Hvordan takle det på riktig måte

[Gjest wet ikke]

Jeg er en voksen jente på 43 år , oppvokst i en familie med 6 barn og svært relgiøse fanatikere .

Ingen av barna lever deres liv idag , og det sier vell litt hvor falskt og ovefladisk mange relgiøse lever , dobbeltliv diluks .

Men nok om det , kjernen er at min Far alltid har vært svært gjerrig , aldri greid å påskjønne eller gi noe iform av f.eks fødselsdagsgave, selvom vi alltid har husket han på hans dag .

Han er et menneske som lite byr på seg selv og vårt forhold er lite utviklet dessverre .Jeg har igrunn ingen Far.

Så vet jeg at han i alle år har gitt pene summer til veldedige forhold , noe som jeg syntes er fint , og jeg har aldri kjent noe sårt over det .

Når jeg nå var hjemme med morsdagsblomst , hadde han å fortelle meg at han hadde sendt 40000 kr til Afrika .....Hvorfor sa han det ? og hvorfor ble jeg såret ?

Jeg ble lei meg og sint for aldri har jeg opplevet å bli unt noe eller blitt stellt med .

[Gjest ikke bry deg om ham]

Hvis man har vonde følelser overfor foreldrene etter en lite raus oppvekst, tror jeg man kan bli lei seg for det meste foreldrene sier senere.

Jeg har også vokst opp i en familie hvor man brukte veldig lite penger på gaver osv, og hvor foreldrene mine gav tiende (ti prosent av alt de tjente ) til religiøs/veldedige formål.

men de har alltid vært veldig rause med tid og omsorg, så hvis min far hadde fortalt at han hadde gitt 40000 til Haiti så ville jeg synes det var flott at han hadde anledning til det, og ikke tenkt at det var penger jeg kunne hatt større glede av.

Så hvis du har opplevd en falsk og lite raus barndom og oppvekst, så vil vel det gjøre at du opplever det meste fra hans side som dumt i dag. Og det er helt forståelig.

Så måte å takle det på er vel å leve ditt liv på en måte som ikke er slik du opplvede din barndom, slik at du oppleves som, og omgås mennesker som er, rause og hygglige. Og ikke lar det faren din sier gå inn på deg.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg tror du må løsrive deg fra sorgen over din fars væremåte. Sånn er han, sånn har han alltid vært, og sånn kommer han til å bli og det må du bare godta. Du kommer ikke til å få noe mer fra den kanten uansett, så hvorfor bruke energi på dette? Jeg hadde en lignende issue ovenfor mine foreldre, og skuffelsene forsvant etter at jeg innså at jeg aldri kom til å få det jeg trengte og håpet på.

[Gjest wet ikke]

Hvis man har vonde følelser overfor foreldrene etter en lite raus oppvekst, tror jeg man kan bli lei seg for det meste foreldrene sier senere.

Jeg har også vokst opp i en familie hvor man brukte veldig lite penger på gaver osv, og hvor foreldrene mine gav tiende (ti prosent av alt de tjente ) til religiøs/veldedige formål.

men de har alltid vært veldig rause med tid og omsorg, så hvis min far hadde fortalt at han hadde gitt 40000 til Haiti så ville jeg synes det var flott at han hadde anledning til det, og ikke tenkt at det var penger jeg kunne hatt større glede av.

Så hvis du har opplevd en falsk og lite raus barndom og oppvekst, så vil vel det gjøre at du opplever det meste fra hans side som dumt i dag. Og det er helt forståelig.

Så måte å takle det på er vel å leve ditt liv på en måte som ikke er slik du opplvede din barndom, slik at du oppleves som, og omgås mennesker som er, rause og hygglige. Og ikke lar det faren din sier gå inn på deg.

Takk for ditt svar , det er nok stor forskjell på en oppvekst med omsorg og kjærlighet med nøysomhet enn en oppvekt med savn av omsorg og omtanke .

La det være sagt at jeg lever et godt liv idag med lite felles til min oppvekst .

tilbake til ledetråden i spørmålet mitt , hvorfor i huleste måtte han fortelle meg det ?

[Gjest wet ikke]

Jeg tror du må løsrive deg fra sorgen over din fars væremåte. Sånn er han, sånn har han alltid vært, og sånn kommer han til å bli og det må du bare godta. Du kommer ikke til å få noe mer fra den kanten uansett, så hvorfor bruke energi på dette? Jeg hadde en lignende issue ovenfor mine foreldre, og skuffelsene forsvant etter at jeg innså at jeg aldri kom til å få det jeg trengte og håpet på.

