NHD - Nivåer av dissosiasjon?

[bibben]

Jeg var nettopp hos fastlegen og kom inn på dette med dissosiasjon. Så vidt jeg forsto ham finnes det flere nivåer eller grader av dissosiasjon? Men jeg forsto ikke hvordan disse er inndelt, hva de representerer og om det handler om ulike alvorlighetsgrader.

Han spurte meg hvor tidlig i livet jeg hadde vært utsatt for vanskelige ting. Har dissosiasjon og grader av dette forbindelse med når traumene/overgrepene har funnet sted?

Jeg skulle gjerne vite litt mer om dette. Hvis du kunne skrive litt om dissosiasjon og evt. behandling av dette ville det være fint.

På forhånd takk )

[Gjest Istapp]

Hva skjer med deg når du opplever dette?

Tidligere kunne jeg liksom "falle bort" litt,ble fjern på en måte,plutselig hørte jeg "hvor er du nå"?

Men jeg var ærlig talt ingen plass i tankene,bare koblet ut tror jeg. Dette kaldte de dissosiasjon,er det slik du har det?

[bibben]

Hva skjer med deg når du opplever dette?

Tidligere kunne jeg liksom "falle bort" litt,ble fjern på en måte,plutselig hørte jeg "hvor er du nå"?

Men jeg var ærlig talt ingen plass i tankene,bare koblet ut tror jeg. Dette kaldte de dissosiasjon,er det slik du har det?

Hei Istapp,

Jeg forsvinner ut av kroppen og ser meg selv utenfra/ovenfra i fugleperspektiv, ofte på en veldig utydelig måte, jeg hører nesten ingenting, det suser liksom for ørene. Den "meg" som er der nede er bare en "fremmed", "ikke-meg"/en figur som ikke har noe med meg å gjøre. Tid og rom blir uoversiktlig og litt kaotiske. Jeg vet ikke om det er gått 5 minutter eller tre kvarter.

Noen ganger har jeg opplevd at jeg har blitt sittende fast i en frosset stilling. Helt stiv og urørlig. Når dette har skjedd i veldig ukomfortable stillinger har jeg blitt helt utslitt etterpå fordi hele kroppen har vært maksimalt stivnet og fastlåst. Det kan ha vart i en times tid noen ganger. Da blir jeg veldig sliten etterpå. Som om jeg har gjort en stor fysisk anstrengelse.

Jeg merker også at jeg går i oppløsning. Ansiktet går i stykker. Jeg flyter ut og omkretsen rundt meg er ikke der.

Jeg mangler et fast utseende. Det er rart i grunnen, men jeg synes ikke at det er noe vedvarende ved meg. Hverken navn eller utseende. Jeg føler meg egentlig som en annen person, men at jeg liksom låner denne identiteten "meg" som andre forholder seg til og kjenner.

Om akkurat dette har med dissosiasjon å gjøre vet jeg ikke.

Jeg har googlet litt på "dissosiasjon" og funnet litt forskjellig, men akkurat dette med nivåer har jeg ikke fått helt grepet om. Jeg håper av den grunn at NHD tar seg tid til å svare.

[lala_land]

Hei Istapp,

Jeg forsvinner ut av kroppen og ser meg selv utenfra/ovenfra i fugleperspektiv, ofte på en veldig utydelig måte, jeg hører nesten ingenting, det suser liksom for ørene. Den "meg" som er der nede er bare en "fremmed", "ikke-meg"/en figur som ikke har noe med meg å gjøre. Tid og rom blir uoversiktlig og litt kaotiske. Jeg vet ikke om det er gått 5 minutter eller tre kvarter.

Noen ganger har jeg opplevd at jeg har blitt sittende fast i en frosset stilling. Helt stiv og urørlig. Når dette har skjedd i veldig ukomfortable stillinger har jeg blitt helt utslitt etterpå fordi hele kroppen har vært maksimalt stivnet og fastlåst. Det kan ha vart i en times tid noen ganger. Da blir jeg veldig sliten etterpå. Som om jeg har gjort en stor fysisk anstrengelse.

Jeg merker også at jeg går i oppløsning. Ansiktet går i stykker. Jeg flyter ut og omkretsen rundt meg er ikke der.

Jeg mangler et fast utseende. Det er rart i grunnen, men jeg synes ikke at det er noe vedvarende ved meg. Hverken navn eller utseende. Jeg føler meg egentlig som en annen person, men at jeg liksom låner denne identiteten "meg" som andre forholder seg til og kjenner.

Om akkurat dette har med dissosiasjon å gjøre vet jeg ikke.

