Fæle tanker

[Gjest ingennick]

Jeg har en fortid med en del psykiske problemer(bulimi, depresjon, angst). Er nå 26 og har en datter på 5 år. Helt fra jeg var gravid har jeg bekymret meg så veldig for om hun kommer til å bli ødelagt av å ha meg som mamma. Prøvde så godt jeg kunne å bli normal.Før hun ble født så jeg stadig for meg f.eks. at hun kom til å være redd for meg. Og at hun etter et par år ville være redd alle mennesker pga. meg. Hadde mange sånne tanker. Så ble hun født og ting ble jo ikke sånn. Men jeg klarte ikke å slutte å bekymre meg. Syntes så synd på henne som var alene med meg,syntes det var merkelig at de på sykehuset lot meg bare ta henne med, at ingen kom og reddet henne.(skjønner jo nå at ingen kunne vite noe om det) Sånn har årene gått, hun har utviklet seg normalt, men jeg klarer ikke å la være å tenke sånne ting. Føler meg som et forferdelig menneske og tror at hun hadde fått det bedre i et fosterhjem. Jeg er irritabel og fæl og vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Gjest tror du er en god mamma]

Høres ut som du har dårlig selvtillit som mor. Slutt med det! Hadde du vært en forferdelig mor hadde nok noen reagert på det for lenge siden. Stol på deg selv, gi datteren din masse omsorg, kos og lytt til alt hun har å si. :-)