Takk , jeg kjenner meg veldig like med din opplevelse ja , det er bare når man blir påminnet som f.eks at han måtte fortelle meg det liksom .føles som han strødde salt i et litt grodd sår med forsatt åpning

[Gjest ikke bry deg om ham]

Takk for ditt svar , det er nok stor forskjell på en oppvekst med omsorg og kjærlighet med nøysomhet enn en oppvekt med savn av omsorg og omtanke .

La det være sagt at jeg lever et godt liv idag med lite felles til min oppvekst .

tilbake til ledetråden i spørmålet mitt , hvorfor i huleste måtte han fortelle meg det ?

Hvis han opplever deres forhold som fungerende og normalt, så er det jo helt naturlig å fortelle hva man har brukt 40 000 kroner på (enten det er på veldedighet/ nødhjelp, eller en ferietur, eller et maleri).

Hvis dette var en ok person du hadde hatt et ok forhold til, så hadde du vel synes det var flott at han hadde brukt en stor del av inntekten sin på noe så uselvisk?

Nå er ikke dette en person du har et ok forhold til, så da kan det jo være at han sa det for å fortelle hvor riktig han brukte pengene sine (i motsetning til deg / andre som bruker dem feil?) Evt for å provosere frem en situasjon hvor han kunne fortalt dette?

Det er umulig å vite hvorfor han sa det, og poenget er ikke hva han sier men i hvilken grad du lar det gå inn på deg. Hvis du klarer å ikke bry deg - så kan han si hva som helst og det bare går inn det ene øret og ut det andre.

Hvs du fortsetter å håpe at han plutselig skal hjelpe deg/dere økonomisk, eller be om unnskyldning for at han ikke har vært raus i oppveksten din, så er det jo bare deg det går ut over.

[Gjest Silver Fairy]

Takk , jeg kjenner meg veldig like med din opplevelse ja , det er bare når man blir påminnet som f.eks at han måtte fortelle meg det liksom .føles som han strødde salt i et litt grodd sår med forsatt åpning

Det vil også være en del av det du må takle og ignorere. Kanskje han rettferdiggjør ovenfor seg selv at han ikke har klart å gi dere den omsorgen du har manglet, og forteller det til deg for at du skal se hvor "snill og god" han "egentlig" er. Jeg tror ikke det er noe annet å gjøre enn å overse det.

[Gjest wet ikke]

Hvis han opplever deres forhold som fungerende og normalt, så er det jo helt naturlig å fortelle hva man har brukt 40 000 kroner på (enten det er på veldedighet/ nødhjelp, eller en ferietur, eller et maleri).

Hvis dette var en ok person du hadde hatt et ok forhold til, så hadde du vel synes det var flott at han hadde brukt en stor del av inntekten sin på noe så uselvisk?

Nå er ikke dette en person du har et ok forhold til, så da kan det jo være at han sa det for å fortelle hvor riktig han brukte pengene sine (i motsetning til deg / andre som bruker dem feil?) Evt for å provosere frem en situasjon hvor han kunne fortalt dette?

Det er umulig å vite hvorfor han sa det, og poenget er ikke hva han sier men i hvilken grad du lar det gå inn på deg. Hvis du klarer å ikke bry deg - så kan han si hva som helst og det bare går inn det ene øret og ut det andre.

Hvs du fortsetter å håpe at han plutselig skal hjelpe deg/dere økonomisk, eller be om unnskyldning for at han ikke har vært raus i oppveksten din, så er det jo bare deg det går ut over.

Jeg forsetter ikke å håpe , det har jeg forlagt .

Men jeg lar meg provosere av at han forteller meg om hva han bruker pengene sine til .

Men det er nok sårheten av å aldri å ha opplev noe sammen med han være seg ferietur eller en fornøyelse .

At han ser en mulghet til å fortelle meg om mitt pengeforbruk , ser jeg lite sannsynlig .riktignok har vi en bil som vi kjører barn til å fra aktivititeter og andre famileære formål , ellers er vi veldig normalt nøysomme mennesker.

[Gjest wet ikke]

Det vil også være en del av det du må takle og ignorere. Kanskje han rettferdiggjør ovenfor seg selv at han ikke har klart å gi dere den omsorgen du har manglet, og forteller det til deg for at du skal se hvor "snill og god" han "egentlig" er. Jeg tror ikke det er noe annet å gjøre enn å overse det.

Den skal jeg tenke på , Takk

[ariadne]

Min erfaring er at gjerrige mennesker ofte er gjerige på mange ting; penger, tid, oppmerksomhet etc.

Kanskje han ønsker at du skal se for et "godt" menneske han er? kan det være derfor han fortalte deg det?

Uansett, en stor klem til deg. Det er ikke rart at sorgen over den faren du hadde fortjent kom opp.