Jeg har googlet litt på "dissosiasjon" og funnet litt forskjellig, men akkurat dette med nivåer har jeg ikke fått helt grepet om. Jeg håper av den grunn at NHD tar seg tid til å svare.

Nå skal ikke jeg si noe feil, men det som du beskriver i ditt siste innlegg, har ikke det noe å gjøre med depersonalisering ?

Dissosiering og depersonalisering henger jo sammen og kan oppstå samtidig eller hver for seg. Så er det jo også derealisering igjen som ofte slenger seg på her. Prøv å les litt om de forskjellige og se om du kjenner deg igjen i noe.

Finnes behandling, men mye handler om jobben du er villlig til å putte i det. Kan være skikkelig strevsomt til tider, men langt ifra en håpløs kamp.

[bibben]

Nå skal ikke jeg si noe feil, men det som du beskriver i ditt siste innlegg, har ikke det noe å gjøre med depersonalisering ?

Dissosiering og depersonalisering henger jo sammen og kan oppstå samtidig eller hver for seg. Så er det jo også derealisering igjen som ofte slenger seg på her. Prøv å les litt om de forskjellige og se om du kjenner deg igjen i noe.

Finnes behandling, men mye handler om jobben du er villlig til å putte i det. Kan være skikkelig strevsomt til tider, men langt ifra en håpløs kamp.

Jeg vet ikke så mye faglig om dette utover hva jeg selv opplever. Av den grunn håper jeg at NHD kan opplyse oss litt.

Det er nok som du sier veldig sammenvevet dette. Det er i alle fall litt forvirrende å ha det slik.

[Gjest J31!]

Hva skjer med deg når du opplever dette?

Tidligere kunne jeg liksom "falle bort" litt,ble fjern på en måte,plutselig hørte jeg "hvor er du nå"?

Men jeg var ærlig talt ingen plass i tankene,bare koblet ut tror jeg. Dette kaldte de dissosiasjon,er det slik du har det?

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Jeg ble også fortalt at jeg dissosierte da det skjedde (gjerne i forbindelse med ting som var vanskelig å snakke om).

[bibben]

Hei Istapp,

Jeg forsvinner ut av kroppen og ser meg selv utenfra/ovenfra i fugleperspektiv, ofte på en veldig utydelig måte, jeg hører nesten ingenting, det suser liksom for ørene. Den "meg" som er der nede er bare en "fremmed", "ikke-meg"/en figur som ikke har noe med meg å gjøre. Tid og rom blir uoversiktlig og litt kaotiske. Jeg vet ikke om det er gått 5 minutter eller tre kvarter.

Noen ganger har jeg opplevd at jeg har blitt sittende fast i en frosset stilling. Helt stiv og urørlig. Når dette har skjedd i veldig ukomfortable stillinger har jeg blitt helt utslitt etterpå fordi hele kroppen har vært maksimalt stivnet og fastlåst. Det kan ha vart i en times tid noen ganger. Da blir jeg veldig sliten etterpå. Som om jeg har gjort en stor fysisk anstrengelse.

Jeg merker også at jeg går i oppløsning. Ansiktet går i stykker. Jeg flyter ut og omkretsen rundt meg er ikke der.

Jeg mangler et fast utseende. Det er rart i grunnen, men jeg synes ikke at det er noe vedvarende ved meg. Hverken navn eller utseende. Jeg føler meg egentlig som en annen person, men at jeg liksom låner denne identiteten "meg" som andre forholder seg til og kjenner.

Om akkurat dette har med dissosiasjon å gjøre vet jeg ikke.

Jeg har googlet litt på "dissosiasjon" og funnet litt forskjellig, men akkurat dette med nivåer har jeg ikke fått helt grepet om. Jeg håper av den grunn at NHD tar seg tid til å svare.

Jeg føler ikke at jeg har et fast utseende og det er ekkelt når jeg møter kjente. Jeg blir alltid overrasket når de gir uttrykk for at de kjenner meg igjen. Det gjør meg usikker å mangle en slags kontinuitet i min egen identitet. Jeg føler heller ikke at navnet er mitt. Jeg vet ikke hva mitt egentlige navn er. Jeg er utenpå meg selv og er tvunget til å forholde meg til en identiet som egentlig ikke er min. Dette synes jeg er veldig slitsomt. Det blir forvirrende når andre forholder seg til den de tror er meg. Jeg er en "liksom-person" en "fake".

