Føler meg uthengt av legen min.

[Gjest mor]

Kjære lege!

Dette er ikke akkurat et medisinsk spørsmål, men viktig for meg uansett!

NHD- på psykiatriforum er bortreist, så jeg spør her.

Har et lite barn. Som har hatt problemer med gjentatte urinveisinfeksjoner. På ultralyd ble det påvist en blære som ikke tømmes helt.

Etter litt "påtrykk" fra meg (og min mann), sendte vår fastlege henvisning til barnepoliklinikken for videre undersøkelse.

Jeg har slitt med psykiske plager endel år. Men jeg får profesjonell hjelp. Er ressurs sterk (har bl.a høyere utdannelse). Og fungerer fint som mor.

Men under undersøkelsen av barnet mitt på barnepoliklinikken fikk jeg tilfeldigvis se henvisningen fra legen vår.

Der sto det skrevet endel om meg!! Jeg ble framstilt som en temmelig psykisk syk person og det var gitt helt feilaktige opplysninger om meg. (Grunnen til at legen vår skrev dette var nok fordi hun mente at det ikke hastet med denne henvisningen, noe som vi foreldre er uenige i.)

Jeg opplever dette som meget krenkende og som et overtramp av legen vår.

Er det virkelig lov å skrive slik i en henvendelse til sykehuset for vårt barn???

- Og ikke minst - Opplysningene som ble gitt om meg er _feilaktige_ noe som min psykiater kan bekrefte.

Føler at jeg ønsker å gjøre noe, det er nedverdigende! Det er ikke noe morsomt å tenke på at disse feilaktige opplysningene om meg som mor står i mitt barns journal på barnepoliklinikken.

Har legen her noen kommentarer til situasjonen?

Takknemlig for tilbakemeldining!

ps. Jeg spurte legen på barnepoliklinikken om hun vurderte meg som ei "hysterisk mor". Det gjorde hun ikke svart hun. Videre undersøkelser var berettiget.

[annerledes]

Hei til deg,

jeg er mor til 3 barn, og pga mine psykiske plager så ble også diagnosene i forbindelse med min minste sønns problemer stigmatisert som om det var meg som var problemet. Han fikk bl.a. ikke operasjon for skjeling før han begynte på skolen og også konstatert at han hadde allergi, noe som førte til flere og større problemer pga for sen diagnostisering. I tillegg fikk jeg problemer med skolelege og henvisning til de rette instanser pga dette. Det står i henvisning fra lege at mor mener det, og mor mener ditt, dvs. mor er helt hysterisk og har ikke greie på noe som helst. Dette tror jeg er et problem blant norske leger at de blander problemer med mor/far og barn, desverre i noen tilfeller går det ut over barnet, som også det gjorde mitt tilfelle. Dette virker på meg som den skremmende virkelighetens verden, dvs at dersom det er psykiske problemer i en familie så rammer det absolutt alle!

annerledes.

[Gjest mor]

Hei til deg,

jeg er mor til 3 barn, og pga mine psykiske plager så ble også diagnosene i forbindelse med min minste sønns problemer stigmatisert som om det var meg som var problemet. Han fikk bl.a. ikke operasjon for skjeling før han begynte på skolen og også konstatert at han hadde allergi, noe som førte til flere og større problemer pga for sen diagnostisering. I tillegg fikk jeg problemer med skolelege og henvisning til de rette instanser pga dette. Det står i henvisning fra lege at mor mener det, og mor mener ditt, dvs. mor er helt hysterisk og har ikke greie på noe som helst. Dette tror jeg er et problem blant norske leger at de blander problemer med mor/far og barn, desverre i noen tilfeller går det ut over barnet, som også det gjorde mitt tilfelle. Dette virker på meg som den skremmende virkelighetens verden, dvs at dersom det er psykiske problemer i en familie så rammer det absolutt alle!

annerledes.

Fikk en vond klump i magen når jeg leste innlegget ditt..

Hadde aldri trodd _i min villeste_ fantasi at min lege kunne skrive noe slikt i mitt barns henvisning.. Men som jeg ser er ikke dette unikt. Dessvere...

