er jeg storforlangende

[willia]

på vei vei fra jobb henter jeg først barna før jeg drar hjem og starter med middagen. En selvfølge ettersom jeg er hjemme 30 min før min mann. I dag kom han hjem 3 timer før meg. Ble sur jeg når han ikke hadde begynt med middagen, hadde heller ingen planer om å lage noen da han ikke viste hva vi skulle ha (en tlf hadde vært nok for å få vite det).

Er jeg tåpelig som blir sur over noe som dette, eller .........?

(er fra før av ikke bortskjemt med at han tar insitiativ til noe)

[Katt-ja]

'' da han ikke viste hva vi skulle ha (en tlf hadde vært nok for å få vite det).''

Jeg hadde nok syntes han kunne laget middag, - men sitatet over sier vel noe om fordelingen... Min mann ville ikke ringt og spurt meg om hva vi skulle ha, han ville bare bestemt hva vi skulle ha, og laget det... ;-)

[Gjest Elextra]

Tror ikke det finnes noe godt svar på dette.

Hvis du uten unntak henter barn og lager mat hver dag, er det kanskje ikke så rart at han ikke tar initiativ til å gjøre det. Vi kan vanskelig si noe om ditt grunnlag for forventninger til ham.

Hos oss er det en selvfølge at den som drar først fra jobb henter barn og begynner på middag. I den grad vi ikke vet hva slags middagsmat vi har (går begge veier), finner vi enten noe i skapene eller vi tar kontakt med hverandre (kjekt med mobil/sms) og ber om tips.

[willia]

'' da han ikke viste hva vi skulle ha (en tlf hadde vært nok for å få vite det).''

Jeg hadde nok syntes han kunne laget middag, - men sitatet over sier vel noe om fordelingen... Min mann ville ikke ringt og spurt meg om hva vi skulle ha, han ville bare bestemt hva vi skulle ha, og laget det... ;-)

Ja hadde han nå bare bestemt selv :-, Jeg har ytret et ønske (også blitt sinna) over at han skal vise litt initiativ når det gjelder familien (dette gjelder flere områder)

[Gjest anonymfortiden]

Tror ikke det finnes noe godt svar på dette.

Hvis du uten unntak henter barn og lager mat hver dag, er det kanskje ikke så rart at han ikke tar initiativ til å gjøre det. Vi kan vanskelig si noe om ditt grunnlag for forventninger til ham.

Hos oss er det en selvfølge at den som drar først fra jobb henter barn og begynner på middag. I den grad vi ikke vet hva slags middagsmat vi har (går begge veier), finner vi enten noe i skapene eller vi tar kontakt med hverandre (kjekt med mobil/sms) og ber om tips.

Høres ut som min mann. Han hadde heller ikke visst hva han skulle lage, hvis ikke jeg hadde sagt d. T.o.m. da jeg kom hjem fra sykehus etter jeg fikk siste barn, måtte jeg finne ut middag.

men vi får ta skylden selv, det er vi som har vært for slappe til å "oppdra" vår mann. Vi har vært for mye "husmor".

Jeg hadde vært like blank hvis det hadde vært snakk om noe snekkerarbeid, for å si det sånn. Så vi er vel flinke til hver våre ting i huset?

[Gjest Elextra]

Høres ut som min mann. Han hadde heller ikke visst hva han skulle lage, hvis ikke jeg hadde sagt d. T.o.m. da jeg kom hjem fra sykehus etter jeg fikk siste barn, måtte jeg finne ut middag.

men vi får ta skylden selv, det er vi som har vært for slappe til å "oppdra" vår mann. Vi har vært for mye "husmor".

Jeg hadde vært like blank hvis det hadde vært snakk om noe snekkerarbeid, for å si det sånn. Så vi er vel flinke til hver våre ting i huset?

''Jeg hadde vært like blank hvis det hadde vært snakk om noe snekkerarbeid, for å si det sånn. Så vi er vel flinke til hver våre ting i huset?

