Forklaringer, bortforklaringer, løgner.

[Gjest Castrol]

Jeg er helt enig med deg, og synes du har et godt poeng. De fleste har det også så travelt i dag, at det er nok ganske stor forståelse for at man ikke kan være med på alt. Så får man heller slenge på et: Men spør gjerne en annen gang(hvis man mener det).

[PieLill]

Dette var en interessant tråd!

Jeg føler som regel at jeg bør gi en grunn for å ikke takke ja til en invitasjon - men en burde bli flinkere, som du sier, å bare si "Nei takk, det passer ikke" - uten å oppgi grunn.

Men dersom jeg sier nei fordi jeg ikke har lyst, føler jeg at jeg lyver - og jeg er en elendig løgner, og får da dårlig samvittighet.

Neida, du lyver ikke.

Det passer ikke dine preferanser!

;-)

Om noen ber meg med på en kinofilm jeg ikke ønsker å se, sier jeg gjerne at jeg gjerne tar en kinotur en annen gang, men at akkurat den filmen ikke er i min gate.

mvh

[PieLill]

Men jeg tror kanskje at jeg ville tolket alle dine avslag som en avvisning. Hvis jeg hadde invitert på middag og bare fått ett "Nei takk", så hadde jeg oppfattet at man ikke hadde lyst, og da hadde jeg ikke invitert igjen. Det er jo helt greit hvis du faktisk ikke hadde lyst, men hvis det var fordi du ikke kunne så blir jo det også feil.

Om det er et spørsmål om tidspunkt, kan jeg selvsagt gi uttrykk for det på en hyggelig måte.

Det er mange måter å gjøre et 'nei takk' hyggelig og imøtekommende uten at man legger ut timeplanen for de neste 5 ukene.

Om jeg er høflig og du velger å føle deg avvist, blir det ditt valg. Kanskje du hadde følt deg ennå mer avvist om du visste at jeg skulle i middag til en felles venninne...

Har jeg ingen ønsker om å besøke deg, vil du før eller siden føle deg avvist. For du vil merke at jeg alltid har en unnskyldning. Og at de blir tynnere for hver gang.

mvh

[Gjest Elextra]

Egentlig enig med deg, men hender ikke så sjelden jeg drar en hvit løgn i stedet for å si at vi evt. ikke har lyst til å være med på noe vi blir invitert på. Føles bedre å si det ikke passer enn at jeg/vi ikke har lyst.

[PieLill]

Egentlig enig med deg, men hender ikke så sjelden jeg drar en hvit løgn i stedet for å si at vi evt. ikke har lyst til å være med på noe vi blir invitert på. Føles bedre å si det ikke passer enn at jeg/vi ikke har lyst.

Det er jo helt greit å si at det ikke passer. At det det ikke passer er dine preferanser, er lov å holde for seg selv.

Det er når man begynner å dikte utbroderinger om hvorfor det ikke passer, det blir dumt.

Å si at du ikke er lyst er også å begrunne. Og en begrunnelse man i mange tilfeller med hell kan holde for seg selv.

mvh

[PieLill]

Da ser det ut til at vi er ganske enig da:-)

Kjekt det.

;-)

mvh

[Gjest mora2]

Hender jeg også tar en hvit løgn overfor et spesielt menneske. Fordi jeg ikke orker noe drama... Og h*n tåler ikke høre sannheten.

:0)

[PieLill]

Hender jeg også tar en hvit løgn overfor et spesielt menneske. Fordi jeg ikke orker noe drama... Og h*n tåler ikke høre sannheten.

:0)

Enkelte personer kan man gjøre klokt i å tilpasse seg til, ja.

Nå er mitt hovedpoeng at man stort sett bare kan droppe hele forklaringen i stedet for å koke sammen tullet bortforklaringer.

Altså et høflig passer-ikke/kan-ikke budskap uten videre begrunnelse for hvorfor man det ikke passer eller man ikke kan. Man trenger ikke redegjøre i detalj for aktivitetene i 5 uker fremover eller tante Tildas dårlige knær og behov for hjelp.

mvh

[Attekattenoa]

Om det er et spørsmål om tidspunkt, kan jeg selvsagt gi uttrykk for det på en hyggelig måte.