Først skal man slite med sin psykiske sykdom, ofte skam og mindreverdighets følelse i forbindelse med den..

I tillegg blir man ikke trodd og ikke tatt på alvor når det mest dyrebare, sitt barn trenger hjelp.. I stedenfor blir man møtt med en stigmatisering "psyk og hysterisk mor." Også i helsevesenet..

Vondt-Vondt

Klem til deg annerledes!

[MajaK]

Hei.

Jeg blir rystet over det jeg leser i innlegget ditt. For meg virker det som om denne legen er veldig usikker på sin egen vurderingsevne. Det kan virke som om han vil ha ryggen sin fri ved å la det komme fram at du har psykiske problemer og underforstått er en hysterisk mor som har presset på for å få barnet ditt henvist. På den måten kan han unngå å føle at noen skulle mistenke han for å ha tatt en feil faglig avgjørelse og henvist en pasient uten grunn.

Din psykiske helse har ingenting med ditt barns blæreproblem å gjøre. Jeg er selv sykepleier og har reagert kraftig på alt som blir skrevet i journaler rundt omkring. Heldigvis har rutinene blitt skjerpet inn på min arbeidplass. Når jeg skriver rapport om en pasient, tenker jeg alltid på at pasienten har rett til å lese det jeg skriver, når som helst. Jeg skriver f.eks aldri at kona til pasienten har et alkoholproblem, hvis det ikke vedkommer saken.

Jeg vil råde deg til å ta dette opp med legen som har skrevet henvisningen. Du kan også ta det opp med pasientombudet, som finnes i hvert fylke.

Hold hodet høyt hevet og stå på videre for at barnet ditt skal få den behandlingen han trenger.

vennlig hilsen

[annerledes]

Fikk en vond klump i magen når jeg leste innlegget ditt..

Hadde aldri trodd _i min villeste_ fantasi at min lege kunne skrive noe slikt i mitt barns henvisning.. Men som jeg ser er ikke dette unikt. Dessvere...

Først skal man slite med sin psykiske sykdom, ofte skam og mindreverdighets følelse i forbindelse med den..

I tillegg blir man ikke trodd og ikke tatt på alvor når det mest dyrebare, sitt barn trenger hjelp.. I stedenfor blir man møtt med en stigmatisering "psyk og hysterisk mor." Også i helsevesenet..

Vondt-Vondt

Klem til deg annerledes!

Til mor -

takk for klem og svar. Jeg kan informere om at mine sønner har en annen lege, og dersom de får problemer så tar han deres problemer svært seriøst. Det finnes mange seriøse leger - det gjelder bare å stå på og ikke gi seg for barnas skyld.

Klem tilbake til deg fra -

annerledes.

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Jeg har ikke lest henvisningen og uttaler meg derfor på generelt grunnlag.

Det er iorden at en lege skiller mellom sine egne observasjoner og funn og foreldrenes opplysninger i en henvisning. Det er også akseptabelt at foreldrenes mentale helse nevnes - hvis det er relevant for forståelsen av saken. Framstillingen skal imidlertid være saklig, korrekt og ikke unødig sårende.

Feilaktige opplysninger i en journal kan man få rettet ved at det gjøres en tilføyelse i journalen med korrekt informasjon.

Dersom legen er i tvil om det er nødvendig å henvise barnet, kan han framlegge spørsmålet for poliklinikken og be om råd. Det hender jeg gjør det, hvis jeg er usikker på om jeg har utredet pasientens problem godt nok eller om det er behov for supplerende undersøkelser, rådgivning eller annen behandling i første omgang.

[favn]

I henhold til lov er det innsynsrett i journaler. Pasienter eller ansvarlig pårørende, f.eks. foreldre til mindreårige barn, har krav på kopi av journal. Jeg råder deg til å be om dette med rak rygg. Derved signaliserer du også at du er innforstått med hva legen måtte synse om deg. Du kan også ta dette opp ved anledning og spørre hva i heiteste han mener med å nedtegne noe slikt i forbindelse med urinveisinfeksjoner hos barnet ditt.

For all del: Ikke sitt der og la deg overkjøre av noe slikt. Dette er et overgrep fra legens side. Skift fastlege så snart du kan.