Når noen føler "jesus". Hva skjer?

[Gjest kahloli]

Jeg ser temaet "ånder", overtro og gudstro er blitt tatt opp her.

Og jeg synes det er interessant å se hvordan individets personlighet preges av deres tro.

Delvis er jeg oppvokst i et kristent miljø, store deler av familien min er pinsevenner, og jeg var i noen tilfeller som barn med på møter. Da var det noen som "talte i tunger". Hva er dette for et fenomen? Er det mellommenneskelige energier?

Også noe annet. Jeg studerte noen år mitt i "bibelbeltet", og halvparten av min klasse var aktive, unge i kristenmiljøet,,typisk "salemfolk". Det som var fellesnevneren for dem var at dem var utadvente, hadde en selvsikker fremtoning og virket generelt glade. Om de var "bedre" mennesket enn oss andre, det tror jeg ikke, men jeg fikk følelsen av at de hadde det bedre enn oss andre, og at alt virket enkelt for dem.

Det var en jente som sa til meg at det å tro på jesus var som å gå rundt å være nyforelsket hele tiden. Og ja- jeg må si at hun hadde en viss sprudlende "glød".

Slike "ting", er det fellesskap, er det en illusjon av tro som skaper glede?

Jeg spør spesielt deg NHD.

Hva er det da? Om det ikke er gud som får dem til å tale i tungen, riste på golvet eller besvime?

[Gjest J31!]

Dette er kanskje ikke det du spør etter. Men jeg har en kristen venninne. De er aktive, er misjonærer i utlandet osv.

For over ti år siden, ble hun rammet av alvorlig sykdom. Fra å være høyst oppegående til å måtte bruke rullestol - ikke alltid, men når hun skal litt lengre enn nærbutikken.

Likevel er hun ved utrolig godt mot. Selv om prognosene for å bli frisk er dårlige, er hun sikker på at hun en dag skal kunne løpe igjen, fullføre utdannelsen osv.

Jeg er iallfall imponert :-)

[Gjest fru krokodille]

Jeg hadde en nær slekting som talte i tunger. Han ba om unnskyldning for å være på denne jorden. Kan ikke se at han hadde et godt liv, han måtte jo be til Jesus og be om unnskyldning for alt han gjorde.

Husker han sa noe postivt om meg en gang og da kom han og ba om unnskyldning mange ganger etterpå. For mye og for lite er det noe som heter...

[hidi, the scorpion]

Jeg hadde en nær slekting som talte i tunger. Han ba om unnskyldning for å være på denne jorden. Kan ikke se at han hadde et godt liv, han måtte jo be til Jesus og be om unnskyldning for alt han gjorde.

Husker han sa noe postivt om meg en gang og da kom han og ba om unnskyldning mange ganger etterpå. For mye og for lite er det noe som heter...

Absolutt;)

Å tale i tunger betyr jo egentlig bare å snakke et annet språk, ikke det babbelet som finnes flere steder.

Tror det finnes mange utrolig flotte kristne mennesker, som strekker seg lenger enn mange andre, og som aldri ber om noe igjen!

Tror selv på Jesus, men er nok av det mindre perfekte slaget;)

[Gjest fru krokodille]

Absolutt;)

Å tale i tunger betyr jo egentlig bare å snakke et annet språk, ikke det babbelet som finnes flere steder.

Tror det finnes mange utrolig flotte kristne mennesker, som strekker seg lenger enn mange andre, og som aldri ber om noe igjen!

Tror selv på Jesus, men er nok av det mindre perfekte slaget;)

Jeg tror dette glir over i sykdom når du tror at du gjør noe galt som du må be om unnskyldning for hele tiden. Den dagen du føler et nærvær av noe som du ikke vet hva det er, eller du føler at noe overstyrer deg og bestemmer hva som er rett og galt.

Alle må få ha sin tro bare det ikke "tipper over." :-)

[hidi, the scorpion]

Jeg tror dette glir over i sykdom når du tror at du gjør noe galt som du må be om unnskyldning for hele tiden. Den dagen du føler et nærvær av noe som du ikke vet hva det er, eller du føler at noe overstyrer deg og bestemmer hva som er rett og galt.