[Gjest Istapp]

Hei Istapp,

Jeg forsvinner ut av kroppen og ser meg selv utenfra/ovenfra i fugleperspektiv, ofte på en veldig utydelig måte, jeg hører nesten ingenting, det suser liksom for ørene. Den "meg" som er der nede er bare en "fremmed", "ikke-meg"/en figur som ikke har noe med meg å gjøre. Tid og rom blir uoversiktlig og litt kaotiske. Jeg vet ikke om det er gått 5 minutter eller tre kvarter.

Noen ganger har jeg opplevd at jeg har blitt sittende fast i en frosset stilling. Helt stiv og urørlig. Når dette har skjedd i veldig ukomfortable stillinger har jeg blitt helt utslitt etterpå fordi hele kroppen har vært maksimalt stivnet og fastlåst. Det kan ha vart i en times tid noen ganger. Da blir jeg veldig sliten etterpå. Som om jeg har gjort en stor fysisk anstrengelse.

Jeg merker også at jeg går i oppløsning. Ansiktet går i stykker. Jeg flyter ut og omkretsen rundt meg er ikke der.

Jeg mangler et fast utseende. Det er rart i grunnen, men jeg synes ikke at det er noe vedvarende ved meg. Hverken navn eller utseende. Jeg føler meg egentlig som en annen person, men at jeg liksom låner denne identiteten "meg" som andre forholder seg til og kjenner.

Om akkurat dette har med dissosiasjon å gjøre vet jeg ikke.

Jeg har googlet litt på "dissosiasjon" og funnet litt forskjellig, men akkurat dette med nivåer har jeg ikke fått helt grepet om. Jeg håper av den grunn at NHD tar seg tid til å svare.

Håper du får svar,kan ikke være lett det der...virker litt kaotisk. Har opplevd endel av det du skriver om selv,men har tolket det som noe annet. Takk for at du delte dette med meg,håper du finner ut av det :-)

[Gjest Istapp]

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Jeg ble også fortalt at jeg dissosierte da det skjedde (gjerne i forbindelse med ting som var vanskelig å snakke om).

Da er det sikkert dissosiasjon da,men det skjer ikke bare når jeg tenker/snakker om vanskelige ting,men det var det de trodde. Det skjer fremdeles i samtaler med folk,de reagerer litt..sier navnet mitt,spør hva jeg tenker på. Men jeg tenker ikke på noe spesielt,flere har sagt tidligere "Hun er bare slik hun". Så jeg lurer på hvordan det ser ut for andre,og om det er noe vi kan gjøre for å unngå det. Vet du om det er det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alt dette er listet under kode F44 i ICD-10.

Du kan søke opp dette på nettet.

[Gjest Istapp]

Jeg føler ikke at jeg har et fast utseende og det er ekkelt når jeg møter kjente. Jeg blir alltid overrasket når de gir uttrykk for at de kjenner meg igjen. Det gjør meg usikker å mangle en slags kontinuitet i min egen identitet. Jeg føler heller ikke at navnet er mitt. Jeg vet ikke hva mitt egentlige navn er. Jeg er utenpå meg selv og er tvunget til å forholde meg til en identiet som egentlig ikke er min. Dette synes jeg er veldig slitsomt. Det blir forvirrende når andre forholder seg til den de tror er meg. Jeg er en "liksom-person" en "fake".

Du er altså usikker på din identitet?

Det er kanskje noe annet enn dissosiasjon?

Jeg har også hatt det slik tidligere,de skrev blandt diagnosene "identitet usikkerhet". En må vel finne ut av hvem man er,og hva man står for. Blir du veldig påvirket av ting rundt deg,at du på en måte går i ett med det som skjer?

Har du ptsd diagnose?

Kan bli for mange symptomer å forholde seg til,det blir fort forvirrende. Ikke lett å finne ut av ting selv iallefall,når ikke psykiatrien klarer det en gang. Men jeg er ute av det systemet nå,prøver å finne meg selv,være den jeg er ment for å være. Stort sett går det ganske greit :-)

Vil på en måte gi slipp på diagnoser,og tanker om symptomer..så leser jeg her,hehe :-D

Smart!

Håper det går deg vel :-)

[Gjest J31!]

Da er det sikkert dissosiasjon da,men det skjer ikke bare når jeg tenker/snakker om vanskelige ting,men det var det de trodde. Det skjer fremdeles i samtaler med folk,de reagerer litt..sier navnet mitt,spør hva jeg tenker på. Men jeg tenker ikke på noe spesielt,flere har sagt tidligere "Hun er bare slik hun". Så jeg lurer på hvordan det ser ut for andre,og om det er noe vi kan gjøre for å unngå det. Vet du om det er det?

