Gjest Oxina Skrevet 15. februar 2010 Skrevet 15. februar 2010 Mannen min har store problemer med å holde orden rundt seg. Dette gjelder på stort sett alle fronter. Han har elendig økonomisk styring, og bruker penger når han har dem uten tanke for regningene i morgen. Han betaler regninger nesten uten unntak først når innkassovarslene kommer. Noe som fører til veldig store ekstrautgifter. Han har ingen styring på hva som kommer inn og hva som skal ut. Han bryr seg ikke noe om rot og møkk. Han dusjer like gjerne i et møkkete bad som et rent. Det kan gå 14 dager uten at han rører tannbørsten, og samlivet vårt har opphørt for lenge siden. Han dusjer merkelig nok hver dag, men tenner og føtter er visst ikke noe å bry seg med. Det ser nesten ut som om det gror rot rundt ham. Papirer, klær, glass, middagen fra i går. Legger jeg meg før ham, blir slike ting stående fremme til jeg tar det dagen etter. Jeg er helt oppgitt over dette, og har mistet helt motet og tror ikke lenger det er mulig for ham gjøre noe med disse tingene. Det værste synes jeg allikevel er at han bare prater uten at det er noe hold i det han sier. Han har ofte planer om å gjøre ting, de blir sjelden gjenomført. Jeg har perioder med sykdom som gjør at jeg orker mindre, da pleier han høylydt annonsere at han både skal vaske og støvsuge og hjelpe meg, men det skjer aldri. Jeg bli forvirret, for han virker så oppriktig når han sier det, men når det skal gjøres later han som om han aldri har nevnt det. Minner jeg ham på det, blir han sint. Han virker nesten allergisk mot ansvar og plikter. Ber jeg ham om noe, blir han mutt og irritert, det kan være noe så enkelt som å bære ut søpla for meg når jeg er dårlig. Han kan kjøre rundt med en søppelpose i bilen i dagesvis istedet for å legge den i søppelkassen. ( det lukter jo, kjenner han det ikke?) Det er jo bare bagateller sier han når jeg blir helt oppgitt over slike ting, han synes jeg bare maser. Dette er ting som har forverret seg med årene. Han har jobb, heldigvis er det slik at han stort sett kan komme og gå som ham vil.(tror ikke han hadde klart normale arbeidstider) Om han starter 8 eller 11, spiller ingen rolle, det går kun utover lommeboken hans. Han sier selv han er så dyktig at han jobber for to, derfor trenger han ikke begynner klokka 8, så som regel sover han lenger. ( han har akkord) det han ikke får gjort, gjør neste skift. ( dessuten jobber han for en nær slektning og de ser vel mer gjennom fingrene) ofte er arbeidsdagen hans halvparten av normalen. Resultatet blir dårlige lønninger. Jeg jobber også, og mine dager er 8 timer som andre. Det siste året har jeg ikke orket å si noe som helst om dette til ham. og ting gikk fra ille til værre, og for to mnd siden tok jeg ut seperasjon. Og livet hans raste sammen. Leiligheta ser bomba ut og han sitter bare og henger med hodet. Jeg vet at jeg nå må tenke på meg selv og barna som ennå ikke er voksne, men jeg føler fremdeles ansvar for ham. Jeg har tenkt mye på om han kan være psyk på noen måte. Og om jeg skal prøve å få ham til behandling et eller annet sted. Hva i all verden er det som kan gjøre at han oppfører seg slik?. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 17. februar 2010 Skrevet 17. februar 2010 Det er viktig å vite om han stort sett hele tiden har vært slik (at dette er typisk for hans voksenliv), eller om dette en noe nytt. Om det er noe nytt, kan det være at han har en depresjon. Om dette er typisk for han over tid, er det en umodenhet i hans personlighet som det ikke er mulig å gjøre noe med. Jeg støtter deg fullt ut hva gjelder at du må tenke på barna og deg selv. Han må selv ta ansvar for sin måte å leve livet på. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.