Spilleavhengig?

[Gjest obira]

Hei! Vi har en gutt på 16 år som spiller alt for mye dataspill. Dette er blitt en stadig tilbakevendene konflikt, som vi føler at vi har tapt. Han sitter oppe og spiller mange timer hver dag. Av og til hele helger også, når de har "Lan". Enten alene, eller med venner. Han treffer ellers vennene sine,og andre, i disse virtuelle verdenen som de spiller i. Hvis vi tar fra ham denne muligheten, har han ingenting å gjøre sier han, og det stemmer nok også fordi alle hans venner faktisk også spiller. Og alt annet er visstnok kjedelig. Han gjør det ok på skolen, spiller fotball 2 g i uka og har kjæreste som han bruker noe tid på. Men selv hun må konkurrere med spillene. Han sitter aldri nede hos oss og snakker med oss, bare når vi har middag. Og da er det om å gjøre og spise fortest mulig, for å gå opp og spille igjen. Hvordan skal vi håndtere dette? Det kan jo ikke være bare oss som har dette problemet, siden ALLE andre også tydeligvis spiller hele tiden. De reklamerer for disse spillene i avisen hele tiden, og gir de terningkast etter hvor gode de er. Og markedet for slike spill har jo også eksplodert. Jeg skjønner ingenting, sier min pode. Mens jeg mener det er han som ikke skjønner at livet er mye mer enn å sitte oppe og spille, og det livet går fra han der han sitter og spiller. Er det jeg som ikke skjønner noe?

[Gjest J31!]

Er litt usikker på om dette kan kalles avhengiget. Hvordan reagerer han om dere konfronterer han og setter grenser for spillinga? Blir han sint?

Vil råde dere til å sette tydelige grenser, at han får spille så og så lenge pr dag. Er det dere som kjøper spillene?

Ellers ser jeg at han spiller fotball, er litt sosial og har kjæreste. Og det er jo flott! Hadde vært verre om han BARE spilte. Forsøk å oppmuntre han til å ta mer del i dette..

[Glimtipper]

Jeg vil råde deg til å sette noen klare krav. For eksempel (stryk/legg til etterhvert som det passer dine forventninger):

- Han skal opprettholde karakterene sine.

- Han skal trene tilsammen seks timer i uka.

- Han skal gjøre leksene med det samme han kommer hjem fra skolen.

- Han skal støvsuge stua hver lørdag, rydde gangen på søndag og lage middag på onsdag.

Om han opprettholder disse forventningene, så lar du han være i fred med dataspillet. Dette er en periode. Forøvrig er det helt normalt i min generasjon også (er 27 år). Verden forandrer seg, sånn er det

[Gjest]

Jeg vil råde deg til å sette noen klare krav. For eksempel (stryk/legg til etterhvert som det passer dine forventninger):

- Han skal opprettholde karakterene sine.

- Han skal trene tilsammen seks timer i uka.

- Han skal gjøre leksene med det samme han kommer hjem fra skolen.

- Han skal støvsuge stua hver lørdag, rydde gangen på søndag og lage middag på onsdag.

Om han opprettholder disse forventningene, så lar du han være i fred med dataspillet. Dette er en periode. Forøvrig er det helt normalt i min generasjon også (er 27 år). Verden forandrer seg, sånn er det

"Normalt" kanskje, i betyding at det er veldig utbredt og vanlig, men det er jo litt spesielt da, å bruke så utrolig mye tid å dataspill. Han er en flott gutt, og opprettholder karakterer, venner og trener tom squash med meg hver søndag. Men å besøke familie forøvrig vil han jo ikke, og selv på bursdager her hjemme til søsken etc, stikker han opp og spiller. Nei, jeg liker det ihvertfall ikke.......

[Glimtipper]

"Normalt" kanskje, i betyding at det er veldig utbredt og vanlig, men det er jo litt spesielt da, å bruke så utrolig mye tid å dataspill. Han er en flott gutt, og opprettholder karakterer, venner og trener tom squash med meg hver søndag. Men å besøke familie forøvrig vil han jo ikke, og selv på bursdager her hjemme til søsken etc, stikker han opp og spiller. Nei, jeg liker det ihvertfall ikke.......

Hvordan kan det være "spesielt" når det er så vanlig?

Da setter du det opp som en av dine forventninger. "Delta på bursdager og familiebesøk på lik linje med de andre." Skriv lista, sett deg ned med han og si at dette er kravene for at han skal få styre sin egen spilletid.

[Gjest]

Er litt usikker på om dette kan kalles avhengiget. Hvordan reagerer han om dere konfronterer han og setter grenser for spillinga? Blir han sint?

Vil råde dere til å sette tydelige grenser, at han får spille så og så lenge pr dag. Er det dere som kjøper spillene?

Ellers ser jeg at han spiller fotball, er litt sosial og har kjæreste. Og det er jo flott! Hadde vært verre om han BARE spilte. Forsøk å oppmuntre han til å ta mer del i dette..

Joda, han blir både irritert og rastløs om vi setter grenser for spillinga. Men vi har allikevel blitt enige om en spillefri dag i uka, som starter fra neste uke. Så vi jobber stadig med saken....og gir ikke opp å få han til å blir enda mer sosial med øvrige familie...

[Gjest J31!]

Joda, han blir både irritert og rastløs om vi setter grenser for spillinga. Men vi har allikevel blitt enige om en spillefri dag i uka, som starter fra neste uke. Så vi jobber stadig med saken....og gir ikke opp å få han til å blir enda mer sosial med øvrige familie...

Vær bestemt - og lykke til :-)