Det er mange måter å gjøre et 'nei takk' hyggelig og imøtekommende uten at man legger ut timeplanen for de neste 5 ukene.

Om jeg er høflig og du velger å føle deg avvist, blir det ditt valg. Kanskje du hadde følt deg ennå mer avvist om du visste at jeg skulle i middag til en felles venninne...

Har jeg ingen ønsker om å besøke deg, vil du før eller siden føle deg avvist. For du vil merke at jeg alltid har en unnskyldning. Og at de blir tynnere for hver gang.

mvh

''Om det er et spørsmål om tidspunkt, kan jeg selvsagt gi uttrykk for det på en hyggelig måte.

Det er mange måter å gjøre et 'nei takk' hyggelig og imøtekommende uten at man legger ut timeplanen for de neste 5 ukene.''

Er enig i prinsippe om å dempe bortforklaringene. Synes bare det er unødvendig å alltid svare avvisende fordi man ikke skal forstå det når man faktisk er avvisende.

''Om jeg er høflig og du velger å føle deg avvist, blir det ditt valg.''

Å si at det er mitt valg å føle meg avvist er en litt underlig måte å se det på synes jeg. Når jeg kommuniserer med andre er jeg intressert i at de skal oppfatte det jeg formidler slik det var ment fra min side. Jeg ville derfor ikke svart en invitasjon som jeg var lei meg for at jeg ikke kunne takket ja til (og spesielt hvis jeg trodde det var viktig for innbyder) på samme måte som jeg ville svart en invitasjon jeg valgte å ikke prioritere.

''Kanskje du hadde følt deg ennå mer avvist om du visste at jeg skulle i middag til en felles venninne...''

Slett ikke, Det hadde ikke blitt mye sosial omgang hvis man følte at man ikke kunne invitere på en kaffe uten å inkludere alle felles venner.

''Har jeg ingen ønsker om å besøke deg, vil du før eller siden føle deg avvist. For du vil merke at jeg alltid har en unnskyldning. Og at de blir tynnere for hver gang.''

I disse tilfellene er kort og greit avslag (som du foreslår) det beste. Er helt enig i at mange dårlige bortforklaringer ikke har noe for seg. Da kan en ta hintet ganske raskt.

Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt her, men kort fortalt er jeg het enig i at lange dårlige bortforklaringer er en uting. Da bør man heller være kort og ærlig. Men jeg ser ikke poenget med å svare unødvendig kort når man får en invitasjon man er velidg glad for, men som man dessverre ikke har mulighet til å takke ja til.

Jeg selv har ikke problemer med å svare "Takk for invitasjonen til festen, men vi kan dessverre ikke komme. Det er litt for mye akkurat nå." Jeg trenger ikke utbrodere mer enn det. Men er jeg invitert i bryllup, bursdag eller lignende ville terskelen for å ikke takke ja vært mye høyere, og da ville jeg også videreformidlet dette.

[Gjest mora2]

Enkelte personer kan man gjøre klokt i å tilpasse seg til, ja.

Nå er mitt hovedpoeng at man stort sett bare kan droppe hele forklaringen i stedet for å koke sammen tullet bortforklaringer.

Altså et høflig passer-ikke/kan-ikke budskap uten videre begrunnelse for hvorfor man det ikke passer eller man ikke kan. Man trenger ikke redegjøre i detalj for aktivitetene i 5 uker fremover eller tante Tildas dårlige knær og behov for hjelp.

mvh

Joda, men det er ikke alle som er fornøyde med et slikt svar...

De spør gjerne, og nesten krever en gyldig grunn.

:0)

[PieLill]

Joda, men det er ikke alle som er fornøyde med et slikt svar...

De spør gjerne, og nesten krever en gyldig grunn.

:0)

Av meg får de ikke slike utlegninger. Spesielt ikke om de krever det.

Og en slik ransakende pågåendhet er vel ikke det mest motiverende for meg...

mvh

[PieLill]

''Om det er et spørsmål om tidspunkt, kan jeg selvsagt gi uttrykk for det på en hyggelig måte.

