Gjest deprimert58 Skrevet 11. februar 2010 Skrevet 11. februar 2010 Siden det nå begynner å bli plagsomt,må jeg fortelle at jeg stadig vekk drømmer at jeg går rundt ute bare iført morgenkåpe og tøfler. Jeg er naken under og morgenkåpen er for liten,jeg fikk den til konfirmasjon og den er blå.Hadde det vare vært en drøm,hadde jeg ikke giddet å poste dette.men det er 2 eller 3 drømmer,så nå begynner jeg å bli bekymret.Jeg er en voksen mann på 51 som er sjenert.Jeg har kun hatt 4 kvinner i mitt liv,bare det gjør meg ganske flau.Jeg innrømmer aldri dette ovenfor menn og sier heller 10+ Er overvektig og oppfatter meg som stygg,noe de færreste kvinner er enige i.80% av kvinnene jeg finner på netter er alt for vakre for meg,og det ser aldri ut til å klaffe med noen. Ensomheten begynner nå å bli så plagsom at jeg snart begynner å klatre oppover gardinene.Føler at å bruke alkohol er en feighet,og at det er en alt for lettvint vei ut.Oppfatter meg ikke som offer,men heller i kategorien nerd eller geek som amerikanerne sier.Sport har aldri vært interresant for meg,og jeg føler meg mer i slekt med Marve Fleksnes og Knut Borge enn andre menn.Hva er galt med meg? Jeg er enebarn og har ingen familie,bare 2 barn. 0 Siter
GoodTimes Skrevet 11. februar 2010 Skrevet 11. februar 2010 Slike drømmer har da jeg hatt også, og jeg tror de er ganske vanlige. I mitt tilfelle var det lett å tenke at det var fordi jeg var redd for å "bli avslørt", vise mitt "sanne jeg". Jeg skjulte hvor dårlig selvtillit jeg hadde og hvor veldig jeg syntes jeg spilte roller, måtte spille roller, for at noen skulle like meg. Jeg har hatt sånne drømmer i alle variasjoner - den siste skjedde mens jeg en tid for lenge siden bodde i Bergen, da syklet jeg oppover mot studenthjemmet jeg bodde i bare iført liten trøye! Men da var jeg rett ved å få det bedre, så med i drømmen var det at jeg bare lo når folk så på meg. Lykke til! Du er ikke aleine om dette. 0 Siter
Gjest deprimert58 Skrevet 11. februar 2010 Skrevet 11. februar 2010 Slike drømmer har da jeg hatt også, og jeg tror de er ganske vanlige. I mitt tilfelle var det lett å tenke at det var fordi jeg var redd for å "bli avslørt", vise mitt "sanne jeg". Jeg skjulte hvor dårlig selvtillit jeg hadde og hvor veldig jeg syntes jeg spilte roller, måtte spille roller, for at noen skulle like meg. Jeg har hatt sånne drømmer i alle variasjoner - den siste skjedde mens jeg en tid for lenge siden bodde i Bergen, da syklet jeg oppover mot studenthjemmet jeg bodde i bare iført liten trøye! Men da var jeg rett ved å få det bedre, så med i drømmen var det at jeg bare lo når folk så på meg. Lykke til! Du er ikke aleine om dette. Snodig at du nevner Bergen,jeg er nemlig født på Askøy i 1958. Hadde en tante som døde på Sandviken sykehus på 90 tallet.Hun var innlagt i ca 20 år.Usikkert om hun hadde psykose eller hva.Hun fikk svangeskaps forgiftning etter barn nr 3. Så det er normal at man går rundt nesten naken i drømmer? Har det samme problemet med å ikke ture å vise følelser.Livredd for å bli avslørt som svak.En venninde jeg har mener jeg er meget sterk,vet ikke hvem jeg bør stole på? Drikker ikke alkohol og tar mine medisiner,så jeg fungerer jo bra utenom den inmarie ensomheten. 0 Siter
GoodTimes Skrevet 11. februar 2010 Skrevet 11. februar 2010 Snodig at du nevner Bergen,jeg er nemlig født på Askøy i 1958. Hadde en tante som døde på Sandviken sykehus på 90 tallet.Hun var innlagt i ca 20 år.Usikkert om hun hadde psykose eller hva.Hun fikk svangeskaps forgiftning etter barn nr 3. Så det er normal at man går rundt nesten naken i drømmer? Har det samme problemet med å ikke ture å vise følelser.Livredd for å bli avslørt som svak.En venninde jeg har mener jeg er meget sterk,vet ikke hvem jeg bør stole på? Drikker ikke alkohol og tar mine medisiner,så jeg fungerer jo bra utenom den inmarie ensomheten. Det er få familier i landet som ikke har slektning(er) med psykiske sykdommer. Skulle vi tenke på faren for å arve, ville vi i alle fall bli gærne! Glemt tanten og prøv å jobbe med å komme deg ut av ensomheten. Jeg vet at det er noe "alle" sier - men har du prøvd å melde deg på kurs/i foreninger/ hobbygreier - så du har en sjanse til å møte andre? Er det noen interesser du har som kunne brukes til dette? 0 Siter
Gjest deprimert58 Skrevet 12. februar 2010 Skrevet 12. februar 2010 Det er få familier i landet som ikke har slektning(er) med psykiske sykdommer. Skulle vi tenke på faren for å arve, ville vi i alle fall bli gærne! Glemt tanten og prøv å jobbe med å komme deg ut av ensomheten. Jeg vet at det er noe "alle" sier - men har du prøvd å melde deg på kurs/i foreninger/ hobbygreier - så du har en sjanse til å møte andre? Er det noen interesser du har som kunne brukes til dette? Ja jeg er veldig interresert i Data og sjakk.Sitter her pal 4-6 timer hver dag.Når det blir varmegrader skal jeg forsøke å gå meg en tur på 30min+ hver dag etter lunsj.Ellers blir det veldig mye tv.Skal fikse opp 4 biler når det blir varmere i garasjen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.