Gjest Frøya Dahl Skrevet 7. februar 2010 Skrevet 7. februar 2010 Mange har trøbblete familieforhold. Og man skal sette grenser for seg selv. Jeg synes her Jesper Juul er uklar, men mulig han mener at man skal kutte familien helt: 'Den sørgelige sannheten er at dine foreldre ikke har noe å gi deg som beriker ditt liv.' http://www.dagbladet.no/2010/02/06/magasinet/familie/jesper_juul/samliv/10260868/ Jeg har selv foreldre som aldri ville innrømme hva de har gjort. Alltid skylder på andre. Men de har jo positive sider også. De er foreksempel helt annerledes besteforeldre, enn det de var foreldre. Det er heller ikke så lett å skaffe nye besteforeldre til sine barn. Det er som om man som familie er flettet sammen i usynlige bånd, og for meg er det ikke noe løsning å kutte båndene helt. Men heller forsøke å lære av det og hvordan jeg behandler mine barn. Jeg har foreksempel ingen problemer med å beklage om jeg ser at jeg har såret mitt barn. Hva mener dere andre som har problematiske familiebånd? 0 Siter
Glimtipper Skrevet 7. februar 2010 Skrevet 7. februar 2010 Min evne til å legge fortiden bak meg og se framover er mest sannsynlig grunnen til at jeg er så frisk som jeg er i dag. Dette personlighetstrekket har kommet godt med i forholdet til faren min, som var voldlig og generelt upålitelig i løpet av oppveksten vår. Jeg er det eneste av barna som fremdeles har kontakt med han. Om man skal ha kontakt med noen som har gjort mye vondt, så MÅ man legge fortiden bak seg. Jeg er ikke så ekstremt opptatt av tilgivelse, men om det er det som skal til, så burde man tilgi. Poenget er at man gir slipp på sinne, bitterhet og sårede følelser som er flere år gamle - noen må også gi slipp på et avhengighetsforhold. For å ha kontakt med faren min må jeg rett og slett drite i (unnskyld uttrykket) om han holder alle avtaler, hvilket forhold han har til kona si, hvor mye han drikker og hva han synes om meg/mitt liv. I stedet har jeg har to enkle regler som han må forholde seg til og disse har jeg kommunisert gjennom klar tale: 1) Ikke alkohol rundt barna mine, enten de sover eller er våkne. 2) Avtaler med barna mine skal holdes. Om han bryter disse to reglene, så kutter jeg all kontakt og han får ikke se barnebarnet (snart barnebarna) igjen. Ei heller meg, men det er av mindre betydning. Så langt har avtalen holdt i fire år. Hvis man ikke klarer å gi slipp på sinnet, sårede følelser, bitterhet eller avhengighet til mennesker som kan være usunne for en - så er jeg overbevist om at det beste er å kutte kontakten fullstendig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.