Det er mange måter å gjøre et 'nei takk' hyggelig og imøtekommende uten at man legger ut timeplanen for de neste 5 ukene.''

Er enig i prinsippe om å dempe bortforklaringene. Synes bare det er unødvendig å alltid svare avvisende fordi man ikke skal forstå det når man faktisk er avvisende.

''Om jeg er høflig og du velger å føle deg avvist, blir det ditt valg.''

Å si at det er mitt valg å føle meg avvist er en litt underlig måte å se det på synes jeg. Når jeg kommuniserer med andre er jeg intressert i at de skal oppfatte det jeg formidler slik det var ment fra min side. Jeg ville derfor ikke svart en invitasjon som jeg var lei meg for at jeg ikke kunne takket ja til (og spesielt hvis jeg trodde det var viktig for innbyder) på samme måte som jeg ville svart en invitasjon jeg valgte å ikke prioritere.

''Kanskje du hadde følt deg ennå mer avvist om du visste at jeg skulle i middag til en felles venninne...''

Slett ikke, Det hadde ikke blitt mye sosial omgang hvis man følte at man ikke kunne invitere på en kaffe uten å inkludere alle felles venner.

''Har jeg ingen ønsker om å besøke deg, vil du før eller siden føle deg avvist. For du vil merke at jeg alltid har en unnskyldning. Og at de blir tynnere for hver gang.''

I disse tilfellene er kort og greit avslag (som du foreslår) det beste. Er helt enig i at mange dårlige bortforklaringer ikke har noe for seg. Da kan en ta hintet ganske raskt.

Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt her, men kort fortalt er jeg het enig i at lange dårlige bortforklaringer er en uting. Da bør man heller være kort og ærlig. Men jeg ser ikke poenget med å svare unødvendig kort når man får en invitasjon man er velidg glad for, men som man dessverre ikke har mulighet til å takke ja til.

Jeg selv har ikke problemer med å svare "Takk for invitasjonen til festen, men vi kan dessverre ikke komme. Det er litt for mye akkurat nå." Jeg trenger ikke utbrodere mer enn det. Men er jeg invitert i bryllup, bursdag eller lignende ville terskelen for å ikke takke ja vært mye høyere, og da ville jeg også videreformidlet dette.

''Er enig i prinsippe om å dempe bortforklaringene. Synes bare det er unødvendig å alltid svare avvisende fordi man ikke skal forstå det når man faktisk er avvisende.''

Jeg har egentlig ikke sagt noe om lengden på et neitakk. Det kan låte som "Det hadde vært veldig hyggelig, men de neste ukene er det ikke mulig for meg å skivse det inn. Kanskje vi kan få det til en annen gang."

Poenget for meg er at det er tøysete å gi en detaljert beskrivelse av alle kolliderende aktiviteter. Særlig når man begynner med fri diktning. Går ikke / passer ikke er spesifikt nok. Vi trenger da ikke kontrollere og overprøve hverandres prioriteringer.

Hva folk synes er en god nok grunn og hva de gidder å føle seg avvist og fornærmet av, er høyst varierende. Derfor er det like greit å la være å spesifisere. Spesifiserer man vanligvis, får man et problem det øyeblikket man ikke har en "unnskyldning" som er god nok for den man skal unnskylde seg overfor. Så blir det alskens tullball med å dikte tåpelige løgner.

Med mindre det er en veldig spesiell anledning til en person som står en veldig nær, skylder man ingen detaljert forklaringer for å takke nei.

mvh

[Gjest Elextra]

Joda, men det er ikke alle som er fornøyde med et slikt svar...

De spør gjerne, og nesten krever en gyldig grunn.

:0)

''Joda, men det er ikke alle som er fornøyde med et slikt svar... De spør gjerne, og nesten krever en gyldig grunn.''

Ja, slike kjenner jeg også, og da blir det fort en hvit/lysegrå løgn.

[Attekattenoa]

''Er enig i prinsippe om å dempe bortforklaringene. Synes bare det er unødvendig å alltid svare avvisende fordi man ikke skal forstå det når man faktisk er avvisende.''