Alle må få ha sin tro bare det ikke "tipper over." :-)

Helt enig;)

Min tro "tipper" ikke over, selv om jeg selvfølgelig har min tro kjær, men ungene mine har fått bestemt selv;) De ble ikke døpt, men kunne velge selv senere i livet, de vet hva jeg tror, og har aldri "preket" for dem, om de ikke har spurt selv!

De har hatt fri tilgang til alle religioner via bokhyllen min;) Jeg ville aldri forsøke å hjernevaske mine barn eller andre...

Og jeg er ikke vokst opp i et kristent hjem;)

[Gjest Istapp]

Jeg kjenner folk i pinsemenigheten,og det som slår meg er at alle er utrolig snille og gode,snille med sine medmennesker uansett hvordan folk er. Og jeg faller for slike folk ;-)

Men de er utrolig opptatt av Jesus,men det er jo en del av det,en STOR del. Hadde en saksbehandler en gang,virkelig et godt menneske Men vi snakket om alt annet enn saken,da gikk det mye i Jesus og Gud,jeg likte det :-) Var godt å bli hørt og trodd,da psykologen mente jeg var på jordet.

[Gjest Istapp]

Jeg tror dette glir over i sykdom når du tror at du gjør noe galt som du må be om unnskyldning for hele tiden. Den dagen du føler et nærvær av noe som du ikke vet hva det er, eller du føler at noe overstyrer deg og bestemmer hva som er rett og galt.

Alle må få ha sin tro bare det ikke "tipper over." :-)

Enig :-)

[serenity777]

Jesus rus, og annen religiøs svada, kommer av ønsketenkning og massesuggesjon. Hadde den kristendommen vært helt nytt i vår moderne værden, ville den ikke blitt noe annet enn en liten sekt. Men pga makthaverne og andre så har feks blasfemi vært ulovlig intil ganske nylig. Kristendommen er risen bak speilet, og en unnskyld for å gå igjennom livet med en "herlighetsrus".

[hidi, the scorpion]

Jesus rus, og annen religiøs svada, kommer av ønsketenkning og massesuggesjon. Hadde den kristendommen vært helt nytt i vår moderne værden, ville den ikke blitt noe annet enn en liten sekt. Men pga makthaverne og andre så har feks blasfemi vært ulovlig intil ganske nylig. Kristendommen er risen bak speilet, og en unnskyld for å gå igjennom livet med en "herlighetsrus".

'' Kristendommen er risen bak speilet, og en unnskyld for å gå igjennom livet med en "herlighetsrus".''

Har aldri følt rus i min kontakt med kristendommen, bare fred...

Men du, med dine aggresjoner, bør finne en annen utvei, enn oss troende;)

[Gjest segunda]

Helt enig;)

Min tro "tipper" ikke over, selv om jeg selvfølgelig har min tro kjær, men ungene mine har fått bestemt selv;) De ble ikke døpt, men kunne velge selv senere i livet, de vet hva jeg tror, og har aldri "preket" for dem, om de ikke har spurt selv!

De har hatt fri tilgang til alle religioner via bokhyllen min;) Jeg ville aldri forsøke å hjernevaske mine barn eller andre...

Og jeg er ikke vokst opp i et kristent hjem;)

Barna mine ble døpt i kirken da de var små. Det har ingenting å gjøre med deres valg senere i livet. Vi fulgte tradisjonene som var og er i vårt samfunn og våre familier. Jeg ville gjort det samme i dag. Mine barn har ikke blitt på noen måte mer uselvstendige av å bli bært til dåpen og av å ha blitt konfirmert før de egentlig var i stand til å ta en selvstendig avgjørelse uavhengig av venner. Den gangen diskuterte vi religioner og livssyn en del som en del av de konfirmasjonsforberedelsene de var med på. Det var ikke i den norske kirken eller pinsemenigheten. De diskuterte bl.a. abort, homofili og narkotika med presten og kom da frem med helt klare meninger om at abort var kvinners valg. De viste ingenting hva jeg mente om det før i fjor da de spurte meg ved en spesiell anledning hva jeg mente og ble positivt overrasket da de fikk vite at jeg hadde kjempet for fri abort i min ungdom. De har helt sikkert blitt preget av mitt livssyn og det skulle bare mangle.