''

Men brukes det en time eller to til snekring hver dag, slik det gjerne gjør til middagsplanleggging, -laging og -rydding?

[Gjest anonymfortiden]

''Jeg hadde vært like blank hvis det hadde vært snakk om noe snekkerarbeid, for å si det sånn. Så vi er vel flinke til hver våre ting i huset?

''

Men brukes det en time eller to til snekring hver dag, slik det gjerne gjør til middagsplanleggging, -laging og -rydding?

Nei, på ingen måte. Jeg forsvarer heller ikke mannen. Jeg er mange ganger like fortvilet selv over latskap og initiativløse mannfolk.

[Katt-ja]

''Jeg hadde vært like blank hvis det hadde vært snakk om noe snekkerarbeid, for å si det sånn. Så vi er vel flinke til hver våre ting i huset?

''

Men brukes det en time eller to til snekring hver dag, slik det gjerne gjør til middagsplanleggging, -laging og -rydding?

''Men brukes det en time eller to til snekring hver dag, slik det gjerne gjør til middagsplanleggging, -laging og -rydding?''

Hos de fleste gjør det vel ikke det,- men hos dem hvor oppussingsgenet finnes i rikt monn, skjer det vel en del sånt i heimen også. Og gjerne på oppfording fra fruen i huset, har jeg lagt merke til... Men ikke i vårt hjem :-)

[Glimtipper]

Jeg vet ikke om du er storforlangende eller ikke. Jeg er hjemmeværende mamma for øyeblikket (jobber kun freelance og kun noen timer for uka), så det er vanskelig å si hva jeg hadde forventet i samme situasjon.

Sambo hentet i barnehagen om det passet med arbeidstiden hans. Han lager aldri fellesmiddag, men ville ikke sultet foran brødboksen. Han ordner selvfølgelig mat til guttungen om han trenger det.

Han kan gjerne handle, selv om det er en omvei for han, om det er slik at jeg ikke har gjort det i løpet av dagen.

Vi har ikke så strenge, innarbeidede rutiner i hverdagslivet, vi tar det litt som det kommer.

Kanskje mannen din ville bruke tiden hjemme på seg selv?

[Gjest manjana]

kansje han hadde behov for å slappe litt av? Neida! Hvorfor i all verden planlegger /snakker dere ikke sammen om ting og tang som må gjøres? Min venninne tar alt på sparket/ingen planlegging av noen ting,så der går det hurra meg rundt!

[Bookworm]

Jeg synes nok at mannen din kunne ha gjort det når han kom først hjem, men det er ikke noe jeg hadde giddet å bli sur for og holde det imot ham lenge.

Ta en prat med ham da vel, bli enige om at dere har en fast regel om at den som kommer først hjem til enhver tid er den som lager middag.

[Bookworm]

Ja hadde han nå bare bestemt selv :-, Jeg har ytret et ønske (også blitt sinna) over at han skal vise litt initiativ når det gjelder familien (dette gjelder flere områder)

''Jeg har ytret et ønske (også blitt sinna) over at han skal vise litt initiativ når det gjelder familien (dette gjelder flere områder)''

Ok, så det ligger mer til grunn for irritasjonen din, da er det jo vanskelig å svare på ett enkeltstående tilfelle som for seg selv overhodet ikke har noe å si etter min mening.

[pekkaline]

Du har lov å bli sur i dag, men snakk sammen, så vet han til neste gang at du ville blitt henrykt og stolt over en ferdig middag når du kom hjem. Det har med vaner og sånt å gjøre tenker jeg.

[Bookworm]

Du har lov å bli sur i dag, men snakk sammen, så vet han til neste gang at du ville blitt henrykt og stolt over en ferdig middag når du kom hjem. Det har med vaner og sånt å gjøre tenker jeg.

