Utroskap på verst tenkelig tidspunkt

[Gjest Deppedepp]

Jeg har vært sammen med min kone i snart 8 år nå, og gift i snart 2 med tre felles barn. Vi har hatt et fantastisk innholdsrikt og "fritt" forhold med stor gjensidig tillit som har gjort at begge har følt seg frie og selvstendige noe mange venner og bekjente har misunnet oss. Vi kan i ettertid se at vi tok på oss for mye, men vi valgte altså å bygge hus paralellt med at jeg gikk skole i samt å få siste barnet midt oppi det hele siden det passet utmerket med permisjon osv. Det uforutsette var at husbyggingen tok lengre tid enn planlagt og noe som skulle ta et og et halvt år nærmet seg to og et halvt. Jeg erfaren håndverker og har bygget hele huset selv på kveldstid etter skolen. Rett før vi endelig skulle flytte inn fant jeg ut at hun hadde opprettet og akkurat avsluttet et seksuellt forhold til en yngre pen, muskuløs men ressurssvak mann, samt hatt "seksuellt ladede" samtaler med mannlige, nye og gamle bekjentskaper.Dette er nå 8 mnd siden, og det hadde da vedvart ca. 3 mnd, mens chattingen hadde foregått nærmere et år. Jeg presset henne til å legge alle kort på bordet, noe hun gjorde. Det som er så fortvilende er at hun ikke ga et eneste signalemang på at noe var galt underveis, vi hadde regelmessig sex og hun utstrålte at hun var like glad i meg som før mens dette pågikk. Jeg valgte å tilgi henne, så vi har vært innom familievernkontoret, psykiatrisk sykepleier(meg) for å bearbeide det som har skjedd, for hun angrer bittert og vil fikse det for en hver pris. Selv om vi kommuniserer svært bra og snakker ofte om problemet, sliter jeg med deperesjon og fortvilelse over å sjalusien og misstilliten dette har skapt. Hun har gitt meg adgang til facebook, msn og andre kanaler hun har benyttet for å gjenreise tilliten, men det sitter en slik dyp uro av at det skal kunne skje igjen som er ulidelig og destruktiv for hverdagen vår. Vi har heldigvis skånet barn, familie, venner slik at ingen broer er brutt. Jeg vil omtale meg selv som oppegående og objektiv, og jeg har en viss forståelse for at slikt kan skje når jeg nesten har fraværende store deler av døgnet i så lang tid, men fornuften min biter ikke på sjalusien og usikkerheten selv om jeg virkelig ser hvor hardt min kone prøver å gjenreise tilliten. Hva kan jeg gjøre??

[skatten]

det vil ta tid, kanskje til og med lang tid, å få det vonde til å gro... bruk tiden, viljen og holdt ut !

[Gjest sjøstjerna]

Ja, hun misbrukte din tillitt.

Nå gjør hun alt hun kan for å gjenoppbygge den, fordi det eneste hun ønsker er å få ny sjanse med Deg - som er hennes mann. Hun gir deg tilgang til alle "private " arenaer som msn, facebook etc, slik at du selv kan "kontrollere" hennes begevelser.

Allikevel er du usikker. Du ønsker å ha forholdet, men din sjalusi river, og tvinger deg til kjedelige tanker.

Så utrolig bra at du selv er bevisst det da! Din kone er heldig. Du _vil_ tilgi og gjør ditt for å få det til. Du strever med sjalusi- men du _vil_ tllgi- fordi du vil fortsette være med din frue. Hun er heldig. Du høres ut til å være en flott mann. Sikkert det hun har oppdaget- og derfor forsøker hun vinne deg og din tillitt tilbake.

Hva kan du gjøre? Ta tiden til hjelp. Hun kan egentlig ikke gjøre særlig mer enn hun gjør nå. Hun viser deg alt. Og allikevel er du usikker.

Kanskje du hver dag kan forsøke forklare deg selv at hun faktisk har valgt deg? Kanskje kan du "begrave" sjalusien når den kommer? Arrester tanken, og "begrav" den. Fortell deg selv at hun satser på deg. Og du skal satse på henne. Fortell deg selv at sjalusien er en unødvendig tanke- som i verste fall kan ødelegge for forholdet deres.

Hun har misbrukt din tillitt, men forsøker å gjøre det godt igjen. Hun velger _deg_. Hun angrer og har gitt deg tilgang til all informasjon som forteller hva hun driver med. Hun vil ha deg. Hun forsøker vinne din tillitt tilbake.

Heldigvis så er du en Mann som forsøker tilgi. Du forsøker kvele sjalusein din. Og lykkes du- så har dere begge vunnet.

Lykke til. :-)

[Sør]

Hei,

Du skriver: "Det som er så fortvilende er at hun ikke ga et eneste signalemang på at noe var galt underveis, vi hadde regelmessig sex og hun utstrålte at hun var like glad i meg som før mens dette pågikk."

Bare en liten kommentar til dette: det er at ikke nødvendigvis slik at hun elsker deg mindre, eller er mindre glad i deg, fordi hun er/har vært glad eller elsket en annen. Hun kan godt snakke sant hvis hun sier at hun elsker (og har elsket) deg like mye.

Med vennlig hilsen