skyldes anoreksi en synsforstyrrelse?

[Gjest en venninne]

Har vært inne på noen pro-ana nettsider som hyller anoreksien. Der ser jeg bilder av kvinner som er så tynne at de likner på fanger i en konsentrasjonsleir. Hvordan er det mulig å synes de er vakre? Hvordan kan man ha de som ideal? Og hvordan kan de se seg selv i speilet når de veier 30 kg og 1,70 høy og fremdeles se en tykk person i speilet? Er det noe galt med synet?

[Gjest togli]

Det er ikke noe galt med synet, men virkeligheten blir forskrudd pga psyken (tror jeg?).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er ikke en synsforstyrrelse.

Forstyrrelsen sitter inne i hodet og går på fortolkningen av de bilder en ser.

[Gjest en venninne]

Nei, det er ikke en synsforstyrrelse.

Forstyrrelsen sitter inne i hodet og går på fortolkningen av de bilder en ser.

men viser forstyrrelsen seg ved andre bilder enn kropper? og er de visuspatiale ferdighetene normale?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

men viser forstyrrelsen seg ved andre bilder enn kropper? og er de visuspatiale ferdighetene normale?

Det viser seg ikke på kropper generelt, de er stort sett knyttet til egen kropp. Anorektikere har oftest et normalt syn ift andre anorektikere.

De som er ("eliten") på det nevnte nettstedet har nok mer enn kun anorexi.

[frosken]

Det viser seg ikke på kropper generelt, de er stort sett knyttet til egen kropp. Anorektikere har oftest et normalt syn ift andre anorektikere.

De som er ("eliten") på det nevnte nettstedet har nok mer enn kun anorexi.

Hvor ofte finner en anoreksi i kombinasjon med ulike former for personlighetsforstyrrelser?

Fra tid til annen synes jeg å se en variant av spisevegring som fungerer som utagering på linje med annen utagering.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvor ofte finner en anoreksi i kombinasjon med ulike former for personlighetsforstyrrelser?

Fra tid til annen synes jeg å se en variant av spisevegring som fungerer som utagering på linje med annen utagering.

Jeg har lest tall på ca 40%.

Men/og også her er personer med kombinasjonen "normalfordelt" mhp psykopatologi. Alle sykdommer har sine klare "verstinger". Denne gruppen skiller seg dog fra de fleste andre diagnosegrupper ved at det synes å finnes klare innslag av konkurranse, og at verstingene blir sett opp til og får status.

[Gjest en venninne]

Jeg har lest tall på ca 40%.

Men/og også her er personer med kombinasjonen "normalfordelt" mhp psykopatologi. Alle sykdommer har sine klare "verstinger". Denne gruppen skiller seg dog fra de fleste andre diagnosegrupper ved at det synes å finnes klare innslag av konkurranse, og at verstingene blir sett opp til og får status.

men er det helt utenkelig at anoreksien i seg selv kan skape slike personlighetstrekke som du nevner? kan hjernen reagere og endre seg ved lite næringstilførsel? har disse menneskene hatt disse trekkene før de ble anorektikere også?

[Gjest MayLynn]

men er det helt utenkelig at anoreksien i seg selv kan skape slike personlighetstrekke som du nevner? kan hjernen reagere og endre seg ved lite næringstilførsel? har disse menneskene hatt disse trekkene før de ble anorektikere også?

Hei - jeg så et svensk program for noen få år siden om akkurat det du nevner. At anorexi ikke er en psykisk sykdom (bare ihvertfall) men noe som (kan) skje ® når man slanker seg. Dette kan også være ufrivillig, feks skjedde det under krigen i konsentrasjonsleier.

Det ble testet ved en gruppe (i utgangspunktet) mennesker som fikk veldig lite mat og derfor tok veldig mye av. Disse menneskene oppførte seg som om de hadde anorexi. De hadde store problemer med å foholde seg til mat etterpå.

[Gjest en venninne]

Hei - jeg så et svensk program for noen få år siden om akkurat det du nevner. At anorexi ikke er en psykisk sykdom (bare ihvertfall) men noe som (kan) skje ® når man slanker seg. Dette kan også være ufrivillig, feks skjedde det under krigen i konsentrasjonsleier.