''henrykt og stolt over en ferdig middag når du kom hjem. ;)''

Huff for noen menn man har, hvis man må bli "henrykt og stolt" hvis de lager middag:-)))

[pekkaline]

''henrykt og stolt over en ferdig middag når du kom hjem. ;)''

Huff for noen menn man har, hvis man må bli "henrykt og stolt" hvis de lager middag:-)))

Vel, det hørtes ut som hun hadde en slik mann ja.

Enkelte menn er nå en gang slik at de trenger litt respons, så hvorfor ikke?

[morsan]

'' da han ikke viste hva vi skulle ha (en tlf hadde vært nok for å få vite det).''

Jeg hadde nok syntes han kunne laget middag, - men sitatet over sier vel noe om fordelingen... Min mann ville ikke ringt og spurt meg om hva vi skulle ha, han ville bare bestemt hva vi skulle ha, og laget det... ;-)

*he he* tenkte akkurat det samme selv :-)

Men nå ser jeg av svar fra trådstarter senere at det er generelt mangel på initiativ, så det er vel der problemet ligger.

[morsan]

''henrykt og stolt over en ferdig middag når du kom hjem. ;)''

Huff for noen menn man har, hvis man må bli "henrykt og stolt" hvis de lager middag:-)))

Henrykt og stolt er vel å overdrive, men lettet og fornøyd ville jeg vært i hvertfall. Ikke noe galt å sette pris på det den andre gjør, hva enten det er en daglig forteelse eller noe mer sjeldent:-)

[Bookworm]

Henrykt og stolt er vel å overdrive, men lettet og fornøyd ville jeg vært i hvertfall. Ikke noe galt å sette pris på det den andre gjør, hva enten det er en daglig forteelse eller noe mer sjeldent:-)

Selvfølgelig er jeg fornøyd med det mannen min gjør, men henrykt og stolt har jeg aldri vært - ei heller lettet. For oss er det helt naturlig å dele på de daglige arbeidsoppgavene:-)

[Liliaceae]

Jeg synes nok at mannen din kunne ha gjort det når han kom først hjem, men det er ikke noe jeg hadde giddet å bli sur for og holde det imot ham lenge.

Ta en prat med ham da vel, bli enige om at dere har en fast regel om at den som kommer først hjem til enhver tid er den som lager middag.

''Ta en prat med ham da vel, bli enige om at dere har en fast regel om at den som kommer først hjem til enhver tid er den som lager middag.''

Det var lurt, slik prøver jeg å gjøre det også.

Dvs. at de gangene jeg vet mannen min kommer først, så planlegger jeg at han skal lage middag.

Men da må han vite hva han skal lage, eller at han skal gjøre det. Om han kommer hjem først og vi ikke har snakket i forkant, har han ikke peiling og ikke sikkert at han vil ta initiativ til det selv.

Jeg sier bare at "i på torsdag kommer du hjem før meg, hva vil du lage til middag?"

Aldri vært noe problem - må rett og slett prate sammen :-)

[Bookworm]

''Ta en prat med ham da vel, bli enige om at dere har en fast regel om at den som kommer først hjem til enhver tid er den som lager middag.''

Det var lurt, slik prøver jeg å gjøre det også.

Dvs. at de gangene jeg vet mannen min kommer først, så planlegger jeg at han skal lage middag.

Men da må han vite hva han skal lage, eller at han skal gjøre det. Om han kommer hjem først og vi ikke har snakket i forkant, har han ikke peiling og ikke sikkert at han vil ta initiativ til det selv.

Jeg sier bare at "i på torsdag kommer du hjem før meg, hva vil du lage til middag?"

Aldri vært noe problem - må rett og slett prate sammen :-)

'' Aldri vært noe problem - må rett og slett prate sammen :-)''

Ikke sant? Så enkelt burde det være, men jeg ser at trådstarter har endel generelle problemer med å få mannen sin til å engasjere seg i familien.... Men atter en gang: KOMMUNIKASJON:-))))