Plutselig verdifull hvis man vil dø

[Gjest livstrøtt]

Hvorfor er det sånn? Ingen tar kontakt, ingen bryr seg, ingen kan når jeg tar kontakt. Jeg er livredd for å trenge meg på, være til bry, og er derfor ikke pågående når det gjelder kontakt. Jeg er helt fullstendig verdiløs, aksepterer det.

Men hvis jeg ønsker å dø, da skal jeg ikke få lov til det.. hvorfor i all verden er det sånn? menneskeverdet er ukrenkelig - hvis man har lyst til å dø. Så lenge man lever har det null verdi, hvis man vil dø er det grunn til bekymring. Jeg forstår ikke logikken.

[Gjest Leif Juster]

Du er vel verdt like mye hele tiden, det er bare det at så lenge du ikke "strekker deg ut" mot andre, så gjør ikke de det mot deg heller. Men hvis du f.eks. skulle fortelle om selvmordsplaner vil jo dette på en måte være å "strekke seg ut" mot andre - for man trenger jo ikke fortelle om slike planer til noen. Man får oppmerksomhet når man ber om det. Du må bli flinkere til å be om det. :-)

[Gjest livstrøtt]

Du er vel verdt like mye hele tiden, det er bare det at så lenge du ikke "strekker deg ut" mot andre, så gjør ikke de det mot deg heller. Men hvis du f.eks. skulle fortelle om selvmordsplaner vil jo dette på en måte være å "strekke seg ut" mot andre - for man trenger jo ikke fortelle om slike planer til noen. Man får oppmerksomhet når man ber om det. Du må bli flinkere til å be om det. :-)

Jeg har aldri fortalt om selvmordsplaner til noen. Jeg ble dessverre funnet oppi skogen, og "reddet" i siste liten. Ingen hadde forstått at jeg hadde slike planer, og var veldig overrasket. Til tross for at det var svært godt planlagt i lang tid.

[FGT]

Ja en kan lure på det du sier der. Kanskje skaper en så mye dårlig samvittighet i omgivelsene hvis en skulle dø ,at en heller vil at en skal leve.

[Sukk]

Jeg tenker at:

Det er en del ting som kan endre seg. Livet kan by på overraskelser, om du tror at ingen bryr seg, kan det hende at dem ser deg like vel. Deprimerte er ofte inadvente...og folk blir usikker pga det. Prøv å respondere positivt på kontakt fra andre hvis du greier å vise at du faktisk blir glad av det. Noen folk blir redde hvis man ikke responderer. Og de blir redde hvis de ser man sliter... La dem se at du ikke bare er et "vrak" Folk flest orker ikke bli bundet på hender og føtter av folk som sliter... dem vil ikke risikere å bli sittende med alt ansvaret... Hvis man sliter med hodet er det lett å miste oversikten over seg selv... og hvordan man virker inn på andre mennesker... fordi man har ikke alltid like oppegående antenner.. + at man kan bli svært nærtagende.

Har erfart at det finnes en loftstrapp opp fra helvetet..og ikke bare en kjellertrapp ned... Man kan klikke kjempemasse og likevel få det brukbart etterpå. Så ingen vits å gi opp.

[Gjest ritalina]

Om du ikke snakker og forteller at du har det vanskelig, kan ikke folk hvite det heller. Verken psykologer, leger, familie eller venner kan lese tankene dine. Skrik ut jente!

[Gjest savner å bli savnet]

.

Her er et dikt som jeg skrev det en gang for flere år siden:

**********************************************************

Heldig er jeg

hvis jeg blir savnet

den dagen

jeg er død.

***

hilsen meg

som savner

å bli savnet.

****************************************************************

[Gjest mora2]

Man vet ikke hva man har før man er i ferd med å miste det.

*klem*

[Gjest Istapp]

Tror folk er så opptatt med seg og sitt i dag,mange ser ikke andre mennesker. Men når noen dør merker de det en stund,kan bli fullt i kirka selv om ingen var der da personen levde. Da får personen oppmerksomhet,det er jo helt feil men sånn er det.

[Gjest MayLynn]

Det er vel sånn at man må fokusere på å ikke være så opptatt av å få oppmerksomhet. Prøve å være glad i seg selv og å ha det godt med seg selv.

Det er ikke sånn at "alle" går rundt og får så utrolig mye oppmerksomhet hele tiden.