Dårlig samvittighet...har jeg gjort noe galt?

[Gjest Dårlig samvittighet...jeg er sliten]

Min sønn tok utdannelse i utlandet. Han lånte penger av sin far (vi er skilt)...penger som gikk til skole og opphold. De gjorde avtale om at pengene skulle tilbakebetales når sønnen hadde fått seg jobb etter utdannelsen.

Gjennom hele tiden han var i utlandet,så satte jeg inn penger på kontoen hans hver måned...sånn at han kunne ha til litt ekstra. Det kunne bli ca. 1000,- hver måned...(Dette var mye penger for meg...for jeg har også en sønn til som trengte back-up med penger)...Jeg sendte også mye pakker som inneholdt ting/klær.

Etter endt utdannelse kom han flyttende hjem til meg og min nye mann. Han har ennå ikke fått seg jobb med det han utdannet seg til...han mangler litt slik at utdannelsen er gyldig her til lands...

Denne etterutdanningen koster litt...men alle midler han har hatt liggende (oppsparte bursdagspenger/ penger han har fått av meg osv...) har gått til å betale tilbake faren... tross at det var avtale om å vente til sønnen var i jobb. ( Faren slet med dårlig råd...derfor tilbakebetaling før tiden)

Sønnen har hele tiden bodd gratis hjemme hos meg og min mann. Han har fri bruk av bil...Han får lommepenger innimellom...tannlege...klær...osv...osv...(Det kan bli ca. 1000,- hver måned i lommepenger) .Han har selvfølgelig ønsker om dyrere ting, men jeg har vansker med å dekke opp alle behovene...

Jeg og min mann har 2+2 barn( tre av dem er godt voksne)...ingen felles...men vi prøver å hjelpe dem så godt vi kan...

Men jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å dekke behovene til han som bor hjemme... Han har ikke noen jobb, han sier han søker jobber...men det er vanskelig med jobber...

Bør jeg ha dårlig samvittighet for han...eller stiller jeg urimelige krav til meg selv?

Jeg er sliten...

[Mandolaika]

Jeg synes du har hjulpet ham altfor mye allerede.

[Gjest Nickløsheletia]

Sønnen din klarer å finne eneller annen jobb hvis han vil. Her ville jeg ha vært streng. Jeg vet ikke om du er det.

Dessuten bør han gjøre ferdig den siste biten av utdannelsen, slik at utdannelsen blir gyldig i Norge.

Du stiller ikke for urimelige krav. Kanskje er du for snill?

[Gjest J31!]

Sønnen din klarer å finne eneller annen jobb hvis han vil. Her ville jeg ha vært streng. Jeg vet ikke om du er det.

Dessuten bør han gjøre ferdig den siste biten av utdannelsen, slik at utdannelsen blir gyldig i Norge.

Du stiller ikke for urimelige krav. Kanskje er du for snill?

Godt svart.

Mener

[laban]

Du skal ha verdens beste samvittighet.

Han bør finne seg en (deltids)jobb for å tjene penger og for å holde seg igang, mens han fullfører det som trengs for å få godkjent utdannelsen. Han bør fortsette å jobbe mens han leter etter noe som er relevant for utdannelsen.

Hvis dere ikke bor "midt i ødemarka", er det ikke umulig å finne noe som gir litt inntekt, selv om det ikke er godt betalt eller spesielt meningsfylt. Han er ikke alene om å måtte ta en jobb primært for pengenes skyld.

[Liliaceae]

Synes du allerede gjør mer enn nok for han.

Hvis det blir for behagelig, er det ikke sikkert at han er ivrig etter å skaffe seg jobb. Det er veldig greit at han kjenner selv at han ikke har råd til luksus og må knipe inn. Da vil han også forstå at han faktisk må skaffe seg en jobb, slik andre på hans alder må. Skjønner jo at det ikke er lett å skaffe seg jobb, men kommer også an på hva slags jobb han ønsker, hvor kresen han er. En deltidsjobb burde ikke være uoverkommelig. Mange som studerer som jobber litt ved siden av, og som ikke bor hjemme hos mor. Men har økonomiske forpliktelser, slik at de faktisk MÅ ha en inntekt ved siden av.

[Lillemus]

Han er tydeligvis godt opp i 20-årene denne karen og har det selvfølgelig som plommen i egget når mor oppvarter på alle bauger og kanter og kommer med penger, klær som vaskes, mat lages og tannlegeregningene betales. Hvorfor skulle han gidde å gjøre noe som helst?

Stram opp mannen (han er en voksen MANN!) og skru igjen pengekranen med en gang. Selv om han ikke får seg en jobb med 500.000,- i årslønn så finnes det alltid andre jobber han kan ta ved siden av studiene eller for å spare til å ta ferdig studiene så han får den jobben han er utdannet til.

[Gjest Curling-foreldre]

http://www.aftenposten.no/helse/article951932.ece

[Speak]

Jeg synes ikke at du skal ha dårlig samvittighet fordi du ikke syr puter under armene hans.

Men det er en ting som han bør forstå. Så lenge han ikke har jobb, så er jobben hans å lete etter en jobb. HVER ENESTE DAG.

Lese stillingsannonser, gå til Nav og forhøre seg om hva som finnes, søke jobb, gå på kurs osv. Og jeg tror faktisk at de fleste kan få seg en eller annen jobb dersom de virkelig går inn for det. Og det bør du virkelig oppfordre til. At han bare går hjemme er ikke bra for noen.

Du kan også gi klar beskjed om at så lenge han går hjemme er det hans oppgave å holde huset i orden. Klesvask, husvask, matlaging osv. Da gjør du det mye mindre attraktivt å gå hjemme, og hjelper han i gang.

[Gjest Mirakelet]

Det er nå heller han som skal ha dårlig samvittighet som snylter på mora si. Syns du høres ut som verdens snilleste mor jeg, kanskje for snill

Du gjør det du kan du, men han må få et spark i baken så han får seg en jobb så han kan tjene opp penger til resten av utdannelsen selv.

[Elis31]

Sønnen din trenger et "spark bak". Det skal ikke mange årene til som hjemmesittende ung "arbeidssøkende" til han er ute av arbeidslivet for godt. Pass på at ikke du er med å sy puter under armene på han og bidrar til denne prosessen. Krev at han kommer seg på NAV. Får han ingen jobb, skal han i betalt arbeidspraksis. Skru ned all hjelp til et minimum. Sosialkontoret finnes også. Jeg er helt enig med andre her. Er han arbeidsledig, så har han like vel 100% stilling med å forsøke å skaffe seg en jobb. Kanskje han også må flytte på seg for å få jobb.

Ikke ha dårlig samvittighet for at du overlater ansvaret for han, til han sjølv. Det er det som må til for at folk skal bli voksen.

Jo lengre folk går hjemme, jo mer og mer begynner de merkelig nok å se for seg alle jobbene de ikke har lyst på. Mens de tvert imot burde komme seg ut i arbeidslivet og eventuelt jobbe seg oppover, hvis det er opp og frem de vil. Ingenting ser uansett dårligere ut på CV-en enn å ha et par avslappningsår.

[jubalong70]

Eh...nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet.

Hva hadde han gjort om du ikke var der? Jo, da hadde han intensivert jobbjakten, tatt midlertidige jobber som ikke var innenfor det han er utdannet til osv - for å få penger til å klare seg.

Nå behøver han jo ikke det. Du gir ham penger til det han trenger...