Jeg har egentlig ikke sagt noe om lengden på et neitakk. Det kan låte som "Det hadde vært veldig hyggelig, men de neste ukene er det ikke mulig for meg å skivse det inn. Kanskje vi kan få det til en annen gang."

Poenget for meg er at det er tøysete å gi en detaljert beskrivelse av alle kolliderende aktiviteter. Særlig når man begynner med fri diktning. Går ikke / passer ikke er spesifikt nok. Vi trenger da ikke kontrollere og overprøve hverandres prioriteringer.

Hva folk synes er en god nok grunn og hva de gidder å føle seg avvist og fornærmet av, er høyst varierende. Derfor er det like greit å la være å spesifisere. Spesifiserer man vanligvis, får man et problem det øyeblikket man ikke har en "unnskyldning" som er god nok for den man skal unnskylde seg overfor. Så blir det alskens tullball med å dikte tåpelige løgner.

Med mindre det er en veldig spesiell anledning til en person som står en veldig nær, skylder man ingen detaljert forklaringer for å takke nei.

mvh

''Om jeg alltid tar en variant av "Takk, men det passer dessverre ikke." vil ingen merke forskjellen på velbegrunnet og gidder ikke!''

Jeg vil ikke at mine venner skal tro at jeg ikke gidder hvis det ikke er tilfelle. Derfor vil jeg heller ikke svar på samme måte uansett hva som er grunnen til at jeg ikke takker ja til en invitasjon. Det betyr ikke at jeg må komme med lange utredninger hvis jeg faktisk ikke gidder.

Nå opplever jeg heller ikke at folk forlanger ekstraordinært gode unnskyldninger for å takke nei til en invitasjon. Du nevner f.eks. en invitasjon til Kino tidligere i tråden. Vil jeg ikke se den filmen er det vel bare å si det. Orker jeg ikke reise meg av sofaen er vel det også god nok grunn. Gidder verken finne på andre unskyldninger eller svare kryptisk av den grunn.

[PieLill]

''Om jeg alltid tar en variant av "Takk, men det passer dessverre ikke." vil ingen merke forskjellen på velbegrunnet og gidder ikke!''

Jeg vil ikke at mine venner skal tro at jeg ikke gidder hvis det ikke er tilfelle. Derfor vil jeg heller ikke svar på samme måte uansett hva som er grunnen til at jeg ikke takker ja til en invitasjon. Det betyr ikke at jeg må komme med lange utredninger hvis jeg faktisk ikke gidder.

Nå opplever jeg heller ikke at folk forlanger ekstraordinært gode unnskyldninger for å takke nei til en invitasjon. Du nevner f.eks. en invitasjon til Kino tidligere i tråden. Vil jeg ikke se den filmen er det vel bare å si det. Orker jeg ikke reise meg av sofaen er vel det også god nok grunn. Gidder verken finne på andre unskyldninger eller svare kryptisk av den grunn.

Man kan finne hele tråder f.eks. her på DOL som omhandler hvilken løgn man skal finne på for å ha gyldig grunn til ikke å være med på noe.

Jeg stoler såpass på vennene mine at jeg ikke har behov for spesifiserte grunner til at de ikke ønsker å være med på noe jeg inviterer til. Og jeg forventer at mine venner stoler på meg på samme måte. Tolker de en ikkespesifisert forklaring som at jeg ikke bryr meg, er det deres valg.

Trangen til å ønske full anerkjennelse for egne valg eller overprøve andres valg er en norsk sykdom.

mvh

[Attekattenoa]

Man kan finne hele tråder f.eks. her på DOL som omhandler hvilken løgn man skal finne på for å ha gyldig grunn til ikke å være med på noe.

Jeg stoler såpass på vennene mine at jeg ikke har behov for spesifiserte grunner til at de ikke ønsker å være med på noe jeg inviterer til. Og jeg forventer at mine venner stoler på meg på samme måte. Tolker de en ikkespesifisert forklaring som at jeg ikke bryr meg, er det deres valg.