[hidi, the scorpion]

Barna mine ble døpt i kirken da de var små. Det har ingenting å gjøre med deres valg senere i livet. Vi fulgte tradisjonene som var og er i vårt samfunn og våre familier. Jeg ville gjort det samme i dag. Mine barn har ikke blitt på noen måte mer uselvstendige av å bli bært til dåpen og av å ha blitt konfirmert før de egentlig var i stand til å ta en selvstendig avgjørelse uavhengig av venner. Den gangen diskuterte vi religioner og livssyn en del som en del av de konfirmasjonsforberedelsene de var med på. Det var ikke i den norske kirken eller pinsemenigheten. De diskuterte bl.a. abort, homofili og narkotika med presten og kom da frem med helt klare meninger om at abort var kvinners valg. De viste ingenting hva jeg mente om det før i fjor da de spurte meg ved en spesiell anledning hva jeg mente og ble positivt overrasket da de fikk vite at jeg hadde kjempet for fri abort i min ungdom. De har helt sikkert blitt preget av mitt livssyn og det skulle bare mangle.

Jeg kritiserte heller ikke andres valg, segunda...

Jeg er også for fri abort, men ville aldri anbefalt det til noen. Er kun for fordi jeg ikke ønsker å tre min tro over hodet til ikke-troende;)

Klart barna blir preget av oss!

[FGT]

Siden du stiller spørsmål om dette :

"Da var det noen som "talte i tunger". Hva er dette for et fenomen? Er det mellommenneskelige energier"?

Dette er et religiøst fenomen som griper stadig mer om seg. Tungetale ble en gang betraktet som noe som bare forekom blant pinsevenner, men det krysser nå tradisjonelle grenser mellom trossamfunnene og forekommer blant baptister, medlemmer av den episkopale kirke, lutheranere, metodister, presbyterianere og katolikker. Den tilstand en person befinner seg i når han taler i tunger, er blitt beskrevet som ekstase, opphisselse, transelignende og hypnotisk. Noen kaller det til og med en hysterisk opplevelse. Det er mystikk og karisma knyttet til tungetale eller glossolali, som det også kalles.

Cyril G. Williams sier i sin bok Tongues of the Spirit at det kan være «en sammenheng mellom en følelse av å være mislykket og ønsket om å tale i tunger». Han beskriver tungetale som en utløsermekanisme som har «terapeutisk verdi når det gjelder å redusere anspenthet» og å «løse indre konflikter». Frustrasjon i kirkearbeid, følelsesmessige påkjenninger, en mislykket karriere, dødsfall eller sykdom i familien og spente forhold hjemme blir nevnt som faktorer som bidrar til slik ekstatisk tale.

En annen som hadde talt i tunger for første gang, fortalte: «Jeg følte at det brant i hele meg, jeg fikk kuldegysninger, det kom store svetteperler, og jeg skalv og ble svak i lemmene.» Ofte er uvanlig oppførsel som noen finner foruroligende, knyttet til tungetalen. Det fortelles for eksempel om «en jente som nesten ble kvalt av sitt eget spytt da hun strakte seg ut på en stol med nakken hvilende mot stolryggen, hælene på gulvet og bena stive». Under et menighetsmøte «slo en mann kollbøtter fra den ene enden av kirken til den andre».

Det andre spørsmålet var :

"Jeg spør spesielt deg NHD. Hva er det da? Om det ikke er gud som får dem til å tale i tungen, riste på golvet eller besvime"?

Det er mange krefter i sving om ikke gud skulle stå bak. En kan jo spørre om ekstatisk tale virkelig et tegn på at den hellige ånd er i virksomhet? skaper dette ikke mer forvirring en forståelse ?