Det ble testet ved en gruppe (i utgangspunktet) mennesker som fikk veldig lite mat og derfor tok veldig mye av. Disse menneskene oppførte seg som om de hadde anorexi. De hadde store problemer med å foholde seg til mat etterpå.

ja det er et behandlingstilbud i Sverige i Stockholm som baserer seg på den tanken, at spiseforstyrrelser ikke er en psykisk sykdom men inntreffer som et resultat av slankeprosessen, og at det kan kureres ved å lære dem å spise riktig.. Jeg har vanskelig for å tro på at det skulle gjelde majoriteten med spiseforstyrrelser. Det er jo som oftest en grunn til at ungdom vil slanke seg, ofte har de gått igjennom vanskelig ting på forhånd, spiseforstyrrelser kan fungere som et slags språk for det de ikke kan uttrykke.

Men når det stedet mener at spiseforstyrrelser ikke har noen psykisk årsak så sparer de i hvertfall mange utgifter til psykologer og psykiatere, og kan ansette miljøarbeidere istedet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei - jeg så et svensk program for noen få år siden om akkurat det du nevner. At anorexi ikke er en psykisk sykdom (bare ihvertfall) men noe som (kan) skje ® når man slanker seg. Dette kan også være ufrivillig, feks skjedde det under krigen i konsentrasjonsleier.

Det ble testet ved en gruppe (i utgangspunktet) mennesker som fikk veldig lite mat og derfor tok veldig mye av. Disse menneskene oppførte seg som om de hadde anorexi. De hadde store problemer med å foholde seg til mat etterpå.

Det er korrekt at sulting i seg selv kan fremkalle og vedlikeholde anorexi. Det er derfor en særdeles viktig del av behandlingen å fjerne sykelig undervekt.

Jeg har ansvaret for å tvangsbehandle de alvorligste tilfellene for å gjøre dem i stand til å motta behandling i en spesialenhet for sf.

Vi fokuserer kun på fjerning av sykelig undervekt. Vi driver ingen form for psykologisk behandling ved BMI under 17. Vi har selvsagt også fokus på livskvalitet.

[Gjest en venninne]

Hei - jeg så et svensk program for noen få år siden om akkurat det du nevner. At anorexi ikke er en psykisk sykdom (bare ihvertfall) men noe som (kan) skje ® når man slanker seg. Dette kan også være ufrivillig, feks skjedde det under krigen i konsentrasjonsleier.

Det ble testet ved en gruppe (i utgangspunktet) mennesker som fikk veldig lite mat og derfor tok veldig mye av. Disse menneskene oppførte seg som om de hadde anorexi. De hadde store problemer med å foholde seg til mat etterpå.

enjoy:)

[Gjest MayLynn]

ja det er et behandlingstilbud i Sverige i Stockholm som baserer seg på den tanken, at spiseforstyrrelser ikke er en psykisk sykdom men inntreffer som et resultat av slankeprosessen, og at det kan kureres ved å lære dem å spise riktig.. Jeg har vanskelig for å tro på at det skulle gjelde majoriteten med spiseforstyrrelser. Det er jo som oftest en grunn til at ungdom vil slanke seg, ofte har de gått igjennom vanskelig ting på forhånd, spiseforstyrrelser kan fungere som et slags språk for det de ikke kan uttrykke.

Men når det stedet mener at spiseforstyrrelser ikke har noen psykisk årsak så sparer de i hvertfall mange utgifter til psykologer og psykiatere, og kan ansette miljøarbeidere istedet.

Jeg tror nok at mange som slanker/sulter seg har et lavt selvbilde som muligens er grunnen til at de slanker seg i utgangspunktet. Men når de da HAR slanket seg så opplever de kanskje å få en spiseforstyrrelse "på kjøpet", slankekuren går mye lengre enn de hadde tenkt. Og de får et forstyrret bilde av kroppen - ja - får anorexi feks.

Det er sikkert bra at de får gå til samtale for å ordne opp i det negative selvbildet de hadde i utgangspunktet, men det hjelper kanskje litt at de ikke må tenke at de er psykisk syke i tillegg. Altså at anorexien kommer av slankingen og ikke fordi de er psykisk syke?

