Jobbe til jeg stuper?

[Gjest rozella]

Har vært ganske deprimert og selvdestruktiv siste månedene. Alt jeg foretar meg er et ork og snakk om å presse seg selv igjen og igjen og igjen i det uendelige. Jeeg går på jobb, klistrer på meg smiler og kjemper time for time. Om kveldene klikker jeg innimellom i selvskadeorgie fordi jeg liker at noe svir. Det roer meg psykisk.

Spurte om en ukes sykemelding, men får beskjed om at jeg har bare godt av å gå på jobb å treffe folk.

Hadde jeg kunne gjort akkurat som jeg ville, hadde jeg lagt meg ned for å råtne. Føler meg helt utkjørt. Trappene jeg løp opp før koster meg nå en pustepause midtveis. Så skal jeg da bare høre på legen og fortsette å presse meg videre. Før eller senere sier det stopp uansett. Har blitt undervektig og lite muskelkraft igjen også....

[Gjest J31!]

drøftet dere en gradert sykemelding?

[Gjest rozella]

drøftet dere en gradert sykemelding?

Nei, men jeg jobber ikke fulltid. Jobber på et kontor der jeg gjerne må bistå 20--30 mennesker hver dag. Grusomt når en har angst. Når noen henvender seg til meg er det som noen sparker meg i hjertet. Jeg prøver å ikke skjelve, bevare roen og ikke hoppe i luften når telefonen ringer. I tilegg skal en også smile, få med seg hva folk sier og kunne svare.

[frosken]

Jeg synes det er synd at du ikke ble møtt på ønsket om en ukes sykemelding, da det etter min mening er et skritt i riktig retning at du verbalt ber om konkret hjelp. Bedre at folk blir møtt på det de ber om enn at andre metoder tas i bruk for å oppnå ulike former for hjelp.

[Gjest J31!]

Nei, men jeg jobber ikke fulltid. Jobber på et kontor der jeg gjerne må bistå 20--30 mennesker hver dag. Grusomt når en har angst. Når noen henvender seg til meg er det som noen sparker meg i hjertet. Jeg prøver å ikke skjelve, bevare roen og ikke hoppe i luften når telefonen ringer. I tilegg skal en også smile, få med seg hva folk sier og kunne svare.

Går du i noen form for terapi for dette? Høres ikke lett ut for deg. At du blir sliten, er kanskje ikke så rart..

[Gjest rozella]

Jeg synes det er synd at du ikke ble møtt på ønsket om en ukes sykemelding, da det etter min mening er et skritt i riktig retning at du verbalt ber om konkret hjelp. Bedre at folk blir møtt på det de ber om enn at andre metoder tas i bruk for å oppnå ulike former for hjelp.

Droppet jobb i dag likevel. Går ann å bruke egenmeldinger.

I helgen hadde jeg en kveld jeg var ganske så hysterisk. Alt jeg ønsket var å dø. Ringte legevakten uten forhøye forhåpninger, men fikk til svar at det eneste de kunne gjøre var å ringe noen slektninger eller venner for meg. Noe jeg ikke anså som mulig. Dermned eksploderte det. Jeg gikk løs på meg selv, og dermed føltes det ut som en kniv slapp tak fra hjertet. Så fant jeg ikke plaster og ringte hjemmesykepleien som jeg har litt kontakt med. De hisset seg opp på damen på legevakten, så ringte hun på igjen å spurte om jeg ville snakke med en lege. Noe jeg ikke trengte lenger fordi jeg hadde roet meg.

Ser ikke poenget med å ha kontakt med hjelpeapparatet lenger egentlig. Føler jeg kaster bort tiden deres.