Ok. Jeg har ikke lagt så mye merke til det i det siste, hva gjelder meg selv. Jeg har heller ikke fått tilbake meldinger på noe. Men jeg er jo veldig "flink" til å skjule det..

Hvor lenge er du "borte" når det skjer?

Jeg vet ikke hva det er å gjøre med det. Har du lagt merke til når det skjer, dvs i hvilke situasjoner?

[Melba1365380968]

Hei, jeg vil anbefale deg å lese i boken "Dissosiasjon og relasjonstraumer", der står det masse forklarende om dissosiasjon og behandlingen av det.

Jeg dissosierte masse, både i kropp, hukommelse, følelser etc, og slet voldsomt mye med dette. Jeg har fått masse langvarig (3,5 år), målrettet behandling, og er nå på bedringens vei! Behandlingen har rettet seg mot å kjenne hva som skjer i kroppen når jeg blir minnet på traumene, hva som skjer i følelsene, og hovedfokus er alltid: her og nå. Vi har brukt mange forskjellige teknikker, inkl EMDR og affektbevissthet.

Håper du også kan få hjelp!

[Gjest Istapp]

Ok. Jeg har ikke lagt så mye merke til det i det siste, hva gjelder meg selv. Jeg har heller ikke fått tilbake meldinger på noe. Men jeg er jo veldig "flink" til å skjule det..

Hvor lenge er du "borte" når det skjer?

Jeg vet ikke hva det er å gjøre med det. Har du lagt merke til når det skjer, dvs i hvilke situasjoner?

''Hvor lenge er du "borte" når det skjer?

Jeg vet ikke hva det er å gjøre med det. Har du lagt merke til når det skjer, dvs i hvilke situasjoner?''

Vet ikke hvor lenge jeg er "borte",men det er såpass at folk legger merke til det. Prøver å være tilstede,og ikke flyte bort...det er det jeg føler jeg gjør,flyter vekk.

Det skjer hele tiden,og tror det har sjedd hele livet. Når jeg var barn kaldte de det dagdrømming. Fikk ofte kjeft for at jeg dagdrømte på skolen,men jeg var ikke klar over det selv. Klarer ikke stoppe det.

[PieLill]

http://finnkode.kith.no/#|icd10|ICD10SysDel|2613503|flow

mvh

[bibben]

http://finnkode.kith.no/#|icd10|ICD10SysDel|2613503|flow

mvh

Tusen takk PieLill for at du ga meg denne linken. Det var veldig nyttig for meg )

Alt godt,

Mvh

[bibben]

Hei, jeg vil anbefale deg å lese i boken "Dissosiasjon og relasjonstraumer", der står det masse forklarende om dissosiasjon og behandlingen av det.

Jeg dissosierte masse, både i kropp, hukommelse, følelser etc, og slet voldsomt mye med dette. Jeg har fått masse langvarig (3,5 år), målrettet behandling, og er nå på bedringens vei! Behandlingen har rettet seg mot å kjenne hva som skjer i kroppen når jeg blir minnet på traumene, hva som skjer i følelsene, og hovedfokus er alltid: her og nå. Vi har brukt mange forskjellige teknikker, inkl EMDR og affektbevissthet.

Håper du også kan få hjelp!

Hei Melba!

Takk for tipset! Den boken skal jeg jammen spore opp.

Det er godt å lese om andres positive erfaringer, og at det faktisk lar seg gjøre å redusere ubehaget dissosiasjon medfører. Jeg skal forsøke å bli like bra som deg ) Det er i alle fall et mål!

Ha en fin dag )

Mvh

[PieLill]

Tusen takk PieLill for at du ga meg denne linken. Det var veldig nyttig for meg )

Alt godt,

Mvh

Alt godt til deg også!

mvh

[Gjest J31!]

''Hvor lenge er du "borte" når det skjer?

Jeg vet ikke hva det er å gjøre med det. Har du lagt merke til når det skjer, dvs i hvilke situasjoner?''

Vet ikke hvor lenge jeg er "borte",men det er såpass at folk legger merke til det. Prøver å være tilstede,og ikke flyte bort...det er det jeg føler jeg gjør,flyter vekk.

Det skjer hele tiden,og tror det har sjedd hele livet. Når jeg var barn kaldte de det dagdrømming. Fikk ofte kjeft for at jeg dagdrømte på skolen,men jeg var ikke klar over det selv. Klarer ikke stoppe det.

Ok.

Høres ut som du er mye plaget av det.. Har du diskutert tiltak mot det med behandler?

[Gjest Istapp]

Ok.

Høres ut som du er mye plaget av det.. Har du diskutert tiltak mot det med behandler?

Jeg er ikke plaget av det :-)