaster ol

Så kom jeg dit hen at jeg pga helsen sterkt måtte vurdere å slutte. Eller dvs, jeg visste at hvis jeg ikke sluttet nå så ville jeg ende opp med Kols eller noe annet ille. Jeg visste dette med hundre prosent sikkerhet. Da skjønte jeg at jeg aldri ville kunne røyke resten av livet og i steden for å røyke noen år til og bli syk så burde jeg slutte nå og i allefall beholde helsa. Jeg hadde liksom ikke så mye valg

Da sluttet jeg med det i hodet at, "ja, ja, dette var slutten for deg, dette kan du helt enkelt ikke fortsette med. Glem det først som sist for du har ikke noe valg."

Og da gikk det.

Etter vel 33 år med heftig røking hver eneste dag, etter flere sprukne opphold på opptil flere måneder, så sluttet jeg bare og uten større hjelpemidler.

Er røykfri nå, tre og et halvt år senere. Har ikke tatt et trekk. Har ikke lyst på røyk i det hele tatt, har ikke hatt heller. Blir forstyrret av røyklukt og kjenner meg helt ferdig.

Har ikke hatt abstinenser, ikke problemer av noe slag.

Jeg er helig overbevist om at dette er pga den mentale situasjonen jeg kom i og de fraværende kroppslige problemene forteller meg at det så godt som bare er helt mentalt

Hvorfor skulle jeg ikke denne gangen slite med lyst og slike ting som er kjente "abstinenser" ved røykkutt som jeg har hatt tidligere ellers.

Så jeg tror din venninde helt enkelt har vært avhengig i alle disse årene, men at hun nå, har vært heldig, å komme seg dit hen mentalt at hun er godt rede til å slutte

Skrevet

Jeg er ikke så overbevist om at alle våre svakheter her i livet skyldes "avhengighet", enten det dreier seg om sukker, sex eller sigaretter:

http://www.dagbladet.no/2010/01/06/tema/sukker/fedon_lindberg/kosthold/mat/9795288/

Så trøtt jeg er av at alt skal dras ut i det ekstreme og sykelige...

Er forsåvidt enig med deg i at jeg er lei av alt alt skal sykeliggjøres, men det er vel ingen tvil om at tobakk inneholder avhengigshetsskapende stoffer... Tror ikke at det er der vi skal ta akkurat denne diskusjonen:-)

Skrevet

Er forsåvidt enig med deg i at jeg er lei av alt alt skal sykeliggjøres, men det er vel ingen tvil om at tobakk inneholder avhengigshetsskapende stoffer... Tror ikke at det er der vi skal ta akkurat denne diskusjonen:-)

La gå da med røyking....Men jeg har faktisk erfart at det ikke gjør meg noe å la være å røyke i flere dager, hvis jeg må. Så det er ikke akkurat snakk om noen avhengighet ala heroin som mange påstår.

Jeg tenkte vel mer på at alt skal koples til kjemi. Hva med f.eks. Tiger Woods som nå er sendt til en klinikk for sexavhengige, fordi han har lagt ned et utall med kvinnemennesker. Skyldes det at han er avhengig av sex, eller avhengig av det å erobre et stort antall kvinner? Jeg bare rister på hodet....av den slags "skrulleri":-(

Skrevet

Jada, det er vel noe skrulleri, men det er også litt skrullete av deg å anta at en avhengighet eller fraværet av sådann for stoff A oppleves likt for deg som for alle andre...

Det er mulig det. Men heroinabstiens tror jeg føles ganske likt for de fleste....Og nikotin er ikke det samme som heroin.

Følelser er helt utelukket fra psykiatrien etter hvert. Det er bare kjemi igjen :(

Skrevet

Men det er en forskjell på hvor synlig abstinensene ved avvenning av de ulike stoffene er...

Det man kan se ved avvenning av opiater er nok som oftest veldig dramatisk? Men hva om det _egentlig_ er vanskeligere å slutte med nikotin?

Graden av kroppslige smerter er ikke det eneste som er med på å avgjøre en avhengighets alvorlighetsgrad.

Det som er vanskeligst å kutte ut er kanskje vanen/uvanen? Suttebehovet om du vil :-) Akkurat som brus for deg?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...