Hva kan de lære andre med dette ?

[serenity777]

'' Kristendommen er risen bak speilet, og en unnskyld for å gå igjennom livet med en "herlighetsrus".''

Har aldri følt rus i min kontakt med kristendommen, bare fred...

Men du, med dine aggresjoner, bør finne en annen utvei, enn oss troende;)

Det tror jeg jeg bestemmer selv Hidi,,,, Hvilke saker jeg vil kommentere. Tåler ikke troen din såppass, kan den ikke være særlig sterk.

[Gjest kahloli]

Siden du stiller spørsmål om dette :

"Da var det noen som "talte i tunger". Hva er dette for et fenomen? Er det mellommenneskelige energier"?

Dette er et religiøst fenomen som griper stadig mer om seg. Tungetale ble en gang betraktet som noe som bare forekom blant pinsevenner, men det krysser nå tradisjonelle grenser mellom trossamfunnene og forekommer blant baptister, medlemmer av den episkopale kirke, lutheranere, metodister, presbyterianere og katolikker. Den tilstand en person befinner seg i når han taler i tunger, er blitt beskrevet som ekstase, opphisselse, transelignende og hypnotisk. Noen kaller det til og med en hysterisk opplevelse. Det er mystikk og karisma knyttet til tungetale eller glossolali, som det også kalles.

Cyril G. Williams sier i sin bok Tongues of the Spirit at det kan være «en sammenheng mellom en følelse av å være mislykket og ønsket om å tale i tunger». Han beskriver tungetale som en utløsermekanisme som har «terapeutisk verdi når det gjelder å redusere anspenthet» og å «løse indre konflikter». Frustrasjon i kirkearbeid, følelsesmessige påkjenninger, en mislykket karriere, dødsfall eller sykdom i familien og spente forhold hjemme blir nevnt som faktorer som bidrar til slik ekstatisk tale.

En annen som hadde talt i tunger for første gang, fortalte: «Jeg følte at det brant i hele meg, jeg fikk kuldegysninger, det kom store svetteperler, og jeg skalv og ble svak i lemmene.» Ofte er uvanlig oppførsel som noen finner foruroligende, knyttet til tungetalen. Det fortelles for eksempel om «en jente som nesten ble kvalt av sitt eget spytt da hun strakte seg ut på en stol med nakken hvilende mot stolryggen, hælene på gulvet og bena stive». Under et menighetsmøte «slo en mann kollbøtter fra den ene enden av kirken til den andre».

Det andre spørsmålet var :

"Jeg spør spesielt deg NHD. Hva er det da? Om det ikke er gud som får dem til å tale i tungen, riste på golvet eller besvime"?

Det er mange krefter i sving om ikke gud skulle stå bak. En kan jo spørre om ekstatisk tale virkelig et tegn på at den hellige ånd er i virksomhet? skaper dette ikke mer forvirring en forståelse ?

Hva kan de lære andre med dette ?

Takk for at du svarte på spørsmålene mine!

Nei, det er et mysterium. Ofte blir jo musikk koblet inn i slike "transer" også, og man føler energien fra Gud. Det blir ofte tårer og store følelser i spill.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro. Kanskje det er en form for terapeutisk tilstand man pålegger seg selv ja.

Jeg har en vennine som er kristen og prøvde en periode å finne sin plass i et kristent miljø, men hun klarte ikke å forholde seg til slike "kollektive hysteria". Så jeg feier ikke alle kristne under en kam. Men hennes søster derimot, hadde en opplevelse hvor hun fikk kontakt, og talte i tunger. Dette skal visst nok være englenes språk. Denne søsteren har det litt tungt for tiden, en depresjon som følge av sykdom og andre påkjenninger. Jeg vet ikke om dette har en sammenheng, at hun er litt skjør psykisk sett.

Forvirring kan det kanskje skape ja.

Da det holdt på hadde hun jo en helt spessiell åndelig opplevelse, som betydde mye for henne som kristen, men i etterkant kjenner jeg ikke til at det har gitt henne noe, annet enn kanskje en visshet om at gud/jesus finnes?