Trangen til å ønske full anerkjennelse for egne valg eller overprøve andres valg er en norsk sykdom.

mvh

''Man kan finne hele tråder f.eks. her på DOL som omhandler hvilken løgn man skal finne på for å ha gyldig grunn til ikke å være med på noe.''

Jeg forsvarer IKKE at man skal finne på alle mulige løgner.

''Jeg stoler såpass på vennene mine at jeg ikke har behov for spesifiserte grunner til at de ikke ønsker å være med på noe jeg inviterer til. Og jeg forventer at mine venner stoler på meg på samme måte. Tolker de en ikkespesifisert forklaring som at jeg ikke bryr meg, er det deres valg.''

Jeg respekterer vennene mine såpass at jeg aksepterer deres prioriteringer, Jeg opplever også at de respekterer mine prioriteringer,så jeg slipper å komme opp men fiktive grunner for mine valg. De har verken krav eller behov for å vite mine gøremål i detalj, men jeg ser ikke poenget med å bevisst skulle holde tilbake grunnene til at jeg ikke kan delta på noe.

''Trangen til å ønske full anerkjennelse for egne valg eller overprøve andres valg er en norsk sykdom.''

Mener du at det er det jeg har behov for når jeg gir en forklaring på hvorfor jeg ikke kan delta på noe? Jeg ser det mer som å ha ett åpen og ærlig forhold til de jeg omgås, uten behov for å bortforklare mine prioriteringer.

[PieLill]

''Man kan finne hele tråder f.eks. her på DOL som omhandler hvilken løgn man skal finne på for å ha gyldig grunn til ikke å være med på noe.''

Jeg forsvarer IKKE at man skal finne på alle mulige løgner.

''Jeg stoler såpass på vennene mine at jeg ikke har behov for spesifiserte grunner til at de ikke ønsker å være med på noe jeg inviterer til. Og jeg forventer at mine venner stoler på meg på samme måte. Tolker de en ikkespesifisert forklaring som at jeg ikke bryr meg, er det deres valg.''

Jeg respekterer vennene mine såpass at jeg aksepterer deres prioriteringer, Jeg opplever også at de respekterer mine prioriteringer,så jeg slipper å komme opp men fiktive grunner for mine valg. De har verken krav eller behov for å vite mine gøremål i detalj, men jeg ser ikke poenget med å bevisst skulle holde tilbake grunnene til at jeg ikke kan delta på noe.

''Trangen til å ønske full anerkjennelse for egne valg eller overprøve andres valg er en norsk sykdom.''

Mener du at det er det jeg har behov for når jeg gir en forklaring på hvorfor jeg ikke kan delta på noe? Jeg ser det mer som å ha ett åpen og ærlig forhold til de jeg omgås, uten behov for å bortforklare mine prioriteringer.

Det er det at alt skal forklares som i sin tur fører til hele styret med bortforklaringer og løgner.

mvh

[Attekattenoa]

Det er det at alt skal forklares som i sin tur fører til hele styret med bortforklaringer og løgner.

mvh

Da vil jeg svare: Ærlighet og åpenhet skaper forståelse. Tåkelegging gjør det motsatte.

Jeg opplever at vi er enige om målet. Dvs. unngå å måtte produsere bortforklaringer og løgner for å takke nei til noe man ikke ønsker å prioritere. Vi er bare litt uenige om fremgangsmåten.

[Gjest velger mitt eget liv]

Er så enig. En trenger ikke begrunne.

Jeg orker f.eks ikke å kaste bort fantastiske helger om våren på å gå i konfirmasjoner og bursdager.

[PieLill]

Da vil jeg svare: Ærlighet og åpenhet skaper forståelse. Tåkelegging gjør det motsatte.

Jeg opplever at vi er enige om målet. Dvs. unngå å måtte produsere bortforklaringer og løgner for å takke nei til noe man ikke ønsker å prioritere. Vi er bare litt uenige om fremgangsmåten.

Jeg foretrekker i det store og hele en nokså privat linje.

Det som ikke angår den jeg forholder meg til i øyeblikket, trenger jeg ikke snakke om.

Synes det er greit å begrense antallet ting å diskutere hva mine private valg angår.

mvh