hvordan er det hos dere?

[Gjest sliter med meg selv rett og slett]

Vi var ikke stormende forelsket i hverandre da vi begynte sammen, ei heller hadde vi masse sex og klining i starten.

Hvordan kan vi da finne frem disse tingene nå?

Mannen min har ikke noe særlig til renhold på sine tenner og dette byr meg så imot at det er årevis siden jeg har klart å kline med han. Det er også slutt på kyssing.

Det er et problem at han har slitt med lite reisning, myk penis i flere år. Min tenning daler når han "byr meg en myk pikk". I tillegg er jeg så "unormal" at jeg ikke liker oralsex noe særlig. Han nøler ikke med å fortelle meg hvor unormal jeg er og at alle de andre han har hatt har likt det, ergo er det meg det er noe feil med.

I hverdagen går det bra, men jeg sliter med dette innimellom. Savner nærhet og kos. Savner en stiv pikk (blir litt overrasket over meg selv egentlig).

Jeg drømmer flere ganger i mnd om tidligere flammer/ekser og om gode ting jeg opplever med dem. Tror ikke det har med at jeg savner dem å gjøre, men det er den følelsen av velbehag og romantikk/kåthet som bor i meg som kommer frem. Som om kroppen forsøker å vekke noe jeg har glemt hvordan er.

Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg dratt for lenge siden. Men vi er en familie med flere barn, og jeg føler at jeg ikke bare kan gi opp.

Fins det noen mulighet for at jeg kan finne noen følelser tilbake. Jeg føler selv at det siste av gnist og tro på forholde døde for 8 år siden og hadde vel en form for bearbeiding da.

Hva gjør jeg nå?

[Gjest wonderinggirl]

Dere kan jo inngå et kompromiss: Han begynner å pusse tennene bedre, tygge mer tyggegummi osv, og du begynner å snuse litt på pikken hans, og evt litt mer med tiden....?

[PieLill]

Ut fra det du skriver tror jeg det kan være mulig å finne en variant av det du lengter etter. Selv om det ikke vil bli enkelt.

Men jeg tror dere begge vil trenge proffesjonell hjelp, både hver for dere og sammen. Pass endelig på å finne rådgivere som har lyktes i sine samliv, og ikke de rådgiverne som fortsatt er så forbitret på sine ekser at det eneste de vil gi råd om er hvordan man skal kvitte seg med hverandre.

Han bør vel komme seg til lege også, om han ikke alt har gjort det.

Å fortelle sin kjære hva h*n bør være i dobbeltsenga basert på hvordan man påstår ekser har vært er direkte destruktivt.

Dette dreier seg heller ikke om hva alle andre i hele verden gjør. _Dere_to_ skal ha et sexliv som dere begge kan ha glede av å føle dere vel med. Man kan ikke bygge et samliv på hva dårlige avisartikler påstår er normalt.

Det er ikke så lenge siden munnsex ble sett på som noe abnormt. Så det må være lov å ikke orke det. Liker man det ikke, så liker man det ikke. Lar man seg presse over grensen for det man opplever som kvalmt, vil det kunne ta lang tid å reparere.

Kanskje en start for deg kan være å oppsøke rådgivning for eget vedkommende.

mvh

[PieLill]

Dere kan jo inngå et kompromiss: Han begynner å pusse tennene bedre, tygge mer tyggegummi osv, og du begynner å snuse litt på pikken hans, og evt litt mer med tiden....?

Munnhygiene og hygiene generelt er en selvfølge og et minstekrav. Noe man ikke skulle behøve å be om. Pusse tenner har vi lært fra før vi kan huske.

Det er ikke så lenge siden munnsex ble sett på som noe abnormt. Noen liker det. Andre opplever det direkte motbydelig. Og om de lar seg presse til det, vil det kunne ødelegge sexlivet og i verste fall hele samlivet.

Og skulle bytte en selvfølgelighet som anstendig munnhygiene mot noe man kanskje opplever motbydelig, munnseks, blir absurd.

mvh

[Franzeska]

Munnhygiene og hygiene generelt er en selvfølge og et minstekrav. Noe man ikke skulle behøve å be om. Pusse tenner har vi lært fra før vi kan huske.

Det er ikke så lenge siden munnsex ble sett på som noe abnormt. Noen liker det. Andre opplever det direkte motbydelig. Og om de lar seg presse til det, vil det kunne ødelegge sexlivet og i verste fall hele samlivet.

Og skulle bytte en selvfølgelighet som anstendig munnhygiene mot noe man kanskje opplever motbydelig, munnseks, blir absurd.

mvh

"Det er ikke så lenge siden munnsex ble sett på som noe abnormt."

Dette trodde faktisk jeg også, men har hørt at det var mye mer stuerent enn vi tror.

Hvor lenge siden mener du med "ikke lenge siden"?

Jeg mener det først begynte å bli "stuerent" på 70-tallet. Og det er jo i og for seg lenge siden.

[PieLill]

"Det er ikke så lenge siden munnsex ble sett på som noe abnormt."

Dette trodde faktisk jeg også, men har hørt at det var mye mer stuerent enn vi tror.

Hvor lenge siden mener du med "ikke lenge siden"?

Jeg mener det først begynte å bli "stuerent" på 70-tallet. Og det er jo i og for seg lenge siden.

Jeg vet ikke helt når det begynte å bli stuerent. 70-tallet synes ikke jeg er lenge siden, men det er jo en definisjonssak.

Poenget for meg er at det må være lov å misslike det, og ikke orke å holde på med det. Seksuell frihet er også å ikke gjøre ting man ikke liker. Noen synes det er kvalm og motbydelig å selv skulle holde på med munnsex, og da må de få slippe å presses til det.

mvh

[mrxx]

Jeg tror ikke noe på at det vil bli voldsom fres i senga for dere. Til det er dere for langt unna hverandre. Mulig å få det bedre, men tvilsomt om det vil bli lidenskapelig og bra.

Har du aldri likt munnsex eller er det med han du ikke liker det? Det er i tilfelle en stor forskjell. Jeg skjønner jo godt at du ikke liker å tanken på å ha munnsex med en mann som ikke steller seg skikkelig.

Huff, jeg grøsser når jeg tenker på at han ikke pusser tennene sine skikkelig.

Ellers er det fullt mulig å ha et godt sexliv i flere ti-år, men det kreves endel av begge parter for å få til det. Begge må yte og gi noe tilbake.

[jubalong70]

Hvis dere begge ønsker å få et bedre forhold, vil jeg anbefale time® hos sexolog.