Det er uansett interessant. Og litt skremmende, for jeg tror kanskje menneskene blir snytt. At de snyter seg selv. Men jeg vet jo ikke, og det er kanskje heller ikke så viktig, så lenge de opplever noe de TROR er av stor verdi.

[FGT]

Takk for at du svarte på spørsmålene mine!

Nei, det er et mysterium. Ofte blir jo musikk koblet inn i slike "transer" også, og man føler energien fra Gud. Det blir ofte tårer og store følelser i spill.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro. Kanskje det er en form for terapeutisk tilstand man pålegger seg selv ja.

Jeg har en vennine som er kristen og prøvde en periode å finne sin plass i et kristent miljø, men hun klarte ikke å forholde seg til slike "kollektive hysteria". Så jeg feier ikke alle kristne under en kam. Men hennes søster derimot, hadde en opplevelse hvor hun fikk kontakt, og talte i tunger. Dette skal visst nok være englenes språk. Denne søsteren har det litt tungt for tiden, en depresjon som følge av sykdom og andre påkjenninger. Jeg vet ikke om dette har en sammenheng, at hun er litt skjør psykisk sett.

Forvirring kan det kanskje skape ja.

Da det holdt på hadde hun jo en helt spessiell åndelig opplevelse, som betydde mye for henne som kristen, men i etterkant kjenner jeg ikke til at det har gitt henne noe, annet enn kanskje en visshet om at gud/jesus finnes?

Det er uansett interessant. Og litt skremmende, for jeg tror kanskje menneskene blir snytt. At de snyter seg selv. Men jeg vet jo ikke, og det er kanskje heller ikke så viktig, så lenge de opplever noe de TROR er av stor verdi.

Det at ikke din venninne fant seg til rette der, viser jo noe. Jeg vet ikke hva din venninne er i dag, men kanskje var hun mer oppriktig åndelig behov med å ville ha svar på en del spørsmål. Da oppsøker en ikke slike steder, eller en finner fort ut at dette er ikke stedet.

Forvirring er noe som først og fremst ikke kjennertegner sann guds tro, men alle menneskelagde religioner og sekter.

[FGT]

Takk for at du svarte på spørsmålene mine!

Nei, det er et mysterium. Ofte blir jo musikk koblet inn i slike "transer" også, og man føler energien fra Gud. Det blir ofte tårer og store følelser i spill.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro. Kanskje det er en form for terapeutisk tilstand man pålegger seg selv ja.

Jeg har en vennine som er kristen og prøvde en periode å finne sin plass i et kristent miljø, men hun klarte ikke å forholde seg til slike "kollektive hysteria". Så jeg feier ikke alle kristne under en kam. Men hennes søster derimot, hadde en opplevelse hvor hun fikk kontakt, og talte i tunger. Dette skal visst nok være englenes språk. Denne søsteren har det litt tungt for tiden, en depresjon som følge av sykdom og andre påkjenninger. Jeg vet ikke om dette har en sammenheng, at hun er litt skjør psykisk sett.

Forvirring kan det kanskje skape ja.

Da det holdt på hadde hun jo en helt spessiell åndelig opplevelse, som betydde mye for henne som kristen, men i etterkant kjenner jeg ikke til at det har gitt henne noe, annet enn kanskje en visshet om at gud/jesus finnes?

Det er uansett interessant. Og litt skremmende, for jeg tror kanskje menneskene blir snytt. At de snyter seg selv. Men jeg vet jo ikke, og det er kanskje heller ikke så viktig, så lenge de opplever noe de TROR er av stor verdi.

du nevnte også musikk. musikk har stor makt med dette fenomenet. Det blir ofte brukt til å fremkalle en følelsesladet stemning som kan gjør folk lettere påvirket. Jesus bruke aldri sentimental musikk i sin undervisning. Den gang hadde tungetale en viktig hensikt med å spre budskapet fort ut til menneskene på en mirakuløs måte, det de første kristne kunne tale et annet språk. I dag har vi Bibelen.