Ikke fortelle om dødsbudskap?

[Gjest nottodayIthink]

I går satt samboeren min og jeg og så på en film som handlet om en dødsyk person. Da sier han plutselig "om jeg hadde fått vite at jeg var syk og skulle dø, ville jeg ikke sagt det til noen". Jeg fikk sjokk, for det føles helt unaturlig for meg at en slik viten er noe en ikke skal dele med den som står en nærmest?

Vi snakket masse om dette, og jeg må si at det gikk veldig innpå meg, det han sa. Det er så langt unna det jeg vil mene er naturlig i et forhold. Han sa etter hvert at dersom han fikk vite at han hadde kreft, og måtet ha behandling (dvs at det var håp), så ville saken være annerledes. Men dersom han hadde fått høre at det ikke var håp, ville han ikke sagt noe. Årsaken var at han ikke ville "orket alt det triste, og heller ville hatt det hyggelig de siste månedene".

Dette er jo selvsagt svæært hypotetisk, men jeg synes det var rart å høre, og det gikk inn på meg. Og at han ikke ville snu i denne saken, selv om han så at det betydde så mye for meg.

Innspill?

[Lillemus]

Jeg skjønner ham på en måte og vet av flere som nok har visst det mye lenger enn det de rundt dem har gjort.

[Gjest J31!]

Jeg ville som den aller nærmeste blitt lei meg om han holdt tilbake en slik opplysning.

Derimot ville jeg respektert hans valg om å fokusere på gledelige ting.

[Mandolaika]

Tror du ikke at du ville merket noe på ham da? Han kan si nå at han ikke ville fortalt det, men jeg tror slike ting er umulige å si noe bastant om før man er oppi det.

[Gjest Kayia]

Jeg kjente en som gjorde dette fordi han ikke ville at den siste tiden skulle preges av hans sykdom. Han levde to år med uhelbredelig kreft, og de nærmeste visste dette først de siste 4 mnd. Egentlig er det noe omsorgsfullt over dette også...