[Gjest en venninne]

Jeg tror nok at mange som slanker/sulter seg har et lavt selvbilde som muligens er grunnen til at de slanker seg i utgangspunktet. Men når de da HAR slanket seg så opplever de kanskje å få en spiseforstyrrelse "på kjøpet", slankekuren går mye lengre enn de hadde tenkt. Og de får et forstyrret bilde av kroppen - ja - får anorexi feks.

Det er sikkert bra at de får gå til samtale for å ordne opp i det negative selvbildet de hadde i utgangspunktet, men det hjelper kanskje litt at de ikke må tenke at de er psykisk syke i tillegg. Altså at anorexien kommer av slankingen og ikke fordi de er psykisk syke?

''men det hjelper kanskje litt at de ikke må tenke at de er psykisk syke i tillegg. Altså at anorexien kommer av slankingen og ikke fordi de er psykisk syke?''

Jeg er tilhenger av å kalle en spade for en spade. IKS er også klare på at spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Jeg skal selvfølgelig ikke utelukke at det for noen kan ha andre grunner. Men hvorfor skulle det være så ille å ha en psykisk lidelse? Blir skamfølelsen borte hvis det er noe som er genetisk eller fysisk? skal man ikke bli møtt med samme respekt uansett?

Jeg selv har slitt med psykiske problemer i flere år. Det hadde vært greit om jeg kunne legge alt på min bipolare lidelse og tenke at alt skyldtes feil med hjernen. Men jeg vet også at en stor del av grunnen skyldes at jeg har en veldig dårlig selvfølelse. Det er ikke lett å skulle innrømme det, det er lettere hvis jeg kunne skylde på noe annet. Det betyr ikke at alt jeg sliter med er min egen feil, men må selv ta ansvaret for å få mitt liv på rett kjøl igjen. Bare det å kunne vedkjenne meg at jeg har en dårlig selvfølelse og alt det fører med seg har også hjulpet meg videre.Derfor synes jeg det er viktig å ikke gå rundt grøten når det gjelder spiseforstyrrelser som sannsynligvis har en psykisk årsak.

[Gjest en venninne]

Det er korrekt at sulting i seg selv kan fremkalle og vedlikeholde anorexi. Det er derfor en særdeles viktig del av behandlingen å fjerne sykelig undervekt.

Jeg har ansvaret for å tvangsbehandle de alvorligste tilfellene for å gjøre dem i stand til å motta behandling i en spesialenhet for sf.

Vi fokuserer kun på fjerning av sykelig undervekt. Vi driver ingen form for psykologisk behandling ved BMI under 17. Vi har selvsagt også fokus på livskvalitet.

Det hadde vært interesant å vite om du merket noen forskjell i personligheten deres når de kom opp på et akseptabelt vektnivå?

Og hvordan påvirkes samarbeidet mellom helsepersonell og pasienter når dere bruker tvang? Jeg forstår behovet for å gjøre det, men er de samarbeidsvillige? forstår de alvoret?

[Gjest MayLynn]

''men det hjelper kanskje litt at de ikke må tenke at de er psykisk syke i tillegg. Altså at anorexien kommer av slankingen og ikke fordi de er psykisk syke?''

Jeg er tilhenger av å kalle en spade for en spade. IKS er også klare på at spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Jeg skal selvfølgelig ikke utelukke at det for noen kan ha andre grunner. Men hvorfor skulle det være så ille å ha en psykisk lidelse? Blir skamfølelsen borte hvis det er noe som er genetisk eller fysisk? skal man ikke bli møtt med samme respekt uansett?

Jeg selv har slitt med psykiske problemer i flere år. Det hadde vært greit om jeg kunne legge alt på min bipolare lidelse og tenke at alt skyldtes feil med hjernen. Men jeg vet også at en stor del av grunnen skyldes at jeg har en veldig dårlig selvfølelse. Det er ikke lett å skulle innrømme det, det er lettere hvis jeg kunne skylde på noe annet. Det betyr ikke at alt jeg sliter med er min egen feil, men må selv ta ansvaret for å få mitt liv på rett kjøl igjen. Bare det å kunne vedkjenne meg at jeg har en dårlig selvfølelse og alt det fører med seg har også hjulpet meg videre.Derfor synes jeg det er viktig å ikke gå rundt grøten når det gjelder spiseforstyrrelser som sannsynligvis har en psykisk årsak.

