Terapi på nytt igjen?/NHD

[fabianka]

Jeg har tidligere gått mange år i terapi, etter et "sammenbrudd" i livet i -95, da jeg mistet mye i livet mitt, ekteskapet , ungene og jobben på to mnd. Falt fullstendig sammen og ble svingdørspasient i psykiatrien helt frem til nå. Gikk i terapi i alle disse årene, frem til 2007, med ulike behandlere.

Har hatt mange diagnoser opp gjennom årene, det ser ut til at legene har hatt ulike tilnærminger til hva som feiler meg.

Jeg sliter fremdeles tungt, til tross for medisinering og oppfølging fra kommunal psykiratri tjeneste og dps-innleggelser. Jeg føler en veldig "motstand" inne i meg selv til det meste, det krever mye av meg å gjøre selv de minste ting.

Sliter i dag med å komme meg ut blandt folk, selv om jeg kan gå på aktivitetssenter feks, så blir jeg heller sittende alene hjemme hele dagen. Lengter etter en annen tilværelse, med mer aktivitet og ser jo helt klart at det hele står opp til meg selv.

Har lagt på meg så mye siden oppstart av behandling i -95 at jeg nå har en bmi på 41. De ti siste årene har jeg av og på forsøkt å å ned i vekt, går ned 10 kg og opp 20, for å si det sånn, blir bare tykkere og tykkere. Ikke så rart, for når jeg er flink i perioder, overdriver jeg treningen veldig sånn at jeg blir helt utslitt etter noen mnd, og så blir jeg innlagt og går tilbake til trøstespising og innesitting alene foran tv, isolerer meg og vil bare dø.

Så til spørsmålet mitt, har jeg noe som helst å vinne på å gå tilbake til terapi? Hadde det vært en ide å begynne å jobbe med seg selv igjen? Jeg føler at jeg nå er på et punkt i livet da jeg kunne ha hatt mer overskudd til meg selv, i og med at ungene nå begynner å bli voksne? (de har jo bodd hos sin far siden de var veldig små og det har vært veldig tungt for oss alle å ikke se hverandre mer enn 4 ganger i året)

Føler liksom at jeg har kommet et stykke videre i livet med at de nå begynner å bli voksne og jeg har også tilgitt min mann for alt som lå mellom oss før og etter skilsmissen.

Overvekten og angst er det som hemmer meg i livet, psykosene er på retur nå som jeg fast bruker medisin. Kan jeg be om hjelp fra sosionomen som kommer til meg 2 ganger i mnd eller må jeg i terapi? Fastlegen har jeg ingen kontakt med, men jeg har tenkt tanken om kirurgi for overvekten, men så leste jeg på aker sykehus sine sider at slik operasjon ikke utføres på personer med alvorlig psyk, lidelse. Er det da helt uaktuelt å få sånn hjelp fra helsevesenet?

Diagnoser i dag: EUPF, dissosiativ lidelse, PTSD og psykose for ett år siden.

Cipralex 10 mg , Risperdal Consta 37.5 mg, Seroquel 200 mg + levaxin

Langt og rotete igjen. Vil videre i livet, hva gjør jeg? Selvmord er ikke et alternativ , ungene trenger meg og jeg trenger dem.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke psykoterapi er det riktige her. Det kan lett bli en sovepute som kommer i stedet for det som virkelig er nødvendig: en total endring av livsstilen der en fokuserer på aktivitet.