Ja - men det er forskjell på å ha litt lav selvfølelse som gjør at man kanksje vil slanke seg - (og noen slanker seg jo også uten nødvendigvis å ha lav selvfølelse?) og å ha en psykisk lidelse?

Poenget mitt (og med det programmet) var nettopp at anoreksi/bulimi ikke skulle behandles som en psykisk lidelse fordi det var en fysisk sak og noe som skjedde med i utgangspunktet helt psykisk friske mennesker når de i en lang periode ikke fikk nok mat.

[Gjest en venninne]

Ja - men det er forskjell på å ha litt lav selvfølelse som gjør at man kanksje vil slanke seg - (og noen slanker seg jo også uten nødvendigvis å ha lav selvfølelse?) og å ha en psykisk lidelse?

Poenget mitt (og med det programmet) var nettopp at anoreksi/bulimi ikke skulle behandles som en psykisk lidelse fordi det var en fysisk sak og noe som skjedde med i utgangspunktet helt psykisk friske mennesker når de i en lang periode ikke fikk nok mat.

jeg er fullt klar over at en del ting kan skje under en slankeprosess, og at det kan forverre ting. Men jeg har vanskelig for å tro at det for majoriteten bare er å lære seg å spise riktig. Mange har et psykisk problem i utgangspunktet når velger å slanke seg, det vil ikke forsvinne når de lærer seg å spise normalt igjen. Det hadde vært interessant å se statistikken til denne klinikken, hvor mange som ble helt friske etter å ha vært der. For meg virker det litt for enkelt. Derfor blir jeg skeptisk. Forøvrig brukes samme metode med Manometer under måltidene på blant annet Ullevål, de har de samme prinsippene der også.

men jeg er åpen for at det finnes ulike årsaker til spiseforstyrrelser og dermed også ulike veier ut av den.

[Gjest det er vel åpenbart]

Nei, det er ikke en synsforstyrrelse.

Forstyrrelsen sitter inne i hodet og går på fortolkningen av de bilder en ser.

For meg er anorexi åpenbart psykiatrisk sykdom. Det undrer meg veldig at "forskere" mener noe annet.

Anorektikere er jo meget, meget syke i hodene sine. Psykiatrisk syke. Det kommer jo helt tydelig fram blant annet i den linken som nevnes i tråden her. Man ser på disse jentenes adferd at de er psyke.

[Gjest UPF58]

Det er ikke noe galt med synet, men virkeligheten blir forskrudd pga psyken (tror jeg?).

De har nok en type psykist sykdom.Man dør når man ikke får nok mat.Når fett og proteiner fra muskler er brukt opp tar kroppen proteiner fra hjertet.De dør da av hjertefeil med en vekt på 30-40 kg

Jeg våger den påstand at det er farligere å veie 30-40 kg enn 130-140 kg.Jeg er feit og veier 140 kg,men jeg har klart å bli 51 år.

INGEN som veier 40 kg over tid blir 30 år! Da er du under 140 cm høy.Du er da kortvokst eller dverg.Jeg snakker om normal høyde på 140-190 cm.

[Gjest MayLynn]

jeg er fullt klar over at en del ting kan skje under en slankeprosess, og at det kan forverre ting. Men jeg har vanskelig for å tro at det for majoriteten bare er å lære seg å spise riktig. Mange har et psykisk problem i utgangspunktet når velger å slanke seg, det vil ikke forsvinne når de lærer seg å spise normalt igjen. Det hadde vært interessant å se statistikken til denne klinikken, hvor mange som ble helt friske etter å ha vært der. For meg virker det litt for enkelt. Derfor blir jeg skeptisk. Forøvrig brukes samme metode med Manometer under måltidene på blant annet Ullevål, de har de samme prinsippene der også.

men jeg er åpen for at det finnes ulike årsaker til spiseforstyrrelser og dermed også ulike veier ut av den.

Jo men det blir feil motsatt også - har en venninne som hadde bulimi og hun sa at det ble så feil når de kun skulle snakke om hva som foregikk inni hodet hennes. Hun sa at det var forferdelig å ikke ha kontroll, og enda forferdeligere at hun følte seg stemplet som psykisk syk i tillegg til å ha spiseforstyrrelsen. "Hvorfor var det ingen som tok tak i selve spiseproblemet?" spurte hun. Men hun ble frisk til slutt da - heldigvis - men hun følte at det kunne gått mye fortere.